Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Fisher Investments Norden: Liten fare for børsras

Myndigheter over hele verden har godkjent store finans- og pengepolitiske tiltakspakker som er ment å lindre det økonomiske presset som smitteverntiltakene har påført. En stor del av disse utgiftene vil bli finansiert gjennom å ta opp statsgjeld. Noen investorer er bekymret for at økende statsgjeld vil hindre økonomisk vekst eller på andre måter føre til markedskrasj. Men selv mens statsbudsjettene farges rødere og rødere med henblikk på å støtte husholdninger og bedrifter, tror ikke vi i Fisher Investments at økende statsgjeld automatisk varsler om en kommende markedskatastrofe.

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan aksjemarkedet historisk sett har respondert på ulike nivåer av statsgjeld i USA. Vi ser på saken først og fremst fra det amerikanske perspektivet, som er et belysende eksempel. Landet har stor utestående gjeld, er verdens største aksjemarked etter markedsverdi og utsteder de mest omsatte statsgjeldspapirene – amerikanske statsobligasjoner1.

USAs gjeldsbyrde er stor (og blir stadig større), men forteller ikke hele historien

Kongressen bevilget nesten 2800 milliarder dollar i krisehjelp i midten av mai, og brutto amerikansk føderal gjeld som ikke besittes av myndighetene selv (dvs. netto statsgjeld), ligger nå på rundt 19 600 milliarder dollar2. Omfanget av de økonomiske tiltakene i 2020, både de kunngjorte og de planlagte, er så visst betydelige, men hvordan står de i sammenlikning med andre myndigheters respons? Per 15.5.2020 utgjorde Kinas økonomiske tiltak omtrent 1200 milliarder yüan (169 milliarder dollar), mens Japan utvidet det tidligere godkjente 2020-budsjettet med en hjelpepakke på 17 000 milliarder yen (157 milliarder dollar). Samtidig når Storbritannias utgifter til økonomiske tiltak omtrent 175 milliarder pund (214 milliarder dollar). Disse tallene varierer stort, men når man normaliserer dem ved å sammenlikne med hvert lands bruttonasjonalprodukt, varierer de fra 1,3 % av BNP i Kina til 13 % i USA.3

Les mer om Fisher Investments Norden 

I USA har det ført til at budsjettunderskuddet for 2020 øker dramatisk, noe som gir bekymring for noen investorer. Kongressens budsjettkontor (CBO) publiserte den 24. april en oppdatert budsjettprognose for 2020, der det anslår at USA vil bruke omtrent 3700 milliarder dollar mer enn det får inn gjennom skatter i løpet av regnskapsåret 20204. Dette underskuddet finansieres gjennom amerikansk statsgjeld, noe som øker USAs netto gjeldsbelastning. Disse anslagene kan endre seg, og det kan arte seg ulikt i virkeligheten, men hvis du lett blir nervøs av gjeld, kan disse tallene gjør at noen hver føler på angsten.

Det er evnen til å betjene gjelden som teller, ikke det absolutte gjeldsnivået

Vi mener at statens evne til å betale de planlagte renteutgiftene og avdragene på hovedstolen – det finansnæringen liker å kalle «å betjene gjelden» – er det viktigste forholdet å følge med på. Du har kanskje sett statsgjelden bli sammenliknet med BNP som et estimert mål på om landet har råd til gjelden. Tanken er å sammenlikne beløpet det skylder, med hva det genererer på et år, ikke helt ulikt hvordan man sammenlikner en husholdnings gjeld med inntekten. Vi tror imidlertid det kan være villedende å fokusere på det absolutte gjeldsnivået sammenliknet med BNP. Land bygger opp gjeld over mange tiår, mens BNP er den årlige strømmen av økonomisk aktivitet, noe som gjør det til et forholdsvis nyttig, men ufullstendig mål på betjeningsevnen.

Staten betaler til syvende og sist kreditorene sine med inntekter den genererer av skatter. Derfor tror vi en bedre måte å evaluere landets evne til å håndtere gjeldsbelastningen på er å se på netto renteutgifter som en prosentandel av skatteinntektene. Historisk sett er den amerikanske statsgjelden i dag svært overkommelig. I 2019 utgjorde renteutgiftene en mindre del av skatteinntektene enn de gjorde gjennom mesteparten av 1980- og 1990-tallet. Og det var generelt gode tider for amerikanske aksjer. Selv med ventet økning i gjeldsnivået og tap av skatteinntekter i år og neste år tror vi USAs gjeldsbetjening vil fortsette å være overkommelig.

Figur: USAs føderale renteutgifter som prosentandel av skatteinntekter

Kilde: Federal Reserve Economic Data, per 9.4.2020. Føderale renteutgifter i regnskapsåret som prosentandel av føderale inntekter 30.6.1940–30.9.2019.

