Det finnes mange måter å klassifisere aksjer på, for eksempel etter sektor og land eller region. En annet nyttig hovedinndeling er mellom investeringsstiler: verdi og vekst. Fra et globalt ovenfra-og-ned-perspektiv (der man tar utgangspunkt i brede kategorier før man velger individuelle aksjer) kan det være nyttig å vite hvordan sektorer, land og regioner overlapper med verdi- og vekstegenskaper når man velger hvordan man skal vektlegge dem i porteføljen.
Men aller først: Hva er verdi- og vekstorientert investering? Det finnes ulike kriterier, men vi mener at et vanlig kjennetegn på verdiinvestorer er at de ser etter røverkjøp blant aksjer med lave priser sammenlignet med verdivurderingsparametere – som for eksempel å sammenligne aksjeprisen med selskapsoverskudd per aksje, utbytte eller salg. Til forskjell har vekstorienterte investorer en tendens til å se bort fra verdivurderinger og er i stedet oppmerksom på selskaper med raskere vekst i forventede salg eller overskudd enn det øvrige markedet.
Men de to stilene har også dypere særtrekk. Verdiaksjer er ofte økonomisk følsomme og har mer gjeld, noe som betyr at utsiktene i økonomien som helhet har sterk innflytelse på verdiaksjenes utsikter. Slike selskaper pleier også å belønne aksjonærene ved å gi dem fortjeneste via utbytte i stedet for å reinvestere i virksomheten for å utvide den. Vår erfaring er at investorer ofte anser vekstselskaper for å utnytte de vekstdriverne for inntekt eller omsetning som er mindre følsomme for den økonomiske situasjonen. Veksten er ikke i særlig stor grad avhengig av den økonomiske syklusen, men heller av varige trender i økonomien og samfunnet. Slike selskaper omfatter blant annet fremveksten av netthandel og selskaper som lagrer data eksternt ved høyteknologiske datalagringssentre. Det gjelder også selskaper med solide produkter, både i utvikling og i produksjon, stor fortjeneste og økende markedsandel drevet av innovasjon i områdene der de konkurrerer.
Les den komplette guiden for pensjonsinntekter
Verdi- og vekstselskaper finnes ofte i bestemte sektorer. Verdiaksjer finnes først og fremst innen finans-, industri- og energisektoren. IT- og helsesektoren er klassiske eksempler på vekstegenskaper. Men dette er ikke helt klart avgrenset. Innen sektoren kommunikasjonstjenester finnes for eksempel den verdiorienterte industrigruppen diversifisert telekommunikasjon, som omfatter mange veletablerte teleoperatører. Men i samme sektor finnes også gruppen internettmedier og -tjenester, som består av vekstorienterte søkemotorer og selskaper innen sosiale medier, som inntil nylig ble kategorisert som teknologiaksjer. Glem heller ikke sektoren ikke-nødvendig forbruk. De fleste aksjer i denne sektoren er konjunkturfølsomme verdiselskaper. Men sektorens største industrigruppe er netthandel, som har mange vekstkvaliteter.
Se på Europa for å finne ut hvordan du kan bruke verdi- og vekstorientert investering som tilnærming. Slik figuren nedenfor viser, er den største forskjellen mellom MSCI Europe-indeksen og MSCI World-indeksen at den førstnevnte inneholder betydelig mindre informasjonsteknologi. Vektingen av teknologi i den europeiske indeksen som prosentandel av markedsverdien utgjør mindre enn en tredjedel av vektingen av teknologi i World-indeksen. Videre utgjør kommunikasjonstjenester i Europe-indeksen mindre enn halvparten av vektingen i World-indeksen. Dessuten er det en overvekt av selskaper innen diversifisert telekommunikasjon – en skjevhet mot verdi. Samtidig inneholder MSCI Europe også en mye større prosentandel innen finans-, industri- og energisektoren.
