Vekstkapitalfondet Idekapital Fund 1 hadde et mål om å hente inn 400 millioner kroner til investeringer i norske teknologiselskaper, men da 522 millioner kroner var i boks valgte partnerne bak fondet å stoppe roadshowet.- Vi satser på å investere i rundt 10-15 selskaper. I snitt regner vi med å bruke 50 millioner kroner på hver investering, sier partner Kristian Øvsthus til Hegnar.no.De to første investeringene er allerede gjort, mens planen er ytterligere to-tre investeringer før sommeren.- Vi er i due dilligence-prosess med tre selskaper per i dag. Vi er også i innledende faser med to-tre selskaper, sier han.Kjente investorerPartnerne i Idékapital sitter ifølge Øvsthus på mye kompetanse. De som står bak er Anders Brandt, Kristian Øvsthus, Rune Holen og Espen Agdestein. I tillegg har Oslo Pensjonsforsikring en eierandel (12,1 prosent) i forvaltningsselskapet med bakgrunn i deres rolle som ankerinvestor.Investorer som har gått inn i Idékapital Fund 1 er blant andre Formuesforvaltning, Gjensidigestiftelsen, Kristian Siem, Jan Haudemann-Andersen og sjakkesset Magnus Carlsen.I et ledd videre i utviklingen av fondet er kontorene flyttet fra finansmiljøene rundt Tjuvholmen til teknologimiljøene i Forskningsparken.Dette ser de etterFor at Idékapital skal være interessert i å investere, må selskapene det satses på ha en ferdigutviklet teknologi og ha fått sine første kunder og inntekter. Man er fokusert på B2B software-selskaper, gjerne innen nisjer. Og gjerne i bransjer der software kan være med å effektivisere og ta ut store gevinster for spillere i bransjen.- Dere satser på B2B fremfor B2C. Kan du si litt mer om hvorfor det er slik?- B2B-selskaper, eller riktigere B2B-produkter og tjenester, har i de fleste tilfeller en lavere risiko enn B2C-selskaper etter at de har fått sin første kunde og startet å levere og produsere. Grunnen til dette er at det i stor grad er langt større switching-kost for et selskap å bytte ut en løsning enn det er for en konsument. Med andre ord er inntektene for et B2B softwareselskap mer «sticky» enn for et tilsvarende B2C-selskap. Forbrukere har en tendens til å være mindre trofaste, sier Øvsthus.Han legger til at det ofte også er slik i B2B at har du fått en kunde, får du ofte en til - og en til.- B2B-selskaper har også ofte mer rasjonelle kunder og satte verdikjeder. Dette gjør også «stickinessen» til en B2B software høyere enn i B2C. Sist, men ikke minst; det krever ofte mindre kapital å bygge et stort B2B-selskap enn B2C, sier Øvsthus.Han viser til at B2C-selskap ofte taper mer penger i lengre tid i sin oppbyggingsfase.(Artikkelen fortsetter under bildet)