For de som opererer med sensitiv data, må bedriftene sørge for at nødvendig sikkerhet er på plass.
Den spente sikkerhetssituasjonen i Europa aktualiserer bruken av hybride trusler, såkalte sammensatte virkemidler. Russland og Kinas omfattende verktøykasser truer viktige nasjonale verdier og interesser. Risikoen for at vi ikke er i stand til å ivareta viktige sikkerhetsinteresser øker, det skriver Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSN) i sin trusselvurdering for 2022.
Videre legger NSM til grunn at ser en kraftig økning i digital utpressing og sabotasje, såkalte løsepengevirus eller ransomware. Både her hjemme og i andre land har slike hendelser fått omfattende konsekvenser ved at systemer lammes og viktige tjenester stopper. Bare i desember 2021 ble matvareprodusenten Nortura, mediekonsernet Amedia og Nordland fylkeskommune rammet av slike cyberhendelser. Selv om flere tar innover seg alvoret i det digitale trussel- og risikobildet, går den teknologiske utviklingen og endringene i sårbarhetsbildet så raskt at den digitale risikoen fortsetter å øke. Sikkerheten i IKT-systemene i norske virksomheter må derfor styrkes. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er et godt utgangspunkt for IKT-sikkerhetsarbeidet.
Norske selskaper som opplever løsepengevirus som for eksempel rammer logistikkløsningene får ikke bare en katastrofe i eget fang, men det rammer også oppover og nedover i leveranse eller innkjøpskjeden. Det er også stor fare for at sensitive persondata kommer på avveie når cyberkriminelle gjør sine anslag. Dataene kan også gjelde bedriftssensitive prosesser og konkurransefortrinn.
Utrullingen og innføringen av Logistikk 4.0 i Norge med mer data i det digitale domenet vil automatisk føre til økt sårbarhet mot cybertrusler. Data-og it-sikkerhet vil bli et veldig relevant fagområde å bli skikkelig gode på for norske bedrifter. Alle aspekter bør tas til grundig etterretning allerede ved de første stegene i omleggingen av en bedrifts digitale transformasjon.
Det er heller ikke bare software og hardware som skal byttes ut, kulturen blant ansatte må også oppdateres. Cybersikkerhet må komme høyere opp på agendaen og interessen og forståelsen for dette området må høynes.
En enkel start for alle, er å øke bevisstheten internt om hvordan man håndterer data med mer sikkerhet og årvåkenhet. Samtidig opplyse bedriftens ansatte om risikoer rundt hvor lett man kan åpne opp egen arbeidsplass for cyberangrep.
Et sentralt faktum som vekker bekymring hos mange, er at relativt mange norske selskaper ikke er kommet i gang med å digitalisere sin logistikk. Det kan ligge mange hindringer for å komme i gang med overgangen og tilgjengelige ressurser og personale kan være én av årsakene.
I en undersøkelse utført av Handelsblatt Research Institute hvor beslutningstagere i ti Europeiske land er spurt, viser det seg at det store tidsforbruket og de høye kostnadene ofte blir oppgitt som årsak til at omleggingen til Logistikk 4.0 blir sett på som en utfordring.
Over 30% av de spurte ser på IT-sikkerhet i fremtiden med bekymring.
Da spesielt hvordan man skal komme seg ut av gamle systemer som har fulgt bedriftene i årevis. Mange norske selskaper har eldre, egne on-prem-løsninger som de selv vedlikeholder og administrerer. Disse systemene er ikke rigget for en digital transformasjon.
Ved å se på det som kommer frem fra undersøkelsen og Logistikk 4.0 er det verdt å merke seg at i Storbritannia sier 27% av beslutningstagerne at prioriteringer fra administrativt hold er én av de største utfordringene sammen med integrasjon av sine gamle datasystemer. Kikker vi over til vårt naboland Sverige, er tallene oppe i 35%.
