Artikkelen har vært publisert tidligere.
ET HEMMELIG STED I SVERIGE: Avsidesliggende etter noen mil med svenske skoger, langs åkre, forbi nedlagte småbruk og nye skoger åpenbarer det seg et nybygget vannski-eldorado med hytter, båthus, bryggeanlegg og boder. En Husqvarna robotklipper friserer de nylagte plenene med innlagte skiferganger.
Vi er på strengt hemmelig adresse et lite stykke inn i Sverige. En forutsetning for denne reportasjen er at navnet på stedet og vannet ikke blir røpet.
– Vi vil egentlig ikke ha så mye oppmerksomhet om stedet, men det er viktig for meg å fortelle om vannski, sier Lars Marthinsen (48), som på få år har bygget opp stedet sammen med Henrik Foss (54).
Et smil går rundt hodet på den 180 cm høye og 82 kilo tunge finansmannen som helst kler seg i sin favorittfarge, oransje.
Tre sommere på krykker
Hemmelighetskremmeriet kunne tydet på at aktiviteten er strengt ulovlig. Men nei.
– I Sverige er motorbåtkjøring lov med mindre det er forbudt. I Norge er det forbudt med mindre det er lov, sier Marthinsen.
« – I Sverige er motorbåtkjøring lov med mindre det er forbudt. I Norge er det forbudt med mindre det er lov. »Lars Marthinsen
Skader har satt en stopper når han har aspirert for gullmedalje, og de tre seneste somrene har han tilbragt på krykker etter skader i achilles, ankel og kne. Nå tror han tiden har løpt fra ham.– I åpen klasse er det for sent, men hvis jeg passer kroppen min kan jeg vinne NM-gull i aldersklasser, og det er mange løpere som deltar selv om de er 70 år og eldre, sier Marthinsen, som når Finansavisen besøker ham har flydd inn amerikaneren K. C. Wilson, rangert blant de beste i verden, for å drive instruksjon.
Det ga resultater, for kort tid etter Finansavisens besøk vant Marthinsen NM-gull i sin aldersklasse.
Brukte 30.000 på fire dager
Vannskimanien startet i 2003 da Marthinsen var 32 år gammel aksjemegler i Enskilda.
– Jeg satt på meglerbordet og snakket med en kunde om vannski. Jeg hadde kun kjørt på hytta, og hadde lyst til å kjøre ordentlig. Kunden satte meg i kontakt med Asker og Bærum vannskiklubb for å få tak i en ski.
– Jeg troppet opp med en Harley Davidson, og selgeren bestemte at denne skien skulle selges dyrt. Det var en gammel haug av en ski, men i mine øyne var den kjempefin. Før jeg dro hadde han invitert meg til å være med klubben til Sverige der landslagssjefen skulle stå for treningen.
– Jeg kjørte gjennom banen på andre forsøk og ble rost opp i skyene. Det ga skikkelig tenning. Dagen etter var jeg medlem i klubben, og på fire dager hadde jeg brukt 30.000 kroner på ski, håndtak, våtdrakt, vest, line, hansker og andel i klubbens båt.
Ble stoppet av nabo
To dager senere var det vannskistevne på Kalvøya klokken 5 om morgenen, og kort tid senere var Marthinsen styreformann i Asker og Bærum vannskiklubb.
– Problemet var å finne ferskvann å kjøre på, og jeg begynte å se etter et sted å kjøre. I 2007, tre måneder etter at jeg hadde møtt min kone, fant jeg et hus ved en innsjø i Sverige. Jeg reiste ned, og etter en uke hadde jeg kjøpt stedet med bonusen fra Enskilda. Jeg kjøpte båt og bestilte vannskibane fra USA.
– Straks isen hadde gått var jeg nede med to kompiser, la ut båt med 350 hesters V8 innenbordsmotor der det aldri hadde vært annet enn en kano. Det første vi gjorde var å kjøre båten i full fart frem og tilbake for å sjekke hvordan vannet beveget seg, og om bølgene kom tilbake i banen.
– Da jeg kom tilbake var det 26 tapte anrop fra tidligere eier på telefonen. Han hadde fått klage fra naboen på den andre siden som spurte hva faen jeg drev med. Men jeg kunne ikke la meg stoppe. Jeg turet frem og la ut 30 bøyer i en lagune langt borte fra naboen. Der lå banen i 4 til 5 år – riktignok ble det klippet opp noen ganger av den sure naboen som jobbet med alle krefter for å bli kvitt oss.
