Hei igjen! Ny uke, nye politiske sjokk. Som om ting var ikke var kaotisk nok allerede bidro riksrettprosess mot Trump og juridisk tilbakeslag for Boris Johnson til at dette er blitt «next level», som vi sier på Hamar - eksempelvis sammenlignbart med budsjettsprekken på stupetårnet.
Men, det vi bekymrer oss for nå blir trolig som peanøtter å regne dersom politikken og kapitalen ikke snarest går i retning av å bekjempe klimaendringene. Temperaturendringer og ekstremvær kan direkte og indirekte utløse økonomiske sjokk, samt øke geopolitisk spenning.
Den britiske sentralbanksjefen har advart om at klimaendringer kan utløse kursfall i finansmarkedene, mens hans franske kollega tror økonomien vil kunne svekkes samtidig som prisnivået løftes.
Håpet er at vi nå ser et vendepunkt i oppmerksomhet, prioritering og investeringer i tiltak som kan begrense utslippene og deres konsekvenser. Dagens tekst beskriver noe av det som skjer, blant annet sol- og vindenergi som blir stadig mer konkurransedyktig og klimakvoter som stiger pris. Det er alltid håp i hengende snøre.
Ukesoppsummering
Fra toppmøter til prioritering
Foregående uke har stats- og regjeringssjefer fra hele verden møttes til klimamøtet hos FN i New York. I begynnelsen av desember følger FN sin to uker lange klimakonferanse i Chile.
Fokuset på klima og miljø har aldri vært større, og mens det er både skremmende og nødvendig, skjer lite med mindre kapitalen skifter retning til å understøtte det grønne skiftet. Idealisme, toppmøter, Greta Thunberg eller vegetar-kokebøker vil ikke redde verden alene, men er avhengig av at de store økonomiene og kapitaleierne får øynene opp, ikke bare med hensyn til hvilke løsninger som kan begrense klimaendringene eller sikre nasjonale sikkerhetsinteresser, men også hvordan dette kan gjøres på en mest mulig lønnsom måte.
Ambisiøse kinesere og indere
Myndighetene i Kina og India er eksempler på land som satser voldsomt på en grønn omstilling av transportsektoren, som vi vet er en av de store klima-synderne. Kineserne har målsetning om at seksti prosent av alle solgte biler i 2035 skal være elektriske. Ikke bare handler dette om å redusere forurensningen i storbyene, men også om å dempe avhengigheten av olje fra Midtøsten og USA. Begge land ser store økonomiske fordeler ved å få et tidlig fotfeste innenfor fremtidens el-drevne transportmuligheter, i tillegg til å kunne redusere de helsemessige konsekvensene av fossile drivstoffkilder. I 2018 konkluderte en studie fra Chinese University of Hong Kong at luftforurensning krever 1,1 millioner liv i Kina hvert år med en kostnad på 38 milliarder dollar i form av tidlige dødsfall og redusert matvareproduksjon.
Tysk klimapakke
Tyskland er et annet interessant eksempel. Her annonserte regjeringen nylig en klimapakke verdt om lag 54 milliarder euro, som innebærer blant annet nye avgifter på CO2-utslipp fra transport, som igjen skal bidra til å finansiere utbredelsen av elektriske kjøretøy. I tillegg besto pakken av insentiver til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi. Politikerne vedtok klimapakken under et press fra tusenvis av tyskere, som deltok i mer enn 500 klimarelaterte demonstrasjoner i landet.
Den tyske finansministeren, Olaf Scholz, beskrev demonstrasjonene som en «wake-up-call», og det illustrerer hvordan folkelige protester og oppslutning kan tvinge politikerne til å legge til rette for en grønt skifte. For politikerne handler dette om makt, ved å sikre seg muligheten til medbestemmelse gjennom å være relevante og ha riktig prioritering i velgernes øyne.
Alternative energikilder på egne ben
I mange år ble både sol- og vindenergi sett på som kostbare alternativer til fossile kilder, og som ikke ville kunne vokse uten statlig subsidiering. I dag har derimot kostnadene for produksjon og bruk falt så mye at subsidiene gradvis kan fases ut. Eksempelvis er det flere nye solenergi-installasjoner i Italia og Spania som forutsettes lønnsomme uten støtte, og gradvis fjerner kinesiske myndigheter støtten til sol- og vindprosjekter – rett og slett fordi finansieringsbehovet blir mindre. Siden strømproduksjon og oppvarming utgjør 25 prosent av drivhusgass-utslippene i verden, kan konkurransedyktig sol- og vindenergi bli stadig vanskeligere for politikere, næringsliv og boligeiere å overse. Anslag viser at produksjonskostnaden for sol- og vindenergi har falt henholdsvis 85 og 50 prosent siden 2010, og er dermed billigere enn nye kull- og gassbaserte anlegg i 67 prosent av verden, ifølge Bloomberg New Energy Finance. Men, ennå utgjør slike energikilder kun syv prosent av global kraftproduksjon, blant annet fordi batteriene som skal lagre strømmen når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, enten er dyre eller ikke nok utviklet. Selv om batteriprisene riktignok har falt 85 prosent siden 2010, må det forskes og utvikles videre, noe som igjen krever politisk prioritering, kapital og lønnsomme investeringsmuligheter.
Økende interesse for klimakvoter
En klimakvote (carbon credit) gir rettighet til å slippe ut et tonn karbondioksid og utstedes av de ulike landenes myndigheter til bedrifter, ofte industri- eller kraftselskaper, for å begrense deres utslipp. Denne måneden har analyseselskapet Markit etablert sin første markedsindeks for slike kvoter, som skal vise samlet prisutvikling for kvoter i de tre mest likvide markedsplassene i verden; ett i Europa og to i USA. Prisutviklingen kan følges her.
Som følge av økt fokus fra næringslivsaktører og redusert tilbud av kvoter, har prisene økt kraftig de siste årene. Indeksen over har steget 133 prosent siden januar 2018. I EU sitt kvotemarked har prisen steget fra fem euro i 2013 til rundt 26 euro i dag. Prisutviklingen for klimakvoter har hatt lav samvariasjon med andre aktivaklasser som aksjer eller råvarer, ifølge Financial Times.
Stadig flere land planlegger egne markedsplasser for klimakvoter, inkludert i Kina hvor etableringen vil finne sted i 2020. Prisutviklingen er likevel følsom for politisk risiko, hvor eksempelvis økt frykt for en avtaleløs Brexit i august førte til spekulasjoner om at bedriftene ville selge sine kvoter og at dette ville gi store kursfall. (Dette må ikke betraktes som en anbefaling eller oppfordring fra Danske Bank om å investere i klimakvoter, men er ment utelukkende som informasjon).
