Denne artikkelen ble først publisert 13. oktober 2018.
Han er en ekte geiling, nærmest født og oppvokst i slalåmbakken. Det var da Ingemar Stenmark var den store helten, og en bølge av slalåmfrelste svensker valfartet til Geilo. Den
Arne Pålgardhaugen
Alder: 52
Sivil status: Gift, to barn.
Bakgrunn: Utdannet elektroteknikker ved Teknisk Fagskole.
Aktuell: Hol kommune har solgt de dyreste hyttene de fire siste årene. Vintersesongen er i anmarsj.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
– Jeg vil snakket om enda tøffere satsing på bygging av infrastruktur rundt om i landet og en raskere utbygging av Ringeriksbanen. Den har stor betydning for både Oslo og distriktene, og spesielt aksen øst/vest.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
– Byråkrati .
Hva er din dårligste investering?
– Før Kreditkassen gikk over ende kjøpte jeg noen billige aksjer. Jeg var sikker på at det ikke kunne gå galt og investerte rundt 10.000 kroner, som var mye penger for meg den gangen. Tre dager senere var alle pengene borte. Jeg fikk en ordentlig smekk på fingrene.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
– «Den gamle mannen og havet» av Ernest Hemingway. Det er en fantastisk bok som drar frem mange aspekter av livet.
Hvor går drømmereisen?
– Safari i Afrika.
lille bygden var episenteret for alpinsport i Norge og guttungen Arne Pålgardhaugen ble fascinert av alt han så rundt seg i sin egen bakgård. Han sto på ski både dag og kveld i Halstensgård skisenter og drømte om en dag å eie sin egen heis.
– Det var her det startet, sier Pålgardhaugen og peker mot et hyttefelt som har kommet til syne på Kikut.
Faren utviklet hyttetomter og solgte videre. Arne hjalp til når det var behov og når han hadde lyst. Han var også instruktør på skiskolen, bidro i heisen og var med på alt det praktiske jobben i et alpinanlegg fører med seg. I en BMW 320 kjørte han og noen kamerater rundt med murstein for å legge grunnmur og torvtak til nye hytter.
– Det er få som har stått så mye nede i en anleggsgrøft som meg. Jeg har vært med i alle ledd, fra A til Å. Det har gitt meg mye.
Rolig og beskjeden
Han er utdannet elektrotekniker fra Teknisk Fagskole. Høyspentmontør. Med de fleste papirer en elektriker kan skaffe seg. Men det ble ingen lang karriere i bransjen. Interessen for hytter tok overhånd.
Han er nøye og til tider sta. En rolig mann. Kall ham gjerne beskjeden. Det verste han vet er å stå på en talerstol.
– Det er ikke min arena, jeg får ikke utrettet noe der. Da bruker jeg heller ikke noe tid på det.
Det er mange som vil høre på en mann som har gjort suksess, som vil ha ham på en talerstol for å fortelle om hva han har gjort og hvordan han er blitt Geilos desiderte hyttekonge.
Jeg krabbet ned i skråningen og fant en to tom åtte. Der noterte vi hva vi kunne gjøre.
– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt lyst til det. Når jeg kommer i gang kan jeg være god.
Han er best på de små flatene, i møterom der han lander lån, avtaler og salg. Som da han bygde og leide ut sin første hytte til Bergen Fonds og knyttet viktige kontakter. De ble sentrale da hytteeventyret med Kikut Eiendom fikk sitt første ordentlige kapittel med en planke i en grøftekant.
– Der er hyttekomplekset vi bygde for Statoil, sier Pålgardhaugen stolt og peker igjen.
Tidlig ute med tilrettelegging
På begynnelsen av 90-tallet bygde han de første hyttene på Kikut Nord, et område faren allerede hadde skaffet noen tomter. Hyttene fikk bilvei helt fram og ble tilkoblet vann og avløp.
– Vi var blant de første i bransjen som tilrettela på den måten og gjorde det enkelt å bruke hytta. Tidligere parkerte folk bilen ved riksveien og tok scooter eller ski resten av veien. Sanitærforholdene var av ulike typer. Jeg så tidlig verdien av å investere i god infrastruktur.
Markedet var med. Hyttene ble solgt eller leid ut. Og så kom et område på 1.200 mål til salgs på Geilo. Prisen var 6,8 millioner kroner. Helt uoppnåelig for en mann tidlig i 30-årene som akkurat hadde begynt å utvikle områder for å selge hytter.
Forretningsplan på blankebit
Han var skoleflink, spesielt matematikk gikk lett. På fagskolen kunne han se på et regnestykke og med en gang vite omtrent hva svaret ble.
Han kan fort se om et prosjekt lønner seg eller ikke. Beslutninger kan tas på strak arm over bordet, raskt og effektivt.
