(Gjestekommentar): Torsdag denne uken hevet sentralbanksjef Øystein Olsen den norske styringsrenten for tredje gang på ni måneder. Med det ligger renten på 1,25 prosent, det høyeste nivået vi har hatt på fire år i Norge. Bakgrunnen for rentehevingen er blant annet fall i arbeidsledigheten. Aktiviteten på norsk sokkel har tatt seg opp og flere bedrifter melder at de har problemer med å få tak i ansatte med kunnskapen og erfaringen som trengs. Som et resultat har 46 000 nye personer kommet i jobb i løpet av det siste året.Når etterspørselen etter arbeidskraft går opp, presses også lønningene opp, noe som igjen fører til økt betalingsevne blant befolkningen, høyere kostnader for bedriftene og dermed høyere priser. Prisveksten det siste året har derfor steget og ligger nå høyere enn Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2 prosent.Heving av renten er ment som et tiltak for å motvirke at denne utviklingen fortsetter. I tillegg til denne ukens renteheving planlegger Norges Bank å heve renten ytterligere to ganger i tiden fremover.Styrket segNyhetene ga umiddelbart effekt i valutamarkedet hvor norske kroner styrket seg mot både dollar og euro. I løpet av rentemøtet gikk èn dollar fra å koste 8,61 til 8,55 kroner mens euroen svekket seg fra 9,73 til 9,68 kroner. Noe av bakgrunnen for utviklingen er at sentralbanksjefene i USA og Eurosonen denne uken sendte helt andre signaler enn Norges Bank. Mario Draghi meldte nemlig i en tale på tirsdag at ECB trolig vil sette ned renten dersom den økonomiske situasjonen i verden ikke forbedres. Dette skiller seg fra hans tidligere uttalelser som har signalisert renteheving i første halvdel av 2020.Jerome Powell i Federal Reserve besluttet på sin side å holde den amerikanske styringsrenten uendret på 2,25-2,50 prosent, men hintet frempå at vi potensielt kan vente oss rentekutt fremover. Sentralbanksjefenes signaler om rentekutt skyldes i all hovedsak svakere økonomiske utsikter i verden.Det er derfor noe paradoksalt, men ikke overraskende, at aksjemarkedene reagerte positivt på nyhetene. Økt etterspørselHvis de norske rentene forsetter å styrke seg sammenlignet med renten i USA og eurosonen øker etterspørselen av norsk valuta, vil vi få en kapitalinnstrømming til landet.Dette vil i sin tur presse norske kroner opp, føre til at norske eksportvarer relativt sett blir dyrere og bremse den norske økonomien. Slik holdes prisveksten i sjakk. Dersom oljeprisen i tillegg styrker seg fra sitt nåværende nivå på drøyt 65 dollar, kan kronen styrke seg ytterligere. Dersom de utenlandske sentralbanksjefene imidlertid skulle få rett i sine dystrere spådommer for verdensøkonomien, vil etterspørselen etter illikvide valutaer, som norske kroner, gå ned sammenlignet med likvide valutaer som dollar og euro. Første tegn på hvordan økonomien vil utvikle seg videre får vi kanskje svar på etter neste ukes G20 toppmøte hvor Donald Trump har avtalt et nytt møte med den kinesiske presidenten for å diskutere handelskrigen mellom de to landene.Dermed ligger det an til nok en uke hvor tradere ser muligheter til å posisjonere seg i valutakryss for Euro/dollar, euro/kroner og dollar/kroner.
