Da sentralbanksjef Mario Draghi entret talerstolen etter ESBs rentemøte på torsdag hadde markedet allerede store forventinger om en redningspakke, og Draghi leverte i henhold til forventingene.
Fasiten ble rentenedsettelse på 0,1 prosentpoeng og nytt støttekjøpsprogram av verdipapirer til en verdi på 20 milliarder euro i måneden. Programmet skal vedvare så lenge sentralbanken anser det nødvendig.
Selv om tiltakene var forventet bredte det seg i forkant av rentemøtet en liten usikkerhet rundt hvorvidt støtteordningen ville være like omfattende som ventet.
Markedet pustet derfor lettet ut da Draghi annonserte at han ville bruke hele verktøykassen, og børsene løftet seg. Som en naturlig konsekvens av lavere styringsrente svekket euroen seg mot både norske kroner og dollar, til Trumps store fortvilelse.
Redningspakken er ment å motvirke effekten av svakere vekst i eurosonen, inflasjon som holder seg godt under målet og usikkerhet knyttet til både brexit og handelskrig. Pakken kan imidlertid vise seg å bli dyrere enn ventet.
Gavepakke til de rike, giftpille til de fattige
Effekten av sentralbankens ekspansive pengepolitikk blir press på aktivapriser, såkaltasset inflation. Hvordan fungerer det i praksis?
Rentenedsettelsen gjør at det praktisk talt blir gratis å låne penger. Store selskaper bruker dette som en anledning til å låne store beløp til å kjøpe tilbake egne aksjer fra markedet, såkalte corporate buybacks. Resultatet er at aksjeprisen øker og markedet løfter seg.
De som allerede sitter på aksjeposter blir altså rikere, mens inngangsbilletten blir enda dyrere for de som ikke har aksjer. Ujevnhetene stiger.
Det samme resonnementet gjelder for boligmarkedet. «Gratis penger» øker kjøpekraften i markedet, noe som presser boligprisene oppover.
Det gjør at de som allerede sitter på bolig får god gevinst og økt egenkapital, mens de som kjøper sin første bolig får betydelige høyere gjeld og er sårbar for økonomisk nedgangstid.
Kvantitaitve lettelser gir samme effekt. Statens støttekjøp av rentepapirer presser prisene på statsobligasjoner opp og gir god avkasting til «rike» obligasjonseiere. Siden prisene på obligasjoner nå har blitt høyere, flyttes kapitalen over i aksjemarkedet og presser aksjeprisene opp – til aksjeeiernes store glede.
Baksiden av medaljen
Resonnementet over legger opp til en real fest, både i aksje- og obligasjonsmarkedet. Dette gir gode muligheter både for tradere og aktivaeiere. Men medaljen har en bakside.
Børsoppgang er ikke alltid ensbetydende med verdiskapning. Noen ganger stiger prisene bare fordi penger er lett tilgjengelige og man regner med at prisene skal fortsette å stige, ikke fordi selskapene er lønnsomme. Dette kalles en boble.
Parallelt med at boblen vokser, bygger det seg opp et gjeldsberg, både blant selskaper og forbrukerne.
Et slikt gjeldsberg er ufarlig så lenge boblen vokser og penger er gratis, men hva når boblen en gang sprekker og sentralbanken er tom for redningspakker? Da står bare gjeldsberget igjen, og jo høyere du står, jo vondere blir det å ramle ned.
Dessverre blir ofte fallet vondest for de som har minst fra før.
