Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Tiltakspakkenes fordeler og begrensninger

Myndigheter over hele verden har reagert på de åpenbare økonomiske innvirkningene som bekjempelsen av COVID-19 innebærer, ved å bevilge enorme pengesummer – pakker med skattelettelser og tilskudd, samlet kalt tiltakspakker – for å støtte økonomien. Det er mange store tall som blir kastet rundt, så vi tror investorer vil ha nytte av litt kontekst. Her er tankene våre om hva det er rimelig å forvente at myndighetenes tiltak kan – og ikke kan – oppnå.

Metodene kan variere, men tiltakspakker er en måte for staten å tilføre penger eller opprettholde pengeomløpet i økonomien, enten gjennom tilskudd og investeringer eller ved skattelettelser og insentiver (eller en kombinasjon av disse). Tiltakspakker har som regel størst effekt når forbrukere og bedrifter begrenser utgiftene sine og/eller sliter med tilgangen på kapital – som oftest i resesjoner (omfattende, langvarig nedgang i den økonomiske aktiviteten i landet).

Selv om det ikke er garantier for en resesjon som følge av bedriftsnedleggelser og begrensninger i virksomheten i industriland i forbindelse med COVID-19, vil kortsiktige, negative økonomiske forstyrrelser være uunngåelige etter vår mening. Mange land har innført innskrenkninger av innbyggernes bevegelser for å bremse utbruddet, og slike forstyrrelser går utover hvordan personer og bedrifter bruker pengene sine – noe som kan få økonomiske konsekvenser andre steder. Tenk deg: Hvis kundene ikke lenger handler i en forretning fordi regionen er stengt ned, kan ikke forretningen betale sine ansatte. Noen av de ansatte kan derfor slite med å betale regningene sine og må kutte i eget budsjett. Det vil ha innvirkning på andre forretninger, og slik fortsetter syklusen. Hvis vi tar utgangspunkt i dette eksempelet og utleder konsekvensene for hele økonomien over en lengre periode, vil resultatet trolig være en resesjon.

Hvor er aksjemarkedet på vei?   

Når myndighetene kunngjør tiltak, kommer debatten om hvor pengene bevilges, og hvorvidt dette er det beste målet, nesten automatisk. Under og etter den globale finanskrisen i 2008–2009 annonserte flere økonomiske stormakter ulike tiltakspakker, og mange trakk frem de antatt viktigste mottakerne. For eksempel uttalte amerikanske politikere at den finanspolitiske stimuleringspakken, «American Recovery and Reinvestment Act», ville sørge for nye arbeidsplasser og reparere landets infrastruktur. Britiske myndigheter hevdet at en lettelse i merverdiavgiften ville komme hardt rammede forbrukere til gode. I Frankrike ble det bevilget en tiltakspakke verdt 26 milliarder euro rettet mot sosial boligbygging, mens tyskernes plan verdt 50 milliarder euro vektla øremerkingen til hjelp for bilindustrien. Disse kjernemålene hjelper kanskje politikerne med å finne støtte for planene, men etter vår mening er førstetilskuddet – den ønskede mottakeren av pakken – mindre avgjørende enn det å få pengene ut i den større økonomien.

Tenk deg dette hypotetiske eksempelet: Takket være en statlig hjelpeplan for infrastrukturen klarer et entreprenørfirma å vinne en kontrakt om å reparere hull i en hovedvei i en by. Firmaet bruker penger på arbeidskraft og nytt utstyr. De pengene sitter heller ikke i ro, men tas i bruk andre steder. Utstyrsleverandøren har da kapital til å finansiere ny forskning og utvikling. De ansatte i entreprenørfirmaet kan bruke noe av lønnen sin på den lokale kafeen. Og de som får inn pengene der, kan selv velge om de vil bruke dem, investere dem eller spare dem. Dette fenomenet hvor pengene først kommer fra staten og deretter skifter eier flere ganger, er i økonomiske kretser kjent som multiplikatoreffekten. Den er mer eller mindre det motsatte av den økonomiske konsekvensen av COVID-19-relaterte avbrudd i forretningsdriften. Når penger skifter eier, settes den økonomiske aktiviteten i gang, som så stimulerer til vekst.

