<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grunnrentegutten Vedum

Publisert 25. juli
Oppdatert 28. juli
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 442 ord
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). foto: ntb

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 26. juli 2024.

Av og til gir finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) inntrykk av at han leker på kontoret. Han kaster noen terninger opp, og håper på et heldig utfall.

Som for eksempel med den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750.000 kroner. Provenymessig en bagatell, og den ble deretter året etter tatt ned igjen. Sammen med grunnrenteskatten i oppdrettsnæringen som startet fra 45 prosent (total skatt 77 prosent) til 25 prosent (totalt 47 prosent).

Det blir sånn «gjett et tall». Vedum har svaret.

Norge er også delaktig i opplegget innen G20 hvor planen er en minsteskatt på 15 prosent for alle internasjonale selskaper. Det blir det aldri noe av, for problemet er ikke skatteprosenten, som man lett kan bli enig om, men skattegrunnlaget og verdsettelsesprinsipper. Men Trygve Slagsvold Vedum er stolt som bare det.

Tilbake fra sin bobilferie har Vedum pønsket ut noe nytt som vanskelig kan forsvares. Han ønsker seg grunnrenteavgift på store internasjonale selskaper som Google og Meta.

Finansministeren vet utmerket godt at en grunnrenteskatt er skatt på naturressurser. Som vi har det innen vannkraft, vind og olje, og altså innen oppdrettsnæringen. Poenget er å beskatte den ekstraordinære inntekten som selskapene får når de bruker av landets felles ressurser.

Det kan diskuteres om vannet i fjordene er en slik ressurs, som fossefall, men grunnrenteskatt kaller vi dette.

Nå mener Vedum at persondata som snart alle selskaper samler inn, og som brukes innen reklame og for eksempel AI, er en naturressurs som kan beskattes ekstra.

Finansministeren kan gjerne leke med tall her, men han får slutte med å kalle det grunnrenteskatt. Men han sier:

«Dette er naturressurser du ikke ser, men det er enda viktigere. Det er vår felles historie, følelsene våre, blikket ditt, hvor lenge man ser på telefonen, hva du ser på klokken elleve om kvelden og hva du gjør klokken åtte om morgenen. Alt gir du til disse selskapene.»

Fordi noen er blitt «søkkrike» på sine kunnskaper om persondata og bruken av disse, ifølge Vedum, skal vi altså få en ny grunnrenteskatt. «Det de tjener penger på er meg og deg,» sier Vedum.

Kall det hva du vil, Vedum, men en skattbar naturressurs er det ikke.

Hvor mye skal NAV betale for persondata de samler inn? Hvor mye skal Finansavisen betale i grunnrente for å vite hvilke artikler som blir mest lest på nett? Skal de som bruker persondata til produktutvikling og markedsføring beskattes like mye? Dobbel skatt hvis begge deler, kanskje?

Og hvordan kalkulerer du grunnrente på «hvor lenge du ser på telefonen» versus «vår felles historie». Gjett et tall.

Grunnrente på persondata blir komisk eller rett og slett for dumt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum burde tatt seg noen ekstra dager på Copacabana under G20-møtet forleden.