Fra å tidligere være forknippet med konseptet «lagom» har svenske tilstander seilt opp som en populær beskrivelse av nabolandet vårt. Det nå så forslitte uttrykket dukket for alvor opp i samfunnsdebatten etter flyktningkrisen og effektene av den høsten 2015, da Sverige i en periode åpnet grensene. Politikere her hjemme bruker det også for å illustrere alt som kan gå galt hvis innvandringen får gå over stokk og stein.
Men hva er egentlig i veien med Sverige, spør forfatter Bjarne Riiser Gundersen i boken som selvsagt også heter «Svenske tilstander». Han begynner og starter historien i områder som stadig trekkes frem som problematiske, og som det svenske politiet mener er særlig utsatte. Nærmere bestemt Rosengård i Malmø og Rinkeby utenfor Stockholm, med kriminalitet, drap og radikal islam. Lite overraskende så langt. Mellom disse innslagene tar boken imidlertid interessante vendinger.
«Svenske tilstander» av Bjarne Riiser Gundersen
280 sider, utgitt på Vigmostad & Bjørke
Pluss:
Lett å følge historien Engasjerende tema
Minus:
Noen litt lange strekk
Det kommer for så vidt ikke helt ut av det blå at Sverigedemokratene er viet mange sider. Likevel inneholder delen om oppbyggingen av partiet, med utgangspunkt hva man kan si er partiets fire hovedpersoner, en del nytt for i hvert fall denne leseren.
Veien videre er heller ikke overraskende, om de nynazistiske grupperingene rundt partiet. Men det er denne delen av boken som gjør mest inntrykk. For mellom intervjuer og samtaler Riiser Gundersen har hatt med blant annet ledere i Den nordiske motstandsbevegelsen og Alternativ för Sverige har forfatteren lagt flere eksempler på hvordan de svenske nynazistene og rasister har torturert og drept innvandrere og kritikere de seneste tiårene.
Dette illustrerer godt hvor farlig slike miljøer er, og hvor store meningsforskjellene er i det svenske samfunnet. Selv om det også i Norge finnes lignende grupperinger, er utbredelsen større i Sverige. Særlig hvor åpent de opptrer på den svenske landsbygden og hvordan de forsøker å gjøre seg stuerene politisk er skremmende lesning.
Til tross for at temaet er alvorlig har språket i «Svenske tilstander» tidvis humoristiske undertoner. At Riiser Gundersen bruker egne opplevelser i Sverige og reiser rundt for å møte mennesker gjør historien relativt enkel å følge. Enkelte steder blir fortellingen litt langdryg (for eksempel i partiet om Lund), og den kunne gjerne blitt strammet inn. Likevel er dette et godt forsøk på å forklare hvorfor det svenske samfunnet har gått fra tilsynelatende sosialdemokratisk idyll til et med store utfordringer og steile fronter.
lmh@finansavisen.no
