(Denne artikkelen ble publisert 19. august 2019)
I takt med forbrukslånsbankenes fremvekst har norske husholdningers usikrede gjeld eksplodert de seneste årene. 38 milliarder i 2008 har blitt til over 117 milliarder kroner i lån som ikke er sikret med pant, viste tall fra Finanstilsynet i sommer.
Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp.
Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
– Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF.
Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet.
– Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving.
– Grunn til bekymring
– Hva forteller det om norske boligpriser at noen velger å bruke kortsiktige, dyre lån som egenkapital?
– Det å eie egen bolig betyr mye for nordmenn, og noen ønsker det så sterkt at de tyr til alle midler for å komme inn, svarer NEF-direktøren.
Daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret drar frem en fersk masteroppgave fra studenter ved NHH. Denne viser en klar sammenheng mellom innføringen av boliglånforskriften og nordmenns opptak av forbruksgjeld.
– Det ser ut til at det er grunn til bekymring. Gjeldsregisteret blir i denne sammenhengen et verktøy bankene kan benytte til å få oversikt over lånesøkeres samlede usikrede gjeld ved behandling av boliglånssøknader. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn før, sier han.
Banken bak lyset?
Geving i NEF synes likevel det er vanskelig å forestille seg at innslaget av forbrukslån i boligfinansieringen er kjempestort.
– Lyver du eller holder tilbake opplysninger for banken, er det et alvorlig tillitsbrudd. Nordmenn er stort sett redelige, og vi tror ikke mange vil risikere forholdet til banken på den måten, sier han.
DNB poengterer at det hittil har vært krevende å skaffe en god oversikt over hvor mange som har tatt opp forbrukslån til boligformål.
– Men våre erfaringer tilsier at det ikke har vært veldig utbredt, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim.
– Det som er helt sikkert, er at dette ikke er oppskriften for å få boliglån. Hvis noen får lån på denne måten, er det fordi de har holdt tilbake informasjon for banken. Gjeldsregistre vil imidlertid sette en stopper for dette, og det er bra, fortsetter han.
– Loven tar høyde for boliglån også
Men ikke studielån.
Daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret forteller at oppslagstjenester for både forbrukere og virksomheter ble lansert 26. juni. De fleste bankene la seg tett opp til fristen 1. juli for å påbegynne rapportering, og har kommet i gang gjennom sommeren.
– Per i dag leverer 149 finansforetak kontinuerlig oppdaterte gjeldsopplysninger. Vi har inngått avtale om leveranser med 166, så det er fortsatt noen som ikke er i gang med rapporteringen, sier han.
Blant disse 17 som ikke er i gang er Danske Bank.
– Glemte kredittkort
Gjeldsregisteret eies av Evry, som i tillegg til Finans Norge og Experian i fjor fikk konsesjon til å sette opp hvert sitt register.
Aktiviteten blant forbrukere svinger med mediedekningen, og tar seg typisk opp ved et innslag i nyhetene på NRK og TV2.
– I forhold til antall oppslag får vi få henvendelser, men selv om forbrukerne skal kontakte bankene for spørsmål om egne lån, får vi noen henvendelser. Disse går ofte på spørsmål om kredittkort man har glemt, eller som skulle vært avsluttet, sier Årrestad.
Husbanken er med
Han peker videre på at en rekke finansforetak før lanseringen hadde tilrettelagt for integrerte oppslag i Gjeldsregisteret fra sine kreditt- og lånesakssystemer.
– Vi ser at mange har tatt dette i bruk, men en del trenger litt tid for å komme i gang. Mange kommuner har også koblet seg opp til oss for behandling av startlån, sier Årrestad.
– Men bør ikke et fullverdig gjeldsregister inkludere også bolig-, bil- og studielån?
– Kredittvurderingene blir enda bedre hvis registeret utvides med flere lånetyper. Gjeldsinformasjonsloven tar høyde for utvidelse med pantesikret gjeld, for eksempel i boliglån, men omfatter ikke offentlig gjeld som studielån. Å bestemme når evt. utvidelser kommer er opp til myndighetene, svarer Årrestad.
Nordea tror heller ikke altfor mange har brukt forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet ved boligkjøp.
– De aller fleste kundene har oversikt over forbrukslånene de har, og er opptatt av å få god rådgivning i forkant av et boligkjøp, da dette er en stor avgjørelse å ta for de aller fleste, sier John Sætre, leder for privatmarkedet i Nordea Norge.
– Færre får boliglån
NEF-direktør Geving tviler på at gjeldsregistre vil påvirke boligmarkedet i høy grad, iallfall ikke umiddelbart.
