I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst». Etter å ha sett SVs alternative budsjett, er det i hvert fall ikke tvil om at hvis det er regjeringens mål, er det ingen støtte å hente hos sin fremste samarbeidspartner.
SV blåser i realitetene av at dagens skattenivå har av konsekvenser: At bedriftseiere ser seg tvunget til å selge seg ut av bedriften, eller til å flytte ut av landet. SV vil heller øke eierbeskatningen videre. Og bruker særlig tre argumenter for hvorfor det ikke skaper problemer for norske bedrifter.
Felles for alle argumentene er at de er teoretiske konstruksjoner. Hvis en persons formuesskatt beregnes ut fra verdiene i bedriftene man eier, så er det de facto en bedriftsskatt – uansett hvordan det skatteteknisk er definert. Formuesskatten er kanskje på «bare» 0,8–1,1 prosent, men midlene til å betale den må ofte hentes gjennom utbytte fra bedriften.
De negative samfunnskonsekvensene av for høy eierbeskatning fortjener betydelig refleksjon i årets budsjettforhandlinger
Det regjeringen og SV kanskje ikke tenker på, er at mange som har aksjer i familieeide eiendomsselskaper har vanlige jobber og gjennomsnittsinntekt. Disse er avhengig av utbytte fra selskapet for å dekke formuesskatten. Ikke for å putte dem i lomma. Da slår utbytteskatten på 37,8 prosent for bedriften inn. Ettersom skattetrykket for norskeide familieselskaper har økt med cirka 58 prosent de siste to årene, opplever flere at de nå må skatte over evne. Når SV foreslår utbytteskatt på 43,34 prosent og formuesskatt på 1,8 prosent, er det den enkleste måten å sikre at selv mindre aksjeeiere i lokale familieeide bedrifter velger «å ryke og reise».
Regjeringens skattepolitikk oppmuntrer nå til kortsiktig rovdyr- og kvartalskapitalisme, fremfor langsiktig og sosialt bevisst eierskap. Dette vil SV forsterke, noe som vil forsere salg av Norge.
De negative samfunnskonsekvensene av for høy eierbeskatning fortjener betydelig refleksjon i årets budsjettforhandlinger. I hvert fall hvis partene mener alvor med at norsk privat eierskap har en immateriell verdi og at vanlige folk skal kunne skatte etter evne.
Tone Tellevik Dahl
Adm. direktør i Norsk Eiendom