<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 23. sep. 2019 kl. 21.03
Oppdatert 23. sep. 2019 klokken 21.04
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 432 ord
Torstein Hagen. Foto: Hans Iver Odenrud

Angrepet på cruiseskipene

At de rødgrønne partiene fortsetter i Oslo er sikkert, og det eneste usikre er om Rødt, som støtteparti, skal erstattes med Venstre. Det er en skinndebatt. Raymond Johansen (Ap) fortsetter med Rødt.

Derfor er det ikke helt uviktig at både SV og Rødt vil stoppe alle cruiseskip for å anløpe Oslo. Det kan lett bli Byrådets politikk. Inngåtte avtaler må holdes, så vi snakker om et forbud mot cruiseskip et par år frem i tid.

Argumentene for å forby cruiseskip i Oslo havn begrunnes med klimatiltak og at skipene tar for stor plass i havnebildet. De rødgrønne vil heller bruke havneområdene til badestrender, stupetårn, trær og benker.

Dette kommer etter at Oslo kommune i flere tiår har arbeidet hardt for å få cruiseselskapene nettopp til å anløpe Oslo. Men det er lov å endre mening, og det er jo politikkens vesen.

Blir det ikke et rent forbud, kan Oslo tenke seg å begrense antall skip hver dag, eller antall passasjerer hver dag.

Det samme er i ferd med å skje i Bergen, Ålesund, Stavanger, Geirangerfjorden og mange andre steder.

De fleste byer og cruisehavner snakker mest om å innføre en turistskatt for alle cruisepassasjerene, og nylig gikk cruisereder Torstein Hagen, som er blitt styrtrik med selskapet Viking Cruises, inn for en turistskatt. Hagens skip har et passasjertall litt under 1.000, så han eier ikke de store uhyrene med opp til 5.000 passasjerer.

Torstein Hagen har vært konsulent og griper problemet relativt enkelt og praktisk an. Innfører man en turistskatt, kan man styre etterspørselen akkurat som man vil, og antall cruisepassasjerer vil avhenge av betalingsvilligheten. «Avgiften må være stor nok til å ha en effekt,» sier Hagen.

Det slutter vi oss til, og vi merker oss at Hagens passasjerer, ifølge Hagen, er så velbeslåtte at de neppe vil droppe Norges-besøk på grunn av en slik turistavgift. Verre blir det for cruiseselskaper som opererer i lavprissegmentet (de virkelig store skipene).

«Jeg vet at våre passasjerer er innstilt på betale dette, » sier cruiserederen. Men også der er det vel en grense?

Hvor sløve og saktegående kan byer og havnemyndigheter være?

Når vi snakker om en egen cruiseavgift, så er det altså snakk om å regulere etterspørselen (greit nok), men også et spørsmål om å skaffe penger til toaletter, skilting og annet praktisk (inkludert havnestrøm).

Det siste er helt banalt, for det må da være verdens enkleste ting å skaffe nok av dette i alle de havner cruiseskipene anløper. Og ta betalt for det. Hvor sløve og saktegående kan byer og havnemyndigheter være?

Det er ikke akkurat en overraskelse at det kommer flere tusen cruisepassasjerer myldrende hver dag i sommersesongen.

Regulering, slik Hagen foreslår, er tingen. Ikke en stoppordre.