Skrevet av Ove André Vanebo.
Noe av det Kluge har fått flest spørsmål om etter at GDPR er blitt norsk lov, er hva de nye overtredelsesgebyrene innebærer. Tidligere kunne virksomheter som bryter personopplysningsloven ilegges et gebyr på maksimalt 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (like i underkant av en million kroner). Med GDPR kan virksomheter ilegges et overtredelsesgebyr på opptil 20 millioner euro, eller hvis det er et foretak, opp til 4 % av den samlede globale årsomsetningen i forutgående regnskapsår hvis denne er høyere.
Foreløpig har gebyrene vært relativt moderate. I Østerrike ble en virksomhet som hadde satt opp et overvåkningskamera for å monitorere lokaler ilagt et gebyr på 4 800 euro , siden kameraet også filmet opp en offentlig sidegate i tillegg til de private områdene. I Tyskland ble et sosialt medium ilagt gebyr på 20 000 euro for ikke å ha sikret sine brukeres personopplysninger godt nok mot hacking. Like før jul ila det nederlandske datatilsynet Uber gebyrer på 600 000 euro. Det franske datatilsynet har også utstedt et gebyr (på 400 000 euro) til Uber.
Her i Norge er Bergen kommune varslet om mulig ileggelse av gebyr pålydende 1,6 millioner kroner, etter at filer med brukernavn og passord til over 35 000 brukere i Bergen kommune har ligget åpent tilgjengelig for elever. Saken er prinsipielt interessant, og det er tenkelig at Bergen kommune kommer til å klage på gebyret dersom det ilegges.
21. januar ble det offentliggjort at det franske datatilsynet, CNIL, ilegger Google et gebyr på 50 millioner euro. Gebyret er begrunnet i manglende transparens og informasjon, samt manglende gyldige samtykker til behandling av personopplysninger. Dette er noe flere bør merke seg og være obs på fremover. CNIL har selv laget en engelsk oppsummering.
For aktører som risikerer eller har fått gebyrer er det en rekke muligheter for å bestride gebyret og klage, eventuelt trekke avgjørelsen inn for domstolene. Både spørsmålet om å utstede gebyr og utmålingen av det, reiser en del interessante problemstillinger. Det er et handlingsrom for å argumentere for at andre sanksjoner heller kan benyttes, og også størrelsen på gebyret er mulig å problematisere. Ettersom gebyret er ansett som straff i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, kan man videre stille en rekke krav til prosess og tilstrekkelig grunnlag for å ilegge gebyrer.
Kluges advokater kjenner godt til de nye reglene for gebyrer etter GDPR, og kan bistå både med forebygging av brudd som kan medføre sanksjoner og hjelp til prosesser der virksomheter ilegges eller står i fare for å bli ilagt gebyrer.
Ta kontakt med advokat Ove A. Vanebo dersom du har spørsmål om overtredelsesgebyrer.
Kluge Advokatfirma
- Kluge er et fullservice forretningsadvokatfirma som ble etablert i Stavanger i 1923. Vi er en foretrukken rådgiver og diskusjonspartner for mange av de mest sentrale aktørene i norsk næringsliv, og har et solid internasjonalt nettverk.
- Vi er det eneste større advokatfirmaet i Norge som har sin opprinnelse fra Stavanger og Vestlandet, vokst opp fra bistand til industrien. Vi har gjennom flere tiår bygget en kultur preget av langsiktighet, tålmodighet, korte beslutningsveier og tydelighet, både internt og for våre klienter.
- Kluge skal gjennom rådgivning og tett oppfølging bidra til klientens verdiskapning og bistå når komplekse juridiske spørsmål skal løses. Vi ønsker å være en langsiktig samarbeidspartner med meget god kunnskap om, og forståelse for, klientens virksomhet og bransje.
- Klientene våre er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter, i tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Dette gir oss bredde og dybde i vår kompetanse, og gjør oss i stand til å bistå innenfor ulike bransjer og fagområder med rask respons.
Høyesterett med avklaring knyttet til terskel for endringsoppsigelse
I en nylig avsagt dom (HR-2019-928-A) mellom Hurtigruten og en oppsagt overstyrmann, har Høyesterett for første gang tatt stilling til om det er en lavere terskel for endringsoppsigelse enn ved en ordinær oppsigelse. Høyesterett konkluderte, ikke overraskende, med at terskelen som hovedregel vil være noe lavere i slike tilfeller.
En overstyrmann i Hurtigruten ble i 2016 sagt opp fra sin stilling. Oppsigelsen var begrunnet med en rekke feilvurderinger under en seilas sørover fra Tromsø. Feilene førte til at skipet fikk grunnberøring. Dette kostet Hurtigruta totalt om lag 20 millioner kroner. Overstyrmannen fikk samtidig med oppsigelsen tilbud om stilling som førstestyrmann, noe han takket ja til.
Oppsigelsen ble vurdert etter skipsarbeiderloven § 5-6 første ledd, som i all hovedsak svarer til saklighetskravet etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Høyesterett kom, i motsetning til lagmannsretten, til at oppsigelsen av overstyrmannen var saklig, og bygget på et korrekt faktum. Hurtigruten ble derfor frifunnet.
Det er for det første verdt å merke seg at Høyesterett gav Hurtigruten medhold i at terskelen for en endringsoppsigelse som hovedregel vil være noe lavere enn ved en ordinær oppsigelse. Høyesterett viste til at saklighetsvurderingen av en oppsigelse inneholder en avveining av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser, og rimeligheten av oppsigelsen. I denne brede rimelighetsvurderingen vil det være saklig å legge vekt på om arbeidstakeren får fortsette i virksomheten. Konsekvensen av oppsigelsen blir da vanligvis langt mindre. Førstvoterende påpeker imidlertid at hvor stor vekt momentet skal ha, kan variere med forholdene i den enkelte sak. Særlig vil innholdet i den nye stillingen sammenlignet med den arbeidstaker hadde tidligere være av betydning.
Høyesteretts konklusjon endrer etter vårt syn ikke rettstilstanden, men er en nyttig avklaring.
Videre er det verdt å merke seg at Hurtigruten valgte å begrunne oppsigelsen i selve oppsigelsesbrevet til arbeidstaker. Høyesterett gjennomgikk denne begrunnelsen grundig, og kom som nevnt til at oppsigelsen var saklig. Det er ingen krav til at begrunnelsen for oppsigelsen gis i selve oppsigelsesbrevet, slik Hurtigruten valgte. Dersom arbeidsgiver likevel velger å gjøre det, er det viktig at begrunnelsen er fullstendig, og ikke kun en kort oppsummering av de viktigste punkter.
Vår anbefaling er at arbeidsgiver ikke begrunner oppsigelsen i oppsigelsesbrevet, men isteden gir en begrunnelse i etterkant dersom arbeidstaker ber om dette.