Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Derfor er industrinæringen i endring

Industrinæringen har vært i søkelyset for finanspublikasjoner som forskningsanalytikere hos Fisher Investments Europes morselskap, Fisher Investments, følger. Fabrikkaktiviteten ser ut til å lede verdensøkonomien ut av den dype sammentrekningen i 2020 – til tross for nylige mangler og problemer i leverandørkjeden.

Fisher Investments Norden mener imidlertid at investorer ikke bør overvurdere hvilken virkning den har: Industrinæringen utgjør en liten andel av de fleste store økonomier globalt. Tjenestenæringen er betydelig større.

Industrinæringen får ofte plass på forsiden i finanspublikasjonene vi følger med på, ofte på grunn av omdømmet den har som økonomiens ryggrad og næringens tradisjonsrike historie. 

For eksempel ser vi ofte eksperter peke på Tysklands robuste økonomiske posisjon og forklare den med at landet er en industriell stormakt. Industrinæringens rolle i økonomien kan dessuten skape politisk debatt, slik vi har observert, i forbindelse med at økonomer og politikere har bekymret seg for at den britiske økonomien er ubalansert – for tjenestedominert.

For oss ser det ut som industrinæringens omdømme er en følge av dens historiske posisjon i utviklede økonomier. 

For eksempel i Storbritannia nådde industrinæringens andel av BNP – og dens andel av arbeidskraft – et toppunkt på 36 prosent i 1960. Det skapte en forestilling om etterkrigstidens livlige økonomi med storstilte samlebånd. Ifølge historiske analyser vi har gjennomgått, var produksjonen avgjørende for landenes militære makt og påfølgende økonomiske utvikling, og derfor hadde myndigheten stor interesse av å styrke kapasiteten og produktiviteten.

Les mer

Vi tror det er denne historiske arven som gjør at langtidsmålinger av industriell produksjon er blant datasettene som får mest oppmerksomhet. Produksjon er også relativt enkelt å måle, ettersom produksjonen i en fabrikk kan telles i volum eller enkeltenheter. Da står målinger av tjenesteproduksjon i klar motsetning. De har ikke en like lang tradisjon, og tjenesteproduksjon kan være vanskeligere å måle ettersom den er mer immateriell. Forskere ved statistikkbyråer arbeider fortsatt med å utvikle mål for å kunne sammenligne dem. Finanskommentatorene vi følger med på, mener dessuten at industrinæringens innvirkning strekker seg langt utover selve aktiviteten. De store og involvert leverandørkjedene har viktige nedstrømseffekter på økonomien som helhet.

Men de historiske undersøkelsene våre viser at siden storhetstiden på midten av 1900-tallet har industrinæringens betydning gått tilbake.

 Figur 1 og 2 viser at industrinæringens andel av bruttonasjonalprodukt (BNP, myndighetenes anslag på et lands økonomiske produksjon) i henholdsvis Tyskland og USA har vært i nedgang i flere tiår. I Tyskland utgjorde industrinæringen 36 prosent av BNP i 1970 – mens i fjor lå den på rekordlave 21 prosent. Amerikansk produksjon har gått fra et toppunkt på 29 prosent av BNP i 1953 til 11 prosent i 2020. Det har vært lignende nedganger i andre utviklede markedsøkonomier. Ifølge de siste tallene fra Verdensbanken var industrinæringen andel av BNP bare 14 prosent i EU, 9 prosent i Storbritannia og 21 prosent i Japan i 2018. Selv i Kina, som Fisher Investments Norden ofte ser bli omtalt som verdens produksjonsgulv, sto fabrikkproduksjonen for bare 37 prosent av BNP i Q1 2021, etter at den utgjorde nesten halvparten av BNP i 2008.

Kilde: Destatis, per 6.6.2021. Industrinæringens bruttoverdiskaping og BNP i Tyskland, 1970–2020.

Kilde: US Bureau of Economic Analysis (USAs byrå for økonomisk analyse), per 6.6.2021. Industrinæringens bruttoverdiskaping og BNP i USA, 1947–2020.

Som disse diagrammene viser, betyr nedgangen i industrinæringens andel av BNP selvfølgelig ikke at disse landenes faktiske produksjon går ned. Det gjør den ikke. Det betyr at andre områder har vokst og utviklet seg raskere over tid – først og fremst tjenestenæringen. I dag utgjør tjenestenæringen omtrent to tredjedeler av BNP i Tyskland. I EU utgjør den omtrent 70 prosent. Det samme gjelder i de fleste utviklede økonomier og i mange utviklingsland: Omtrent 65 prosent av global BNP er tjenester.

