– Her lukter det peiskos!Long gliser fornøyd idet hun slår seg ned på Quis uteservering, der Short allerede har rukket å helle innpå en halv cola light.Augustsolen varmer takknemlige lunsjgjester denne formiddagen på Skøyen. I stenovnen like ved stekes pizzaer på løpende bånd.– Dette er faktisk en rendyrket italiensk meny, sier Short anerkjennende, og rekker den over til lunsjmakkeren.Hun har allerede bestemt seg for en cæsarsalat.– Det var en gang en restaurantsjef som fortalte meg at hun alltid bestiller cæsarsalat når hun trengte å gjøre seg opp en mening om en restaurant raskt. Cæsarsalat er selve lakmustesten, forteller Short.Long, som har hatt mange dårlige opplevelser med denne tilsynelatende enkle retten, er takknemlig for at hun slipper å utføre lakmustesten. Den eneste testen hun trenger å utføre nå, er å manøvrere seg ned den bratte branntrappen som fører ned til stedets toalettfasiliteter.– Ja, jeg var der i sted, nikker Short leende når Long returnerer til bordet.– Tenk deg livsfaren man setter seg i ved å spankulere ned der etter tre glass vin!I HORISONTEN TRUER mørke skyer. Long, risikoavers av natur, foreslår at de setter seg inn. Innen de ser snurten av en servitør som kan ta opp bestilling, rekker de fint å bytte bord, sjekke ut delikatessedisken og bestemme seg for at cæsarsalat faktisk er italiensk.Den kjente retten av romanosalat, kylling, krutonger og den karakteristiske dressingen, har sitt opphav hos den italiensk–amerikanske restaurantsjefen Cæsar Cardini.Ok, så lå restauranten i Los Angeles, men han var da i det minste født i Italia!– Cæsarsalat skal bli, nikker servitøren til Short, før han ser spørrende på Long, som vil ha en parmigiana.– Beklager, vi er tomme for auberginer, sier han, og foreslår restaurantens signatursalat i stedet.– Tom for auberginer? Det er jo som å gå tom for melk og brød i matbutikken, hvisker Long sjokkert etter at servitøren har forduftet.– Hvor vanskelig kan det være? Det finnes minst to matbutikker, og i tillegg mathallen Maschmanns Matmarked, bare i noen minutters radius fra restauranten, konstaterer Short.De ser skuffet på hverandre. Dagen før tikket det nemlig inn et tips om at Qui visstnok skulle være den eneste skikkelige italienske restauranten i byen, og at maten skulle være utrolig god. Hittil har det bare vært utrolig.– På tide å skru ned forventningene, sier Short.SKUFFELSEN VARER ikke altfor lenge. Etter litt ventetid serveres de en fersk focaccia med rød pesto.– Jeg kunne spist kun dette herlige brødet, og vært fornøyd med det, sier Long, som aldri har vurdert å slutte med brød, selv ikke da propagandaen fra antikarbo-mafiaens var på sitt mest intense.– Den er like god naken som med olje eller pesto, nikker Short.Etter drøyt tyve minutter kommer hovedrettene. Skjønt, det er ikke så mye «hoved» over noen av salatene. Porsjonene passer best for småspiste, franske fruer.– Det er lite, men godt. Krutongene er hjemmelagede,kyllingen saftig, og dressingen god. Vi er tilbake i pluss, fastslår Short.Long er ikke like overbevist. De tørre restene av et rekekadaver som skal fungere som dekorasjon, fungerer for henne like godt som å pynte koldtbordet med en halshugget, hvesende ål.– Hvorfor gjør de det?Hun sukker oppgitt, og flytter møysommelig den rosa skrotten over på brødtallerkenen.– Scampien er forøvrig veldig god. Saftig, sprø og smakfull.– DETTE HADDE FUNGERT utmerket som en forrett, men som hovedrett er det altfor lite, sier Short.De stikker hodene sammen, og legger en lur plan.Short får tak i servitøren.– Unnskyld, vi vil gjerne ha en pizza til dessert, takk!Servitøren smiler forfjamset, men returnerer til bordet et par minutter senere med en rykende varm pizza Margherita.– Ah, utbryter de unisont etter første bit.– Pizza Margherita er virkelig undervurdert, sier Long.– Spesielt når den er så god som denne. Det er få pizzaer som slår den. Kanskje ingen, svarer Short, og ser plutselig betenkt ut.Pizzabunnen er tynn og sprø, og med en herlig røyksmak som er nesten umulig å frembringe uten en slik mastodonten av en stenovn. Tomatsausen er syrlig, men rund, og smaker av solmodne tomater og det gode liv i Italia.Short er ferdig med betenkningen, og klar for å lette sitt hjerte.– Hadde de hatt auberginer, ville du fått din Parmigiana. Da hadde vi kanskje ikke spist pizza til dessert. Å dra herfra uten å smake på denne pizzaen ville vært en stor blemme. Jeg er rett og slett superfornøyd. Hit skal jeg tilbake, og da blir det desserten til slutt og pizza først, sier Short.LONG & SHORTQUI Taste of ItalyEn nykommer på Sjølyst serverer kjent mat fra en italiensk meny, med klassiske pizza- og pastaretter, caprese og søte avslutninger som tiramisù og panna cotta. Uteserveringen ligger tett på den tungt trafikkerte Drammensveien, men oppleves likevel avskjermet. Her finnes også en steinovn der kokken effektvt frembringer rykende varm og løvtynn pizza. Innendørs finner man en velfylt disk hvor det tilbys alt fra oster, skinker, oliven og gratinerte grønnsaker til lasagne og desserter som passer fint for dem som er på farten. Nærmere Italia er det vanskelig å komme på Skøyen, og hvis de kun skulle bedømmes etter pizzaen kunne det lagt an til toppkarakter. Men kalde salater og treg service trekker ned, selv om det med bittesmå justeringer ville blitt en prikk til på terningen.Sted: Karenslyst Allé 55.Pris lunsjretter: 109 – 169 kroner.Tid før maten kom: 21 minutter.Besøkt: 26. august 2014.Terningkast: 4Ameldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 30. august 2014.
