<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konkurransetilsynet varsler gebyr på til sammen 21 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000

Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 får kjempegebyr fra Konkurransetilsynet for samarbeid rundt kjedenes prisjegervirksomhet.

    Publisert 15. des. 2020 kl. 08.53
    Oppdatert 15. des. 2020 klokken 11.24
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 551 ord
    Hovedkontoret til Norgesgruppen på Skøyen i Oslo. Konkurransetilsynet varsler tirsdag påleggelse av milliardgebyrer. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB

    Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, meldte Konkurransetilsynet i en melding tirsdag.

    Tilsynets foreløpige vurdering er at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser. Samarbeidet gjelder prisjegervirksomheten til kjedene, skriver tilsynet.

    – Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i meldingen.

    – Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene.

    Ifølge meldingen fra tilsynet er dets foreløpige vurdering at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. 

    Avviser brudd på konkurranseloven

    Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen Stein Rømmerud har så vidt rukket å sette seg inn i varselet da Finansavisen tok kontakt på tirsdag formiddag, men kunne slå fast at selskapet mener det ikke har brutt loven, og at forbrukerne har tjent på bruken av prisjegere.

    – Vi avviser kategorisk at bransjenormen og bruk av prisjegere er i brudd på konkurranseloven. Vi mener at virksomheten har ført til lavere priser og er bra for forbrukerne, sier Rømmerud.

    –Nå vil vi sette oss grundig inn i varselet og inngå en dialog med Konkurransetilsynet.

    Konkurransetilsynet kritiserer dagligvarekjedene for bruken av prisjegere. Her er prisjeger Mads Fredrik Eivindson (34), tatt ved en annen anledning i 2015. Når prisene er skannet hos konkurrenten Kiwi i Porsgrunn, sender Eivindson resultatene til Rema 1000, som er hans oppdragsgiver. Foto: OLIVER ORSKAUG

    Samarbeid siden 2011

    Konkurransetilsynet skal ha vært kjent med at kjedene har en avtale om å gi tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk ved sammenliknende reklame, og at hver av kjedene har bygd opp et apparat av prisjegere som har innhentet priser. Etter en periode med sterk økning i prisinnhentingen besluttet tilsynet i 2016 å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt, herunder prisjegervirksomheten, kommer det frem i meldingen.

    Konkurransetilsynet skriver at samarbeidet har pågått siden 2011.

    «Tilsynet varsler at Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge SA ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner og Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner,» heter det i meldingen.

    Uanmeldt kontroll

    Kartleggingen skal ha gitt grunnlag for at Konkurransetilsynet våren 2018 foretok en uanmeldt kontroll hos Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen, som blant annet eier butikkene Kiwi, Meny og Spar, og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.

    Bakgrunnen skal ha vært mistanke om at disse dagligvarekjedene opptrådte i strid med forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid gjennom å gi hverandre tilgang til strategisk markedsinformasjon. Dette beslaget har ifølge tilsynet gitt ny informasjon, blant annet om kommunikasjonen mellom kjedene og kjedenes atferd ved prisendringer.

    – Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i meldingen fra Konkurransetilsynet.

    – Vår foreløpige vurdering er at samarbeidet har gjort det enklere for kjedene å følge hverandre i prisingen, og gitt kjedene økte insentiver til å sette opp prisene og svekkede insentiver til å sette ned prisene. Samarbeidet kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser i kjedenes butikker.