Med tanke på nedgangen i industrinæringens andel tror vi ikke produksjonsindikatorer gir et perfekt vindu til økonomiske trender. Nedgangen betyr for det første at den har generelt mindre påvirkning på den generelle retningen i økonomien. Sektoren kan være volatil og svinge kraftig – og iblant tilsynelatende stagnere – men vi lar være å lese for mye ut av slike bevegelser. Det er fordi de som regel ikke påvirker tjenestenæringen, som utgjør hoveddelen av økonomien.

Dessuten har tjenestenæringen også nedstrømseffekter gjennom leverandørkjeder, ikke helt ulikt industrinæringen. Ta for eksempel informasjonstjenester, som stammer fra teknologiske fremskritt midt på 1900-tallet. Informasjonstjenester er en stadig større del av økonomien, basert på analysen vår. Undersøkelsene våre tyder på at netthandel fører til en omvelting i mange tradisjonelle bransjer, og at den dessuten skaper nye bransjer. Skybaserte spill og virtuelle møter er bare to nye tjenester vi ser at folk bruker – og kjøper – mer og mer. Disse tjenestene krever mange kodere og gir arbeidsplasser til mange med spesialisert opplæring. De trenger også maskinvare, som produseres gjennom avanserte produksjonsprosesser.

Under nedstengningene som følge av koronapandemien så vi myndigheter over hele verdensøkonomien tillate de fleste industrinæringene å holde åpent, samtidig som mange tjenestevirksomheter måtte stenge eller begrense driften kraftig. Det kan ha styrket industrinæringens relative posisjon midlertidig. Men etter vårt syn er det usannsynlig at industrinæringen vinner tilbake andelen fra tjenestenæringen på lengre sikt. Fisher Investments Nordens undersøkelse i forbruksmønstre viser at nedstengningene rammet tjenestevirksomheten uforholdsmessig kraftig, da flere tjenester som krever at mennesker møtes ansikt til ansikt, måtte stenge ned over lengre tid. Det gjorde at forbrukere erstattet mange tjenester med varer, noe som ga industrinæringen en midlertidig fordel. Pandemien førte blant annet til stor etterspørsel etter datautstyr blant de mange som måtte jobbe på hjemmekontor. Dette bidro til mangel på halvledere, og gjorde at databrikkeprodusenter måtte bygge nye halvlederfabrikker.

Men etter som den økonomiske aktiviteten går tilbake til normalen, tror vi det relative hoppet i produksjonsaktivitet sannsynligvis vil avta, og langvarige trender tyder på at tjenestenæringen vil vinne tilbake posisjonen. Vi tror investorer vil gjøre lurt i å følge med på disse og ikke trekke slutninger på bakgrunn av det nylige hoppet i industrinæringen, som mange kommentatorer vi følger med på, trekker frem.

Vi tror industrinæringen fortsatt er avgjørende for en sunn verdensøkonomi, slik alle industrier er – kanskje et av de viktigste punktene vi så i fjor. Men det er viktig å ta høyde for alle disse når man skal ta investeringsbeslutninger. Til tross for den særlige oppmerksomheten den får, er ikke industrinæringen den viktigste pådriveren i økonomien.

Les mer

Følg de sistemarkedsnyheteneogoppdateringenefra Fisher Investments Nordeni Norge:

Facebook: https://www.facebook.com/FisherInvestmentsNordenNorge/

Twitter: https://twitter.com/FisherInvestNO

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/fisher-investments-norden---norge

Fisher Investments Nordenerhandelsnavnetsombrukesav Fisher Investments Luxembourg, Sàrli Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrleretprivatselskap med begrensetansvarsomerregistrerti Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsynav Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), ogharregistrertadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

Dettedokumentetuttrykker de generelleoppfatningenetil Fisher Investments Norden, ogbørikkeansessompersonliginvesterings- ellerskatterådgivning, ellersomenavspeilingavkundenesresultater. Detkanikkegaranteres at Fisher Investments Nordenvil ha de sammevurderingeneifremtiden. De vilnårsomhelstkunneendrespå basis avnyinformasjon, analyser ellerenrevurdering. Ingentingidettematerialetermentsomenanbefalingellerenprognose for markedsforholdene. Snarereerformålet å illustrereetpoeng. Bådedagensogfremtidensmarkederkanavvikevesentligfradetsomerillustreres her. Detgarantereshellerikke at forutsetningene for illustrasjoneneidettematerialeterkorrekte. Investeringerifinansmarkedeneinnebærerrisiko for tap, ogdeteringengaranti for at man fårtilbake hele ellerdelerav den investertekapitalen. Historiskutviklingeringengarantiellerpåliteligindikator for fremtidigeresultater. Verdienavinvesteringeroginntjeningen de gir, vilsvingeitakt med de globalefinansmarkedeneog de internasjonalevalutakursene.

Vil du vite mer?

Annonsørinnhold