Droppet XXL, går premium
– Vi var dritlei av å selge kniver med rabatt, sier Svein-Erik Helle. I stedet satser Helle Fabrikker på eksport og profilering som kvalitetsmerke.
![Article lead](https://imaginary.finansavisen.no/resize?url=https%3A%2F%2Fsmooth-storage.aptoma.no%2Fusers%2Fhegnar%2Fimages%2F57466707.jpg%3Ft%5Bquality%5D%3D100%26%26accessToken%3D08e0a928fdba221b593d20979bafa1d5a209c9c553fb47224dfd52764af45941)
HOLMEDAL, VESTLAND: – Det var aldri planen at jeg skulle ta over denne bedriften. Jeg har en doktorgrad i sammenlignende politikk med autoritære regimer i Afrika som spesialfelt, så dette var en beslutning som modnet gradvis, sier Svein-Erik Helle (35), daglig leder i Helle Fabrikker, som lager sportskniver og bestikk.
Inne i fabrikklokalet fra 1943 sitter menn i kjeledress krumbøyd over maskiner.
Vidar stanser ut knivblad, Yosef pusser knivskaft, Johnny setter dem sammen, Oddvin sørger for sliping, Marit pusser skaft og blader sammen, Trond lager slirer, mens Janne og Kjerstin har siste kvalitetskontroll.
Forretningsidé fra 1932
Helle Fabrikker er en tredjegenerasjons familiebedrift med 22 ansatte som ble startet av brødrene Sigmund og Steinar Helle.
– Business-ideen har vært den samme siden 1932. Vi skal lage gode kvalitetsverktøy som samtidig ser bra ut, sier Svein-Erik Helle.
I 2018 ble bedriften overtatt av Svein-Erik Helle og tremenningen Jan Steffen Helle, som er produksjonssjef.
Mens Svein-Erik Helle brukte mesteparten av sine formative år på bøker om politiske systemer og ideologi, er tremenningen en praktiker.
– Som ingeniør er han interessert i å identifisere problemer og finne løsninger. Trenger vi en ny skaftpresse til en ny type kniv, så bygger vi den gjerne selv, sier han.
Droppet utflagging
Her er plenty av metallspon og sagflis. Ingen industriroboter er i sikte, og utredning av utflagging av produksjonen til lavkostland ligger trygt forvart i en skuff.
– Jeg fant planene da jeg tok over som daglig leder. Det ble vel aldri seriøst vurdert, men på midten av 1990-tallet var det flere eksterne konsulenter inne. Alle anbefalte å flagge ut produksjonen, eller i hvert fall å legge ned denne fabrikken og bygge et nytt og automatisert anlegg, sier Svein-Erik Helle.
I det norske markedet har Helle Fabrikker siden 2010 droppet å levere anbud til XXL. Planen fremover er å styrke eksporten og omdømmet som kvalitetsmerke.
– XXL sa at kvalitet ikke var et kriterium, og at de som ga mest rabatt av oss og Brusletto, ville få den ene knivplassen i butikken. Med allerede pressede marginer var ikke det av interesse. Vi var dritlei av å selge med rabatt, sier Svein-Erik Helle.
Brusletto er en annen norsk knivprodusent som holder til på Geilo. De er ikke i XXL-sortimentet nå. Det er imidlertid Brødrene Øyo, en tredje norsk produsent.
– Vi har ingen ambisjoner om å selge billige, masseproduserte kniver, og vi har heller ikke de dyreste gaveknivene. Prisene på sportskniver ligger mellom 450 og 2.000 kroner, så vi ligger i midtsjiktet. Vi selger mye i turistsesongen og før jul, men vi selger bruksprodukter, ikke kniver til å henge på veggen, sier han.
Omsetningen sank i 2017 og 2018, men i løpet av fjoråret økte den igjen.
Helle Fabrikker
(Mill. kr) | 2019 (prognose) | 2018 |
Driftsinntekter | 20 | 19,8 |
Driftsresultat | - | 1,0 |
Resultat før skatt | 1 | 1,0 |
Årsresultat | - | 0,8 |
Eiere: JSE Helle Holding (62,8 %), Svein-Erik Helle (7,2 %), resterende familie (30 %). |
– Målet var å snu trenden
– Målet vårt var å snu trenden, og vi er veldig happy med å ha klart det. Vi har tatt frem det gamle designet og startet opp bestikkproduksjonen igjen. Det finnes uendelig mange bestikkmerker internasjonalt, så vi sikter oss inn mot et nisjemarked med naturlige materialer og skandinavisk design. Dessuten har det en verdi at jeg kjenner samtlige av dem som lager knivene, sier han.
– Hvordan ser dere ut om fem år?
– Om fem år har vi fullført generasjonsskiftet, både i produksjon og administrasjon, og vi skal ha konsolidert og vokst både som outdoor-merke og leverandør gjennom tradisjonelle og nye kanaler.
– Skal dere opp i 100 millioner?
– Vi har ambisjoner om å vokse, men vi skal fortsatt være oss selv. Det er i hvert fall helt uaktuelt å produsere i lavkostland med vår merkevare, svarer han.
Fremover er tanken å bruke de særegne produksjonslokalene til å bygge merkevare og tiltrekke seg interesserte turister.
Men enda viktigere er eksporten, som nå er oppe i nærmere 70 prosent. Omtrent halvparten av omsetningen kommer fra USA og Canada.
– Eksport er noe vi alltid har hatt, og som har vokst de seneste årene, sier han.