– Sannsynligvis vil vi se at færre kunder får høye boliglån, noen får mindre lån og noen ikke i det hele tatt. På sikt tror vi derimot at gjeldsregistre vil gi et sunnere boligmarked, ved å bidra til at folk ikke låner mer over evne og betaler mer enn de burde gjøre, sier han.
– Boliglånsforskriften var livsnødvendig for å stanse gjeldsoppbyggingen i husholdningene, og gir sammen med gjeldsregistre en klar ramme å holde seg innenfor. I sum vil nok dette moderere budrundene og markedet, fortsetter Geving.
– Sikrere på gode råd
DNB synes det er for tidlig å si om innføringen av gjeldsregistre har påvirket utlånsvolumene.
– Det vi kan si, er at vi har fått mange henvendelser fra kundene våre. Noen vil avslutte kort eller senke beløpsgrenser. Andre ønsker råd om hvordan de kan samle kreditter, eller hjelp til å lage en plan for nedbetaling av lån sammen med sparing til boligkjøp. Det er tydelig at gjeldsregisteret har bidratt til å skape økt bevissthet, sier Nyheim.
Nordea har heller ingen statistikk som sier at banken avviser flere kunder nå enn før grunnet høy forbruksgjeld.
– Kundene er bevisste på gjeldsregisteret. Vi opplever også at mange har vært inne og sjekket før de kommer til oss, sier John Sætre, leder for privatmarkedet i Nordea.
– At bankene nå oppdateres på kundenes gjeldssituasjon, gjør oss sikrere på at vi gir gode råd. Vi ser av og til at noen har kredittkort de ikke bruker. Det gir kundene mulighet til å rydde og å ha kortene de faktisk har nytte av, med rammer tilpasset deres situasjon, fortsetter han.
Slett kredittkort
I gjeldsregisteret er det nemlig rammen på kredittkortet som definerer gjelden, ikke hvor mye av rammen du har brukt.
– Derfor er det et veldig godt råd å slette kredittkort du ikke bruker, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.
Hun tror flere får seg en ubehagelig overraskelse når de logger inn på gjeldsregisteret.
– Noen glemmer små kjøpskreditter, og har også flere kredittkort og smålån spredt rundt. Små beløp blir fort store når du gjør småkjøp på kreditt. Men dette er en gyllen mulighet til å skaffe seg god oversikt, fortsetter Tvetenstrand.
At du sitter på unødvendige kredittkort, kan faktisk bli helt utslagsgivende.
– I ytterste konsekvens kan søknaden din om boliglån bli avvist. Boliglånsforskriften er streng hvis samlet gjeld overgår taket på fem ganger inntekt, sier Geving i NEF.
Førstegangskjøpere i faresonen
Kreditter kan stikke kjepper i hjulene.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank tror en del vil kunne rammes hardt av at gjeldsregistrene nå er operative.
Hun tenker da først og fremst på unge som skal ta opp sitt første boliglån, og er vant til å kjøpe PC, telefon og reiser på kreditt. Kanskje har de til og med ett eller to kredittkort de ikke bruker.
– Kjøpskreditter, kredittkort du ikke bruker og forbrukslån du tidligere har glemt å oppgi i forbindelse med en lånesøknad vil nå være synlige. Det kan være med på å begrense lånebeløpet du trenger for å få kjøpt boligen du ønsker, sier Tvetenstrand.
– Vi ser at mange av dem som får utfordringer med å betjene forbrukslån løser det med å ta opp nye. Høye renter kan gjøre det vanskelig å få betalt noe ned på selve lånet, advarer hun.
– Ifølge NEF er det også en fare for at boligeiere betjener løpende gjeld med forbrukslån. I så fall er gjeldsregistrene en trussel for disse også?
– For dem som allerede eier bolig vil dette ha innvirkning først når de søker nytt lån. Dette kan være opplåning i nåværende bolig til oppussing, eller nytt lån til bytte av bolig. Bankene må ha en særskilt grunn til å «sjekke deg» i gjeldsregisteret, som når du søker et lån, svarer forbrukerøkonomen.
Hun kjenner også til bruk av forbrukslån til å dekke inn siste del av egenkapitalkravet.
– Selv om de fleste selvsagt ikke går til det steget, har vi sett tilfeller av dette, ja, forteller Tvetenstrand.
Hun oppfordrer til å benytte gjeldsregisteret til å få en god oversikt over egen økonomi.
– Har du kredittkort du ikke bruker, ta kontakt med utsteder og få dem slettet. Trenger du så høy ramme på kredittkortet ditt? Be om å få nedjustert til ditt behov. Ofte kommer kortene med standardrammer når de utstedes, sier forbrukerøkonomen.
