Hvordan ser næringslivet på digitalisering, i lys av krisen? Spørsmålet ble plukket opp og besvart av over 500 norske toppledere og mellomledere.
Funnene overrasker; de peker i retning av at norske ledere fremdeles ikke ser konkurransefortrinnet de går glipp av, når de lar være å følge den digitale utviklingen.
– Selv om Twitter og Telenor har åpnet opp for permanent hjemmekontor for sine ansatte, så bør praten fremover handle mer om hvordan – ikke hvor – vi skal jobbe, er oppfordringen fra Erlend Sogn, adm. direktør i Visma Software.
Ny undersøkelse, utført av Respons Analyse for Visma, kartlegger hvordan toppledere og mellomledere ser på digitalisering i lys av koronakrisen og fremover.
Bare 14 prosent planlegger å øke investeringene
Undersøkelsen viser at bare 14 prosent planlegger å øke investeringene i skytjenester. Overraskende er det også at mer enn én av fire ledere ikke vet om krisen vil føre til endringer i prioriteringene.
– I nedgangstider vil ryggmargsrefleksen være å spare penger. Det føles tryggest. Men det er når andre står stille at det kan være lurest å ta tak. Det er da du har en unik mulighet til å skaffe deg et varig forsprang, er rådet fra Sogn.
I en tid hvor lønnsomheten trues, kommer det kanskje ikke som noe stor overraskelse. Derimot er det mer oppsiktsvekkende at over halvparten ikke planlegger å gjøre endringer. Hver fjerde norske leder vet ikke om krisen har påvirket planlagte investeringer. Kan det være et uttrykk for at digitalisering hos mange bedrifter ikke er på agendaen?
Skytjenester brukes som betegnelse på alle programmer, applikasjoner og data som er lagret i store datasentre, og som er tilgjengelige for deg som kunde over nettet. På mange måter er skytjenester det motsatte av å lagre data lokalt på harddisker og kjøre lokalinstallert programvare.
Les også: 5 ting norske ledere bør vite om skytjenester
Bedrifter bør søke råd av andre bedrifter
35 prosent av norske ledere mener at å digitalisere arbeidsprosesser vil være avgjørende for konkurransekraften. Sogn tror økonomisk uro og kortsiktige strategier kan være blant årsakene. Han er likevel positiv.
– Selv om tallet er lavt, er jeg veldig glad for at over 3 av 10 ledere ser det mulighetsrommet som vi også ser. De resterende bør søke råd hos dem for å følge deres fotspor, sier han.
Samtidig viser tallene at mer enn hver tredje norske leder ikke tror at det å digitalisere bedriften vil være avgjørende for å styrke konkurransekraften.
Hvor digital er din bedrift? Ta testen her
Fra input til output
Mentaliteten i norsk arbeidsliv er i ferd med å endre seg fullstendig. Der bedriftsledelse tradisjonelt har handlet om å overvåke de ansatte, for å sette det på spissen, blomstrer det nå frem en annen form for ledelse.
Det sier HR-direktør i Visma Software, Alicia Halaas.
– Jeg tror at ledere må flytte fokuset fra input til output. Før så vi mest på innsats, mens fremover blir det viktigst hva som faktisk kommer ut av innsatsen, i form av hva du leverer – ikke når på døgnet du leverer, sier Halaas.
Ifølge Halaas vil de dyktige lederne, gitt at de har de riktige verktøyene, ha potensial til å gjøre det enda bedre, mens de dårlige lederne vil komme enda dårligere ut enn før. Dette krever at ledere tar i bruk digitale løsninger for å etablere en god samarbeidskultur. Det skaper fleksibilitet.
– Jeg tror at de bedriftene som har evnet å omstille seg når det kommer til digitale løsninger, helt klart får et konkurransefortrinn i etterkant av koronakrisen.
Spår størst endringer innen salg
Sogn tror salgsbransjen vil se de største endringene. Fra «aldri å kunne gjennomføre et nettmøte», går de nå inn i et like stort digitalt skifte som lærerne. Forskjellen er imidlertid at lærerne skal tilbake til klasserommene.
– For dem er virkeligheten helt forandret. Vi ser det i vår organisasjon også; nåbarheten har økt. De vi snakker med er mer fornøyde fordi vi har bedre tid. Vi har flere møter i kalenderen, men de er mye mer effektive. Bare der er det besparingspotensiale.
Selv «traff» Sogn, en av de første dagene etter at krisen brøt ut, over 700 mennesker i løpet av en formiddag. Ved å hoppe inn og ut av det ene digitale møtet etter det andre, fikk han snakket med samarbeidspartnere, ansatte og samtlige ledere i Visma på under én dag.
– Det er jo garantert ingen verdensrekord, men det gir en indikasjon på hvor effektiviteten er på vei. Dette hadde aldri vært mulig uten de digitale hjelpemidlene i bunn.
– Da snakker jeg ikke bare om kommunikasjonsverktøy som Hangout, Teams og Zoom, men driftskritiske systemer. Når «alt» er tilgjengelig, blir det enkelt for alle å ha innsikt i prosesser, ta beslutninger og få jobben gjort. Det gir resultater.
– Jeg er en oppmuntret optimist
Det er for tidlig å gjøre opp noen fasit. Krisen er fremdeles en stor, løpende kost for både samfunnet og enkeltindivider. Nå er vi der at vi må øke produktiviteten for så godt som mulig å bevare lønningene og velferden også i fremtiden.
Mellom 2005 og 2017 var lønnsveksten på 3,4 prosent per år. Samtidig uteble produktiviteten; i samme periode økte den bare med 1,8 prosent i året. I 2020 kan mye tyde på at tallene har byttet plass; at produktiviteten har tatt seg opp på norske arbeidsplasser.
– Vil det vedvare? Det er det som blir spennende å se. Vil vi fremover se en produktivitetsvekst som er større enn lønnsveksten? Klarer vi å holde takten?
For selv om veksten har gått ned, så har kanskje kostnadene også gått ned.
– Sånn sett er jeg ikke en stødig optimist i et skjelvende Norge, men heller en oppmuntret optimist i et Norge som er på full fart inn i det nye arbeidslivet. Jo flere som klarer å omstille seg det nye arbeidslivet, desto bedre er det for næringslivet og norsk konkurransekraft.
Hvor digital er din bedrift?
Ta testen her
