Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Dette kan vi forvente når bearmarkedet tar slutt

Da effektene av COVID-19s globale spredning rammet aksjemarkedet i februar og mars, viste dekningen i finansnyhetene at stemningen – blant både investorer og andre – var i fritt fall. Overskriftene fokuserte på smittestatistikk og dødelighet, og deretter på de enorme økonomiske innvirkningene av at forretningsvirksomheter over hele verden stenger ned. Frykten virket gjennomgående – og slik tror vi det vil fortsette enda en stund fremover. De gode nyhetene er at erfaring viser at aksjemarkedet ikke er avhengig av at frykten avtar, for å ha fremgang. Analysen vår viser at aksjene ofte begynner å stige høyere når bekymringene er utbredt. Fisher Investments Norden tror at ved å være bevisst på frykten som ofte oppstår tidlig i en oppgangsfase, kan investorer bevare roen – og ikke gå glipp av den store fortjenesten som ofte inntreffer tidlig i bullmarkeder (lange perioder med generelt stigende aksjekurser).1

Les mer om hvor er aksjemarkedet på vei 

En av de vanligste bekymringene vi har sett i den tidlige oppgangsfasen i kjølvannet av et bearmarked (en fundamentalt drevet bred nedgang i aksjemarkedet på -20% eller mer), er at nedgangen i den økonomiske veksten og aksjemarkedet ikke kan være ferdig så lenge arbeidsledigheten stiger. Historien viser imidlertid at arbeidsledigheten ofte fortsetter å stige selv etter at oppgangen i både økonomien og aksjemarkedet er godt i gang. For eksempel tok bearmarkedet i 2009 slutt i mars2, mens resesjonen tok slutt i april, ifølge Centre for Economic Policy Research, som daterer resesjoner i eurosonen.3 Men arbeidsledigheten i eurosonen begynte imidlertid ikke å falle før i juli 2010.4 Fra bunnpunktet i mars 2009 og til 30. juni 2010 steg aksjemarkedet i eurosonen med 43,2 % – en fortjeneste som fort ville gått investorer som ventet for å se at arbeidsmarkedet bedret seg, hus forbi.5

På samme måte tok det amerikanske bearmarkedet slutt i mars 2009, og resesjonen endte i juni.6 Men arbeidsledigheten i USA begynte ikke å falle før i november 2009.7 I slutten av oktober var amerikanske aksjer allerede opp 24,2 % fra bunnpunktet.8

Når de økonomiske tallene styrker seg, har vi ofte sett at det oppstår frykt for at resesjonen skal ha en «double dip» – en ny nedgang som avbryter oppturen. Denne frykten er gjerne knyttet til tanken om at en annen del av korthuset vil klappe sammen, for eksempel i forbindelse med statsgjeld. I gjennomgangen vår av finansdekningen i nyhetene etter den globale finanskrisen i 2007–2009 fant vi at frykten for en «double dip» hang i luften i USA i flere år, og mange kommentatorer mente at høy forbruksgjeld og statsgjeld ville drive en ny lavkonjunktur.9 Denne frykten viste seg å være ubegrunnet.

I 2002 bidro en kombinasjon av faktorer til frykt for en «double dip» etter resesjonen, deriblant bekymringer om at den umiddelbare veksten i sysselsettingen var svak og forbrukertilliten svekket.10 Finansskandaler som Enron-skandalen førte til at mange fryktet at selskapsrapporter ikke var til å stole på.11 Men noen «double dip» kom aldri.

Denne gangen kan det nok en gang oppstå frykt rundt deler av korthuset knyttet til gjeld, spesielt på grunn av de store økonomiske krisepakkene som vedtas av myndigheter over hele verden, og at presset på økonomien er et ytterligere varsku for selskapsgjelden. Fisher Investments Norden tror også at frykt for et nytt utbrudd av koronavirus, enten fra høsten eller neste år, vil ha en innvirkning. Investorer som er forberedt på disse bekymringene, vil være bedre rustet til å kunne beholde roen hvis og når de oppstår.