Les mer om markedsutsiktene 

Bruk av tiltakspakker kan totalt sett være positivt, men vi mener at de ikke kan rette opp alt som i dag plager økonomier over hele verden. Tiltakspakker er utformet for å rette seg mot etterspørsel — altså at de har som mål å stimulere til at forbrukere og bedrifter bruker penger. Men forstyrrelser i forbindelse med COVID-19 påvirker tilbud og etterspørsel. Skattelettelser vil ikke lokke kunder inn i forretninger som holder stengt på grunn av pålegg om karantene.

Og uansett om myndighetene bruker penger på nye veier eller gir skattelettelser for å oppmuntre til forbruk, beveger ikke pengene seg raskt nok gjennom økonomien. Entreprenørfirmaet i eksempelet mottar i virkeligheten ikke umiddelbart betaling for å reparere hullene i veien. Det tar tid å ferdigstille kontrakten, tegne opp planer, få nødvendige godkjenninger fra ulike organer og byråkratiske organisasjoner og hyre inn arbeidere. På samme måte betyr ikke skattelettelser nødvendigvis at folk umiddelbart bruker pengene de sparer, og øker etterspørselen. Kanskje de velger å sette dem på sparekontoen eller betale ned gjeld.

Etter vår mening vil virkningen av tiltakspakkene sannsynligvis vise seg først etter at smitteverntiltakene mot COVID-19 trappes ned. Hvis nedstengningene er kortvarige, vil tiltakspakkene derfor trolig ikke være særlig nyttige ettersom de ikke trenger å kompensere for flere måneders tapt inntekt og økonomisk aktivitet. Tiltakspakken kan kanskje gi den senere oppgangen litt ekstra medvind, men den økonomiske innsatsen vil overgå de faktiske avbruddsrelaterte skadene med stor margin. På den annen side – hvis begrensningene er varige, vil tiltakspakken etter vår mening trolig ikke kunne kompensere for den negative innvirkningen på veksten. I dette scenarioet tror vi at det beste forventede utfallet er en tiltakspakke som forsterker oppgangen.

Men vi mener at en tiltakspakke ikke er nødvendig for en oppgang. Tidligere resesjoner har gått over uten tiltakspakker. Erfaring fra tidligere tyder på at virksomheter og forbrukere snart vil hente seg inn igjen og gjenoppta forbruket. Myndighetene tok ikke i bruk tiltakspakker mot resesjonen i eurosonen i 2011–2013. De gjorde faktisk det motsatte. De valgte i stedet innstramninger og en konservativ økonomisk politikk. Likevel begynte økonomien i unionen å hente seg inn igjen midtveis i 2013. Tiltakspakker kan bidra i den prosessen, men vil etter vår mening trolig ikke kompensere fullt ut for en økonomi under press.

Les mer om markedsutsiktene 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Norden, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Norden vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Snarere er formålet å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som er illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte. Investeringer i finansmarkedene innebærer risiko for tap, og det er ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen de gir, vil svinge i takt med de globale finansmarkedene og de internasjonale valutakursene.

Kilder:
1. Kilde: «Senate Passes $787 Billion Stimulus Bill», Jeanne Sahadi, CNNMoney, 15. februar 2009.
2. Kilde: «Tax Hit to Fund £20bn Fiscal Stimulus», Chris Giles and George Parker, Financial Times, 24. november 2008.
3. Kilde: «France Unveils $33B Stimulus Plan», Staff, CNN, 2. februar 2009; og «Germany Approves €50bn Stimulus Package», Kate Connolly, The Guardian, 27. januar, 2009.

Annonsørinnhold