Tilbake på 90-tallet ble avgjørelsen tatt i en gammel arbeidsbrakke i en grøft på vei opp til Kikut. Han satt der med Arne Sverre Frydenlund og diskuterte hvordan de kunne kjøpe den store eiendommen som var til salgs. Grupperinger i Oslo, Bergen og Drammen hadde meldt sin interesse. Det var et dødsbo som skulle selges, med over 30 lokale arvinger.
– Vi satt i utgangspunktet bare å så på hva som skjedde.
Men i arbeidsbrakka den dagen gikk det opp for dem at de to satt med nøkkelen til å utvikle eiendommen. Pålgardhaugen hadde solgt hytter i nærheten. Frydenlund hadde med sitt selskap begynt å legge til rette for påkobling til vann og avløp i området.
– Vi hadde en tømmermannsblyant i brakka, men ikke noe å skrive på. Jeg krabbet ned i skråningen og fant en to tom åtte. Der noterte vi hva vi kunne gjøre, hva vi trengte og hva det ville koste.
En forretningsplan ble klekket ut på plankebiten. Helt klart var det at de to lokale mennene trengte en investor for å kunne legge inn et bud. Pålgardhaugen dro til sine kontakter i Bergen.
– De kastet seg rundt. Det tok ikke lang tid før de kom opp med brødrene Herman og Berent Friele.
Skjønner ikke hvordan
Pålgardhaugen og Frydenlund gikk inn med en halv million hver, mens kaffemillionæren og broren investerte én million kroner og ga et lån på ytterligere 2,5 millioner. Resten av finansiering ble ordnet gjennom banken.
– Da vi rakk opp hånden til de lokale og sa at vi ville kjøpe, kastet de alt de hadde i hendene og gjorde en avtale med oss. Det var en god følelse.
Når så mange fra Oslo har hytte på Geilo, kan vi ha en hytte i Oslo
I løpet av et halvt år var det første området på eiendommen realisert. Etter ytterligere et par måneder var lånet til Friele tilbakebetalt.
Vi er i 1997-1998. Tomtene med fullverdig infrastruktur satte en ny standard i Geilo med en pris på 700.000 kroner for halvannet mål. Tidligere hadde 300.000 vært en vanlig pris.
Tomtene ble lagt ut for salg i påsken. I løpet av ti visninger var ni av dem solgt.
– Det var et forferdelig vær den påsken. Jeg sliter fortsatt med å skjønne hvordan vi fikk solgt de tomtene da. Kjøperne må ha vært godt kjent i området.
Fest og privatsjåfør
Og så var det Statoil. På Kikut Nord hadde Pålgårdhaugen spart en kremtomt. Han holder tilbake tomter hvis han ser noe utenom det vanlige, en landskapsformasjon eller mulighet for storslagen utsikt.
– På den tomten ville jeg gjøre noe spesielt, sier han.
I en rubrikkannonse i Aftenposten søkte Statoil etter en hytte på fjellet for representasjon. Pålgardhaugen svarte og forklarte hva de kunne tilby på Geilo.
– I etterkant har jeg hørt at brevet endte rett på pulten til Harald Nordvik, som var konsernsjef den gangen. Vi bygde tre hytter, et anneks og et uthus og inngikk en leiekontrakt på 10 år. Det var fantastisk at store Statoil inngikk en avtale med oss som i den sammenhengen var ganske uerfarne.
For noen kan tempoet bli for høyt og da tar de et steg til siden
Han og broren, som da var med i selskapet, ble invitert til hovedkontoret i Stavanger med sine respektive koner. Det var fest, feiring og privatsjåfør.
– Kulturen til selskapet imponerte meg. Alle ble behandlet likt uansett hvem de var.
I tillegg til leieavtalen hadde Statoil en opsjon på å kjøpe hyttekomplekset hvis det skulle selges. I 2007 kom det et konkret bud fra en interessent, og Statoil ble varslet.
Selskapet benyttet opsjonen og kjøpte eiendommen for 30 millioner kroner. Equinor eier fortsatt hyttetunet i dag.
Kikut dyrest
En SSB-statistikk viser at Hol kommune, der Geilo ligger, har hatt en gjennomsnittpris på hytter på over tre millioner kroner i perioden 2014-2017. Med det har kommunen vært klart dyrest i landet.
– Jeg kjenner meg egentlig ikke igjen i det tallet. Geilo isolert har nok hatt mye høyere priser, mener Pålgardhaugen.
Siden 2011 har selskapet solgt tomter med en snittpris på 2,6 millioner, leiligheter til 4,5 og hytter med et snitt på rundt 6 millioner kroner.
– Vår satsing på god infrastruktur har båret prisene. Kikut ligger desidert i toppen på priser i fjellet i Norge.
Salget har gått unna selv om Geilo som alpindestinasjon har sakket akterut. Nå er det lenge siden Stenmark briljerte, og like lenge side Geilo var på topp.