Figur: Sektorvekting i MSCI Europe og World Index
Kort fortalt lener Europa seg kraftig mot verdivekting. Derfor tror vi nøkkelen for investorer er å vite når verdi og vekst pleier å være fordelaktig, for å avgjøre hvor mye som skal allokeres til Europa i globale porteføljer. Undersøkelsene våre viser at verdiaksjer ofte – men ikke alltid – slår markedet når bullmarkedet (lengre perioder med generelt stigende aksjemarkeder) begynner. Etter vår mening skjer dette hovedsakelig av to årsaker: Undersøkelsene våre indikerer at ved bunnivået i et bearmarked – en fundamentalt drevet bred nedgang på mer enn –20 prosent på aksjemarkedet – frykter mange investorer at verdiselskaper ikke vil overleve den typiske nedgangen i økonomisk aktivitet (resesjonen) som ofte følger etter et bearmarked. I panikken som oppstår i dypet av et bearmarked, er stemningen ofte overdrevet pessimistisk, og aksjer i verdiorienterte selskaper omsettes med ekstremt lave verdivurderinger. Panikken tvinger markedene til å avspeile disse svært bedrøvelige forventningene. Bullmarkeder begynner ofte når vi ser de første tegnene på at virkeligheten ikke blir like ille som forventningene skulle tilsi. En annen typisk egenskap ved resesjoner og bearmarkeder er at mange mindre verdiselskaper har vanskeligheter med å få kreditt, ettersom banker og långivere frykter de ikke kan betale tilbake. Når panikken avtar, blir imidlertid tilgangen på kreditt bedre, og disse selskapene blir mer levedyktige. Dette tror vi er en viktig grunn til at verdiaksjene typisk er ledende tidlig i bullmarkeder.
Dette er Fisher Investments Norden
Vekstorientert investering åpenbarer seg ofte som gunstig i de senere stadiene av bullmarkedet, på tidspunktet der undersøkelsene våre viser at investorer som gikk ut av aksjer i det foregående bearmarkedet, begynner å kjøpe seg inn igjen. Denne utviklingen pleier å vedvare etter som flere investorer stiller spørsmål ved om den økonomiske ekspansjonen er bærekraftig, og derfor foretrekker selskaper med tilsynelatende evne til å vokse og oppnå fortjeneste i både tykt og tynt.
En uvanlig utvikling i år er at vekstaksjer var ledende før, under og etter nedgangen som startet i februar1. Selv om det er uvanlig, er det også svært forståelig gitt de unike omstendighetene i 2020. Etter vårt syn førte de plutselige korona-nedstengningene pålagt av myndighetene til det rekordraske bearmarkedet2. Verdiorienterte investorer ga aldri opp vekstaksjene, noe som undersøkelsene våre viser at normalt skjer når bearmarkedet alt er godt i gang. Markedene hentet seg inn igjen i slutten av mars før de verste økonomiske tallene kom3. Dersom sjansen for et normalt, varig resesjonsforløp stiger, kan verdiaksjer synke til et nivå langt under det som kan begrunnes i virkeligheten. Det kan føre til en sektorrotasjon i retning verdiaksjene. Men vi tror ikke at forholdene nå ligger til rette for et slikt scenario. I stedet ser en global økonomisk opphenting mer sannsynlig ut, der land gradvis gjenåpnes – selv med økninger i antall covid-19-tilfeller fra tid til annen.
Ved å vite omtrent hvor i markedssyklusen vi er, og når den er gunstig for verdi og vekst, kan du enklere ta beslutninger om porteføljen på sektornivå, landsnivå og regionnivå.
Les mer fra Fisher Investments Norden
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Norden, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Norden vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Snarere er formålet å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som er illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte. Investeringer i finansmarkedene innebærer risiko for tap, og det er ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen de gir, vil svinge i takt med de globale finansmarkedene og de internasjonale valutakursene.
Kilder:
1. Kilde: FactSet, per 12.8.2020. Utsagn basert på avkastning med netto utbytte til MSCI World Value-indeksen og MSCI World Growth-indeksen, 31.12.2019–11.8.2020.
2. Ibid. Utsagn basert på avkastningen til MSCI World-indeksen med netto utbytte,31.12.1969–23.3.2020.
3. Ibid. Utsagn basert på avkastningen til MSCI World-indeksen med netto utbytte, 23.3.2020–11.8.2020.
