<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Sorter ut økonominyhetene fra støyen

Tekst av Fisher Investments Norden.

Det er tilsynelatende et utall økonomiske indikatorer: noen er merkelige, slik som «Skinny Tie Width», som påstår at menn kjøper flere og smalere slips når de ikke jobber, eller «Baked Beans Sales», som hevder at forbrukere kjøper mer hermetikk i nedgangstider. Samt noen mer tradisjonelle, slik som indeksene for detaljomsetning eller industriproduksjon. Det virker som at investorene snur hver stein etter tegn på hvordan økonomien vil arte seg i fremtiden, men å sortere ut de riktige signalene kan føles overveldende, spesielt når de er motstridende. Derfor mener vi at investorer må være selektive. Men hvordan skal en investor vite hvilke signaler som er verdt å lytte til? Etter vårt syn er nøkkelen til å finne ut hvilke økonomiske data som er viktige for aksjemarkedene å forstå hvilke faktorer som bare ser bakover, og hvilke som enten hjelper til med å fastslå eller forsøker å regne ut økonomiens fremtidsutsikter.

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt om investering og markeder.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Vi mener at aksjemarkedene ser fremover, at aksjekursene beveger seg etter investorenes vurdering av de økonomiske forholdene i overskuelig fremtid, og ikke etter det som har skjedd tidligere. Før de økonomiske dataene blir sluppet har investorene fått masse informasjon om økonomiens tilstand. Det kryr av signaler overalt, for eksempel en merknad fra en direktør under et intervju, eller observasjoner av travel handel (eller en mangel på handel) rundt dem. Media og økonomers forventninger til markedet bidrar til innsamlingen av informasjon, som igjen former investorenes fremtidsutsikter. Etter vårt syn er det trygt å anta at investorer i det store og hele kjøper eller selger aksjer etter de har vurdert de nåværende økonomiske forholdene. Deres vilje til å presse prisene opp, eller ikke, er derfor en direkte refleksjon av deres vurdering.

Derimot viser data som måler faktisk produksjon eller transaksjoner, inkludert detaljomsetning, industriproduksjon og bruttonasjonalprodukt (BNP, en statlig måling av økonomisk aktivitet), kun historikken. De måler hva som allerede har skjedd, gjerne i forrige måned eller kvartal. Derfor tror vi at de simpelthen bekrefter investorenes forutbestående oppfatninger og vurderinger. Historisk sett har disse indikatorene dessuten i stor grad manglet prediktiv kraft.[i] Ofte er månedlige og kvartalsvise resultater volatile, noe som gjør det umulig å vite på forhånd om de siste resultatene er et signal på en langsiktig trend. Det er ikke uvanlig at detaljomsetning, industriproduksjon, eksport, forbruket blant folk, tjenesteproduksjon, eller til og med BNP faller under en lengre ekspansjonsperiode. Derfor tenker vi at å basere investeringsbeslutninger på disse tallene ville være som å kjøre bil mens man bare titter i bakspeilet.

Arbeidsledighetsraten henger også etter. Slike rapporter er bare forsinkede bekreftelser på tidligere økonomisk vekst. Etter vårt syn fører ikke nyansettelser til økonomisk vekst. I stedet er det slik at vekst skaper nye jobbmuligheter, noe som fører til flere ansettelser. Kjedereaksjonen kan ta tid, siden selskapene kan ha god kapasitet til å produsere flere varer og tjenester uten å måtte ansette nye arbeidere til å begynne med. På samme måte, når en økonomi begynner å gå dårlig, vil selskapene ofte redusere andre utgifter før de nedbemanner, på grunn av tiden det tar og kostnadene involvert i å lære opp nye ansatte.

I tillegg kan det være tidskrevende å samle inn data fra et helt land eller økonomisk region (slik som eurosonen), noe som gjør dataene enda mer utdaterte før de når frem til investorene. Tyskland slapp Q2 2018 BNP den 24. august, 55 dager etter kvartalsslutt.[ii] Når det går så lang tid har aksjekursene priset inn den økonomiske aktiviteten som BNP prøver å gi tall på for lengst, etter vårt syn.

For å få en følelse av hvilke økonomiske forhold aksjemarkedene sannsynligvis har priset inn i tiden fremover, tror vi løsningen er å se på ting som påvirker fremtidig vekst. Punktet «nye ordrer» hos innkjøpssjefenes forventningsindekser (PMI) er et slikt eksempel, mener vi. PMI-er er undersøkelser blant selskaper som rapporterer om aktiviteten i ulike kategorier har økt eller falt i en gitt måned. Etter vårt syn er nye ordrer avslørende, da dagens ordrer blir til fremtidig produksjon. Vi mener at det også kan være nyttig å følge med på tallene for utlånsvirksomhet og pengemengdevekst. Når kredittgivningen øker, får økonomien mer drivstoff til å vokse. Senkede krav til kreditt betyr at selskapene har større sannsynlighet for å utvide virksomheten eller investere i andre produktive foretak. Når forbrukerne låner og bruker penger i større volum, er det sannsynlig at de påvirker den økonomiske veksten positivt. På samme måte er en økning i pengemengden trolig et godt tegn. Det betyr sannsynligvis at mer kapital er tilgjengelig for å få i gang økonomisk vekst. Etter vårt syn gjør dette avkastningskurven, som vi mener gir innsikt i bankenes utlånsvillighet, til en spesielt nyttig indikator. Avkastningskurven viser forskjellen mellom lang og kort rente. Vi mener at den mest nyttige kurven sammenligner renten på 10-års statsobligasjoner med dags- eller tremånedersrenten, som sier noe om bankenes finansieringskostnader.

Ingen av disse verktøyene er ufeilbarlige, noen ganger får man et fall uten en påfølgende resesjon, for eksempel. Men totalt sett mener vi at de kan gi et nyttig fremtidsperspektiv. Langsiktige økonomiske indikatorer kan ikke forutse avkastningen på aksjer. Vi tror derimot at de kan hjelpe investorer med å vurdere om fremtidig økonomisk vekst mest trolig vil slå eller ikke svare til forventningene, noe som kan påvirke hvorvidt aksjene vil få en overraskende opp- eller nedgang.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission.

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.


[i] Kilde: FactSet, per 15.11.2018. Uttalelsen viser til historiske data for BNP, industriproduksjon og detaljomsetning for USA, Storbritannia, Japan, Tyskland, Frankrike og eurosonen.

[ii] Kilde: Det tyske statistiske sentralbyrå, per 14.11.2018. Pressemelding om BNP i Q2 2018.

Annonsørinnhold