– Geilo har stått på stedet hvil, mens andre destinasjoner har rykket ifra. Eierstrukturen til skiheisene har vært fragmentert, ingen har satset ordentlig. Nå er det et sug i bygda etter å komme tilbake. Alt ligger til rette for at Geilo skal nå toppen igjen.
Hytter og heiser sammen
På begynnelsen av 2000-tallet fikk Pålgardhaugen oppfylt drømmen om en egen skiheis, fra tjernet på Kikut og opp til toppen. Med heisen fulgte en plan om Geilo Fjellandsby, med 750 hytter og leiligheter, næring og ytterligere én stolheis.
– Planen var så stor at mange ikke trodde på den. Det var den største enkeltplanen i Hallingdal noen gang.
Vi drar alpinanlegget inn i sentrum og sentrum inn i alpinanlegget
Mellom 300 og 350 enheter er bygget og to stolheiser er på plass.
– Vi banet vei for en ny tenkning i Norge, med å konsentrere hytter og heiser i stedet for å spre det over store arealer. Flere lignende fjellandsbyer har dukket opp i etterkant.
Pålgardhaugen har solgt hytter, leiligheter og tomter for én milliard kroner på Geilo, men det er nå han skal gi gass. I løpet av årene har Frydenlund og Friele forlatt skuten. Etter en siste restrukturering i fjor ble Pålgardhaugen stående som eneeier i både Kikut Eiendom og Geilo Holding.
– Noen ville kanskje vært med lenger, men vi har vært nødt til å gjøre endringer underveis for å komme oss videre. Jeg er dedikert til det jeg holder på med og ønsker bra trykk. For noen kan tempoet bli for høyt og da tar de et steg til siden.
– Det har vært noen tøffe avgjørelser?
– Jeg har tatt betydelig risiko flere ganger, men jeg har likevel vært trygg. Det jeg ser på som en kontrollert satsing, kan andre se på som utrygt. Jeg har gjort ting som folk ikke har skjønt seg på. Det er bra, for da gjør jeg ikke som alle andre.
Kraftig satsing
I 2017 var det veiskille for satsingen på Geilo. Ivar Tollefsen-selskapet Fredensborg kom inn på eiersiden med halvparten av aksjene i Geilo Holding.
– Vi har tomter og det meste av infrastruktur til 2.000 enheter, og jeg så at vi ikke hadde apparatet til å klare det alene. Det kreves store ressurser for å få realisert alle prosjektene. Med Fredensborg og Tollefsens engasjement har vi fått den kompetansen og tyngden vi trenger for å ta Geilo videre.
Geilo Holding har kjøpt Geilo Taubane Eiendom, Geilo Taubane Holding og de resterende aksjene i Geilo Skisenter, og eier nå alle skiheisene unntatt én under navnet SkiGeilo. Utbyggingsprosjektene står i kø, men i første omgang har selskapet prioritert å gi heisanleggene en skikkelig oppgradering.
– Vi har tatt igjen etterslepet. Nå ser anleggene ut som de burde se ut. Gjestene vil få en helt annen opplevelse til vinteren enn de har fått de siste årene.
Alltid et prosjekt på gang
Fra togstasjonen skal det bygges en gangbro over til startstedet for den gamle taubanen. Der er det planer om en gondol som skal frakte skifolket til topps. Gondolen skal gå videre ned til Havsdalen.
– Vi drar alpinanlegget inn i sentrum og sentrum inn i alpinanlegget.
Han er en mann som liker at det skjer noe rundt ham. Det er alltid et prosjekt på gang, også på hjemmebane.
– Det er da jeg har det bra. Jeg klarer ikke se på noe som er feil, eller som kunne vært bedre, uten å gjøre noe med det.
– Han gir aldri opp. Han holder på til han har klart det, sier kona Tone som har kommet inn i selskapets helt nye lokaler.
De møttes på yrkesskolen. Han var lærer i en liten periode. Hun var elev.
– Ikke i hans klasse, skyter Tone inn.
Det ble søt musikk, giftemål og barn. Hun har vært med i selskapet hele veien. Jobben har vært en livsstil for dem begge. Ungene hadde en lekegrind på kontoret.
– Vi har hatt mye moro. Jobben har preget familien på alle måter, sier Tone.
– Har dere noen hytter selv?
– Jeg kan ikke ramse opp alle plassene. Vi har et fint sted i Nord-Norge hvor vi har vært mye. Hovedhytta er på Tjuvholmen i Oslo. Der er vi ukentlig, sier Arne.
Leiligheten på Tjuvholmen har et bruksareal på 151 kvadratmeter og ble tinglyst med en kjøpesum på 29 millioner kroner i fjor høst.
– Når så mange fra Oslo har hytte på Geilo, kan vi ha en hytte i Oslo.
