Unngå infeksjon
Hvis det er veldig kaldt ute, kan det oppstå avkjøling som kan føre til uttørring av luftveiene og økt risiko for kuldeastma. Man kan også lettere få infeksjoner i luftveiene hvis man presser kroppen for hardt når temperaturen er lav.
Dr. Vahedi utdyper:
-De som løper ute eller går raskt på ski inhalerer store mengder kald luft under trening. Man puster i mindre grad gjennom nesen og mer gjennom munnen etter hvert som behovet for ventilasjon øker. Puster man inn for mye kald og tørr luft, er det økt risiko for skader og betennelser i luftveiene. Det er også viktig å oppsøke lege hvis du har langvarig hoste, slim, press eller smerter i brystkassen.
Med en god og generell undersøkelse av kroppen og luftveiene, finner man årsaken til de fleste tilfeller av luftveisplager. På Volvat har de gode muligheter for å utføre diverse pustetester både i hvile og under anstrengelse for å finne årsaken til plagene.
Unngå åpen hals
Dr. Vahedi understreker at det er flere tiltak man kan gjøre for å unngå å bli syk.
-En generell regel er å ha en høy hals eller hals gamasjer, dersom det er veldig kaldt, slik at man kan puste gjennom den, for å varme opp luften. Det finnes også varmemasker som det er mulig å få kjøpt. Dette er spesielt aktuelt for pasienter med hjertekarsykdommer eller de som har astma/KOLS. Sørg ellers for god oppvarming før kulde eksponering.
Følg med på gradestokken
Norges skiforbund har satt kuldegrenser i forbindelse med langrennskonkurranser. For junior- og seniorløpere er grensen på 18 minusgrader på distanser under 30 km, og 15 minusgrader over 30 km. Det Internasjonale skiforbundet opererer med minus 20 grader for internasjonale renn.
Jacob Aspelin har over 8 års erfaring som skiskyttertrener. Han understreker at det er stor forskjell på å konkurrere med makspuls og på rolige langkjøringsøkter.
-Ved å være bevisst på temperatur og hvilke økter som kan tillates vil man i stor grad kunne trene utendørs gjennom hele vinteren uten problemer. Unngå å ta sjansen på å presse kroppen hardt når det virkelig er kaldt. Risk/reward-forholdet vil sjelden forsvare en slik avgjørelse.
HAN MENER DET ER UHELDIG FOR LUFTVEIENE Å REGELMESSIG PUSTE INN STORE MENGDER KALD OG TØRR LUFT.
-Langrennsløpere på elitenivå har en høyere forekomst av astma enn hva man finner i normalbefolkningen. Medisinsk personell i skiforbundet forteller om at utøvere som ikke opplever plager gjennom sommer og høst, gradvis får mer sensitive luftveier gjennom vinteren. På bakgrunn av det man vet er det nærliggende å tenke at kulden er en avgjørende faktor for dette. Det er forholdet mellom temperatur, øktens varighet og intensitet som til sammen utgjør «stresset» luftveiene utsettes for.
Er du plaget av sensitive luftveier? Rådfør deg med spesialistene på lungeklinikken.
Test maksimalt oksygenopptak
På lungeklinikken brukes blant annet provokasjonstester for å skape situasjoner som man kjenner seg igjen i. Da ser man hvordan kroppen responderer ved høy belastning.
Det er en avansert undersøkelse, en såkalt CPET (cardio pulmonary exercise test) som overvåker gassutveksling, hjerterytme, EKG, blodtrykk, oksygenmetning og lungefunksjonen under belastning. En slik test gir en total sjekk av hvordan kroppen responderer på anstrengelse.
Det kan være greit å vite hvordan man skal tilpasse treningen for å få best resultater, men også for å forsikre seg om at kroppen tåler belastningen.
Det tilbys også en tradisjonell VO2-max test hvor målet er å avdekke kroppens maksimale evne til å ta opp og forbruke oksygen under belastning.
En test av oksygenopptaket er et godt verktøy for å vurdere om treningen gir effekt og kan være motiverende for alle som ønsker å oppnå best mulig resultater av treningen.
Testen tas på en topp moderne tredemølle og gjennomføres på mellom 4-8 minutter.
