Godtfolk! Markedsutviklingen kjennetegnes nå av sjeldent stor uenighet. Amerikanske og europeiske aksjer er i solid tosifret pluss siden årsskiftet, samtidig som risikopåslagene for selskapsobligasjoner fortsatt er lave – og begge deler lukter av optimisme. På den andre siden indikerer voldsom etterspørsel etter statsobligasjoner og gull betydelig mer dystre forventninger.
Noen må jo ta feil, men enn så lenge er det ikke lett å gjette hvem.
I unormalt høy grad har nåværende usikkerhet politisk opprinnelse, og som vi vet kan politikere krangle, skifte mening og/eller miste jobben. Med verdensøkonomien i sin kanskje mest sårbare periode siden finanskrisen, vil utfallet av handelskonflikten og ikke minst Brexit derfor kunne bli dråper som får negativitetsbegeret til å renne over, eller som blir næring til fornyet optimisme og fremtidstro.
I dagens tekst byr jeg på en forklaring på hvorfor aksjer kan stige under utfordrende forhold, samt en liten Brexit-oppdatering.
Ukesoppsummering
Årsaker til at aksjemarkedet trosser usikkerheten
Vår forventning for de neste 12 månedene er 4-6 prosent avkastning for globale aksjer, målt i lokal valuta. Dette er inkludert utbytter, noe som tilsier en forventning om 1-4 prosent kursoppgang. At stemningen i aksjemarkedet er rimelig god trass i all usikkerhet kan være en funksjon av flere ting:
Det er fortsatt vekst i verdensøkonomien, hvor lav arbeidsledighet bidrar til god vekst i det private forbruket, som igjen er viktig bidragsyter til styrke i servicesektoren – en sektor som i USA og Tyskland utgjør hhv. nær 80 og 61 prosent av økonomien. Uten ytterligere eskalering av handelskrigen, hard Brexit eller større økonomiske svakhetstegn vil industrien gradvis finne fotfeste, som igjen kan understøtte videre løft i aksjemarkedet. Selv om omfanget av resesjonsvarsler har økt, finner nok mange investorer trøst i at flere av de historisk utløsende resesjonsfaktorene, som overoppheting i økonomien, overdreven optimisme i finansmarkedene eller innstrammende pengepolitikk, i stor grad mangler.
En ekstrem situasjon i rentemarkedene, hvor obligasjoner tilsvarende 18.000 milliarder dollar har negativ løpende renteavkastning. Dette betyr at alternativene til aksjeplasseringer blir stadig færre og mindre lønnsomme. Når vi i USA ser at renten på en statsobligasjon med 30-års løpetid er lavere enn utbytteavkastningen fra aksjer alene, blir jo dette et greit aksje-argument når det er mulighet for kursstigning i tillegg. Skulle det lave rentenivået derimot vise seg å være et varsel for en mer alvorlig økonomisk nedtur, vil selv standhaftige aksjeinvestorer kunne erkjenne at utbyttene står i fare for å reduseres.
Aksjekursene har steget i år, til tross for at over 267 milliarder dollar har blitt innløst fra globale aksjefond. Samtidig viser statistikk at store institusjonelle investorer har mindre aksjer i porteføljene enn normalt. Hvem kjøper? Jo, det er i stor grad selskapene selv som har benyttet lave renter til å lånefinansiere tilbakekjøp av egne aksjer. Ikke bare bidrar dette til at overskuddene fordeles på færre aksjer, som gir høyere inntjening per aksje, men sammen med begrenset emisjonsaktivitet også til at tilbudet av aksjer i markedet faller. Dersom etterspørselen etter aksjer relativt sett faller mindre enn tilbudet, gir dette støtte til aksjekursene. Også her er det på tide med en liten advarsel. Selv om tilbakekjøpsaktiviteten har vært rekordhøy både i USA og Europa, kan svakere lønnsomhetsutvikling på sikt bidra til at viljen til å bruke penger på tilbakekjøp svekkes, noe vi allerede ser tegn til i USA. Interessant nok viser statistikk at amerikanske selskaper har vært den eneste dominerende kjøperen av amerikanske aksjer siden finanskrisen. Akkumulert har selskapene selv kjøpt aksjer for 3.600 milliarder dollar og utenlandske investorer for 200 milliarder dollar. Husholdninger og forsikrings- og pensjonsselskaper har trukket hhv. 400 og 1.500 milliarder dollar ut av aksjemarkedet i perioden.
Kaos-klimaks for Brexit?
Et gedigent politisk drama har funnet sted i det britiske parlamentet. En tverrpolitisk gruppe har gått imot statsminister Johnsons Brexit-strategi, med hensikt om å etablere en lov som forhindrer en avtaleløs skilsmisse fra EU, samt åpner opp for ytterligere utsettelse av Brexit til 31. januar. Avstemningene ga dobbelt nederlag for Johnson, da det for det første ble flertall for en slik lovgivning, i tillegg til at statsministerens ønske om et snarlig nyvalg ble nedstemt.
Årsaken til sistnevnte er at opposisjonen ikke stoler på at Johnson ved en valgseier ville forpliktet seg til å unngå en hard Brexit. Derfor ønsker de at bestemmelsen skal tre i kraft før et evt. valg. Skulle Johnson vinne et valg før 31. oktober, vil han likevel kunne endre loven og dermed åpne for en «no deal» igjen, så en kaotisk Brexit er ikke avverget ennå.
Et nyvalg ser nå sannsynlig ut, og vi tror valget vil finne sted etter 31. oktober, trolig i november, noe som betyr at Brexit blir utsatt, igjen. Utfallet av valget vil ha stor betydning for hvordan dramaet til slutt ender, ikke minst fordi mange vil se på valget som en slags ny folkeavstemning. Klok av skade fra valgene i 2015 og 2017, er det farlig å bruke meningsmålinger som sikre indikatorer på utfallet. Likevel, til orientering har det konservative partiet 33 prosent av oppslutningen, mot Labours 24 prosent, i de siste målingene. Noe som kan påvirke valgutfallet for Johnson, er også hans beslutning om å avskjedige konservative parlamentsmedlemmer som stemte med opposisjonen for å forhindre en «no deal». Dette har ført til at det konservative partiet i praksis er blitt et rent «Pro Brexit-parti», bestående av hardbarkede EU-motstandere.
Ille, men ikke fullt så ille
Betimelig nok presenterte den britiske sentralbanken en oppdatert analyse på de økonomiske skadevirkningene av en evt. avtaleløs Brexit. Sammenlignet med den opprinnelige vurderingen fra 2018, mener sentralbanken nå at det verst tenkelige utfall er litt mindre ille, samt at britene er bedre forberedt. Prognosen er likevel at BNP vil kunne falle med 5,5 prosent fra topp til bunn, og at arbeidsledigheten vil stige til 7,5 prosent. Selv om førstnevnte er et hyggeligere tall enn de 8,5 som ble estimert i 2018, utgjør dette fortsatt et betydelig økonomisk sjokk i våre øyne.
Når det er sagt, kan britisk økonomi allerede være i en såkalt teknisk resesjon, som defineres som to kvartaler på rad med negativ økonomisk vekst. Industriaktiviteten falt i august til laveste nivå på syv år og ordreinngangen til byggesektoren er på svakeste nivå på ti år. En «ekte» resesjon oppstår først dersom arbeidsledigheten begynner å stige, noe vi ennå ikke har sett tegn til da ledighetsraten er på kun 3,9 prosent – nær laveste nivå på 44 år.