– Jeg fikk med meg kone og fire barn. Vi var en vannskifamilie. Men en februardag var det slått opp en stor plakat om 5 knops fartsbegrensning på tjernet. Naboen hadde klart å stoppe oss ved å bli formann for den lokale fiskeforeningen. Jeg forsøkte å klage, men det gikk ikke. Jeg hadde hytte, båt og bane som ikke kunne brukes.
« Naboen hadde klart å stoppe oss ved å bli formann for den lokale fiskeforeningen »Lars Marthinsen
Kjøpte ny hytte
Marthinsen ga imidlertid ikke opp. I stedet startet han jakten på et nytt svensk vann, og kontaktet to venner som hadde sett på flere vann i Värmland.
– De ville helst ha vannet for seg selv, men jeg sa jeg kunne hjelpe dem. Jeg fikk koordinatene, og godkjennelse fra alle eierne rundt vannet. Mindre enn en uke senere hadde vi intensjonsavtale om leie av stedet for 5.500 kroner med plan om å kjøpe det.
Vannet var perfekt. Det lå nord-syd slik at morgen- eller kveldskjøring ikke ble forhindret av lav sol – ei heller sidevind. Det var heller ikke stein eller fjell langs vannkanten som sendte bølger i retur. Og aller viktigst – vannet måtte være minst 550 meter langt.
– Med få eiere rundt vannet, en odde med en bitte liten hytte og stall, samt bilvei helt frem, var det perfekt.
– Straks isen gikk la vi ut båt og brygge med landgang fra mitt gamle sted. Vi bodde i campingvogn og den lille, røde stuen før vi kjøpte eiendommen på 3,5 mål for 550.000 kroner med samtykke fra naboene til bruk av hele vannet, sier Marthinsen, som eier stedet sammen med Henrik Foss.
– Vi startet med å bygge båthus, platting og flytebrygge for å få båten under tak. Deretter bygget vi om den gamle hytta til felleshytte med bad, stue, hems og åtte senger for gjester. Alt ble kjøpt på Finn. Siden har det tatt av.
Ble vannskipresident
Marthinsen kjøpte et byggesett på Bauhaus for 70.000 kroner og fikk godkjenning til tre fritidshytter i tillegg til den gamle. Foss nøyde seg ikke med Bauhaus, men bygget en høystandardhytte.
– Vi boret etter vann, gravde ned septiktank, flyttet båthuset så det ikke returnerte bølger. Fylte på masser, takket være naboen som er gravemaskinentreprenør. Vattenfall ville ha 1,3 millioner for å legge inn strøm, men vi installerte 18 solpaneler på felleshytta og kjøpte et brukt Nissan Leaf-batteri bygget om til powerbank slik at vi er selvberget med strøm.
Manglende mobildekning er løst ved å kjøpe inn satelittbredbånd via parabol på veggen slik at de nå både kan jobbe fra stedet og ta telefoner via Facetime.
– Midt oppe i dette har jeg fortsatt å kjøre på for å øke vannskiinteressen. Derfor har jeg kommet inn i styret i Norges vannski- og wakeboardforbund. Det tar mye tid, og det er ikke forenelig med å være aksjemegler med 12-13 timers arbeidsdager.
– Jeg skiftet jobb til DNB, der jeg jobber med finansieringsløsninger for bedriftskunder, og jobber nå fra 7 til 15. Resten av dagen brukes mer eller mindre på vannski. Jeg har valgt hobby fremfor jobb, og sjefen min vet at jeg ikke legger ned 11-timersdager, sier Marthinsen.
« Jeg har valgt hobby fremfor jobb, og sjefen min vet at jeg ikke legger ned 11-timersdager »Lars Marthinsen
Båt til 800.000
Et stygt fall som endte i ambulanse gjorde at Marthinsens kone sluttet med vannskikjøring, og barna har også gitt seg med konkurransekjøring.
– Min kone er nå hestegal, og rir stevner hele sommeren mens jeg er her hver helg. Vi er hver for oss i helgene fra april til september.
Denne langhelgen i juni har Marthinsen med vannskivennene Tony Rønning (57), Niklas Hallberg (55) og Morten Wiese (54).
Medlemmer i Asker og Bærum vannskiklubb dukker opp én etter én, og dagen etter skal landslaget gjøre innrykk.
– Lars har gjort mye for denne sporten ved å være ildsjel, sier Wiese som anslår at det er 20 til 30 aktive vannskikjørere i Norge på høyt nivå.
Det har kostet, men Marthinsen nekter på at det handler om mange millioner.
– Men båten koster 800.000, så det blir jo litt. Dessuten har jeg jo fortsatt det første stedet jeg kjøpte. Min kone liker å være der, og jeg prøver å være der en uke på sommeren.
– Men jeg kjører shuttle hit en time hver vei for å få kjørt vannski, sier Marthinsen.