Lavere renter og lengre løpetid tar bort noe av presset

En rekke andre faktorer kan påvirke landets evne til å betale for gjelden. Først er det gjeldsbetjeningskostnadene, som bestemmes av renten. Det historisk lave rentenivået over hele verden (og staten pleier å dra fordel av noen av de laveste rentene) har i mange år holdt lånekostnadene nede. I tillegg er statsobligasjonsrenten på et historisk lavt nivå (og faktisk negativ i noen regioner), og nyutstedt gjeld bør dra fordel av denne lave renten og relativt sett billigere gjeldsfinansiering.

Les mer om Fisher Investments Norden 

En annen faktor som påvirker hvor overkommelig statsgjelden er, er løpetiden, altså over hvor lang tid pengene lånes. Når statsgjelden forfaller og hovedstolen må betales tilbake, vil mange land, inkludert USA, ta opp ny gjeld for å betale tilbake den gamle. Refinansiering med dagens lave renter betyr at eldre og dyrere gjeld kan erstattes med ny og billigere gjeld. For eksempel har det amerikanske finansdepartementet siden 2009 økt den gjennomsnittlige løpetiden fra mindre enn 50 måneder til 69,2 måneder, per slutten av mars 2020. Med andre ord oppnår de bundne lave renter over lengre tid5. På samme måte har de britiske myndighetene også aktivt gått inn for å øke den gjennomsnittlige løpetiden på de britiske statsobligasjonene, kalt gilts, som nå ligger på omtrent 15,3 år6. Uansett tror vi at rentene vil måtte stige betraktelig og forbli høye over flere år for at det skal øke de totale gjeldsbetjeningskostnadene betydelig i USA eller Storbritannia.

Noen avsluttende tanker

Vi mener at aksjemarkedene typisk priser inn informasjonen som er relevant for hvordan verden vil se ut mellom 3 og 30 måneder frem i tid. Statsobligasjoner pleier å være så langsiktige at de ikke tas med i det bildet, og påvirkningen på markedene er derfor dempet. Husk også at selv om de nylig vedtatte tiltakspakkene er store, så er de ikke permanente budsjettposter, og de vil kanskje ikke koste like mye som opprinnelig anslått. For eksempel går 454 milliarder dollar av sentralbankens pengepolitiske tiltak til lånetilsagn til små bedrifter. Staten vil få tilbake disse pengene i den grad disse lånene betales ned. Sentralbanken vil også avkaste rente på lånene til statskassen, slik den gjør med alt overskudd, og på den måten dekke noe av kostnadene. Ytterligere 211 milliarder dollar i hjelpetiltak er utsatt, men ikke kansellert, arbeidsgiveravgift. Avslutningsvis er denne økte pengebruken trolig en engangshendelse, ikke et nytt og varig utgiftsnivå. Etter finanskrisen i 2008 og de påfølgende tiltaks- og redningspakkene steg budsjettunderskuddet først til værs i 2009, men falt deretter i alle de seks påfølgende årene. Så selv om beløpene kan virke svimlende, tror vi ikke statsgjelden er et signal om en markedskatastrofe.

Les mer om Fisher Investments Norden 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Norden, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Norden vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Snarere er formålet å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som er illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte. Investeringer i finansmarkedene innebærer risiko for tap, og det er ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen de gir, vil svinge i takt med de globale finansmarkedene og de internasjonale valutakursene.

Kilder:

Kilde: MSCI. https://www.msci.com/documents/10199/8d97d244-4685-4200-a24c-3e2942e3adeb. Basert på landvektingen til MSCI ACWI per 30.4.2020, utgjorde USA 57,86 % av verdens aksjemarkeder.
2 Kilde: Det amerikanske finansdepartementet, per 27.5.2020. https://treasurydirect.gov/govt/reports/pd/pd_debttothepenny.htm
3 Kilde: IMF og OECD, per 15.5.2020. Valutakurser fra Google Finance, per 19.5.2020 omtrent klokken 16 Pacific Time; priser ved slutten av dagen, ifølge Morningstar.
4 Kilde: Kongressens budsjettkontor (CBO), per 22.4.2020. https://www.cbo.gov/publication/56335
5 Kilde: Det amerikanske finansdepartement, per 6.5.2020. Vektet gjennomsnittlig løpetid på omsettelige statsobligasjoner som utestår, 31.3.2020. https://home.treasury.gov/system/files/221/TreasuryPresentationToTBACQ22020.pdf
6 Kilde: Det britiske finansdepartementet (HM Treasury), «Debt Management Report 2020–21». https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/871876/03032020_DMR_off-sen_v2_FINAL_with_jpegs_v2.pdf

Annonsørinnhold