En annen svært vanlig bekymring vi har sett tidlig i oppgangsfasen, er den «L»-formede oppgangen – som er en svak oppgang som knapt kan sammenlignes med nedgangen, og som på grafen er «L»-formet i stedet for «V»-formet. Etter finanskrisen i 2008–2009 advarte mange av ekspertkommentatorene vi fulgte med på, om en L-formet oppgang på grunn av frykt knyttet til truende global gjeld.12

Det var ingen L-formet oppgang den gangen – og de er heller sjeldne. Japan opplevde en slik på 1990-tallet etter at den digre boblen i aksjemarkedet sprakk.13 USA gikk også gjennom en slik etter resesjonen i 1937–1938, da frykt for en verdenskrig bremset en begynnende oppgang.14 Undersøkelsene våre viste imidlertid at «V»-formede oppganger – med en hurtighet og kraft som nesten speilet den tidligere nedgangen – er langt vanligere.15

V-formede oppganger fører også i seg selv til frykt, der skeptikere mener at aksjemarkedet beveger seg altfor raskt sammenlignet med økonomiske tall eller selskapsinntekt, noe som åpner for et nytt fall. Men Fisher Investments Norden har funnet ut at aksjekursene ofte er basert på estimater av et selskaps fremtidige verdi, mens inntektene og de økonomiske tallene viser hva som har skjedd den siste tiden. Vi mener det er naturlig at aksjekurser stiger før selskapsinntekt og økonomiske tall forbedrer seg.

Den harde og raske nedgangen som er typisk for den siste fasen av et bearmarked, kan være foruroligende, og denne frykten kan henge i luften langt inn i neste oppgangskonjunktur og bullmarked.16 Men vi tror at investorer som lar seg rive med av denne frykten, kan gå glipp av den store fortjenesten som ofte kommer tidlig i et bullmarked. For investorer som trenger aksjelignende fortjeneste og er komfortable med den tilhørende volatiliteten, er det viktig å forstå denne frykten som stikker hodet frem i tiden rundt og etter markedets bunnpunkt. Slik får de en bedre mulighet til å holde hodet kaldt og nå sine langsiktige mål.

Les mer om hvor er aksjemarkedet på vei 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Norden, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Norden vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Snarere er formålet å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som er illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte. Investeringer i finansmarkedene innebærer risiko for tap, og det er ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen de gir, vil svinge i takt med de globale finansmarkedene og de internasjonale valutakursene.

Kilder:
1. kilde: FactSet, per 19.3.2020. Påstanden bygger på S&P 500-kursavkastning i amerikanske dollar med henblikk på å utvide det historiske datasettet, 1.1.1928–19.3.2020. Angitt i amerikanske dollar. Valutasvingninger mellom amerikanske dollar og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
2. kilde: FactSet, per 26.3.2020. Påstanden bygger på MSCI Europe-indeksens nettoavkastning med utbytte. Bunnpunktet i bearmarkedet inntraff 9.3.2009.
3. kilde: Centre for Economic Policy Research, Euro Area Business Cycle Dating Committee, per 27.3.2020.
4. kilde: Eurostat, per 26.3.2020. Arbeidsledighet i eurosonen.
5. kilde: FactSet, per 30.3.2020. MSCI Europe-indeksens avkastning i norske kroner med nettoutbytte, 9.3.2009–30.6.2010.
6. kilde: FactSet, per 27.3.2020. Påstanden bygger på MSCI USA-indeksens avkastning i euro med nettoutbytte. Bunnpunktet i bearmarkedet inntraff 9.3.2009. Datering av resesjonen ifølge National Bureau of Economic Research, som offisielt fastsetter når USA er i resesjon.
7. kilde:  U.S. Bureau of Labor Statistics, per 27.3.2020. Amerikansk arbeidsledighet, 16 år og eldre.
8. kilde: FactSet, per 30.3.2020. MSCI Europe-indeksens avkastning i euro med nettoutbytte, 9.3.2009–31.10.2009.
9. kilde: «Beware the Double Dip», Paul R. La Monica, CNNMoney.com, 18.8.2009.
10. kilde: «Double-Dip Dread—Stocks Socked by Fears of Deeper Recession», Beth Piskora, New York Post, 3.8.2002.
11. kilde: «Rumbles of Double-Dip Recession», Ron Scherer, The Christian Science Monitor, 25.7.2002.
12. kilde:  «Joblessness Threatens Economic Recovery Around the Globe», Naoki Abe, Brookings.edu, 22.12.2009.
13. kilde: FactSet, per 27.3.2020. Påstanden bygger på Japan Nikkei 225-indeksens kursavkastning i yen, 29.12.1989–26.3.2020. Valutasvingninger mellom yen og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
14. kilde: FactSet, per 30.3.2020. Påstanden bygger på S&P 500-kursavkastning i amerikanske dollar, 1.1.1937–1.1.1941. Valutasvingninger mellom amerikanske dollar og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
15. kilde: FactSet, per 27.3.2020. Påstanden bygger på MSCI World-indeksens avkastning med nettoutbytte i euro.
16. Se note i.

Annonsørinnhold