«Hva driver du med?»
«Hestesko.»
«Hva? Er det fortsatt noen som holder på med det?»
Hans Mustad får ofte spørsmålet og svaret er alltid «ja». Mustad Hoofcare Group solgte mer enn 30 millioner hestesko i fjor, som gjør selskapet til den største produsenten i hele verden.
Vi omsetter for en tredjedel av et totalt marked på mellom 2 og 300 millioner euro
Industrihistorie fra Gjøvik
Du kjenner kanskje til fiskekroken? Mustad-familien har gjennom to århundrer og sju generasjoner produsert metallbaserte produkter, som spiker, hesteskosøm, fiskekroker og inngjerdingstråd. Det er en familiehistorie med base på Gjøvik fylt med banebrytende innovasjon, dristige valg, smarte hoder og lite fantasi i valg av navn på ungene.
– Rundt om i verden er det land hvor en fiskekrok er «en Mustad», sier Hans Mustad, en av mange i familien med navnet Hans.
For hans del av familien handler det likevel ikke om fisk og kroker. Det handler om hest og skotøy. Som hesteskosøm. Det er stålnaglene som slås inn i hoven til hesten for å feste skoen. Da Mustad fant opp en måte å kaldsme stålet til hesteskosømen mot slutten av 1800-tallet, ble de raskt store i markedet på verdensbasis, og ble en av de første norske bedriftene som etablerte seg utenlands. Årsaken var høy vernetoll i de fleste europeiske landene.
I 1881 ble den første utenlandske fabrikken bygget i Finland. Den neste i Frankrike, og deretter i Dalsland vest i Sverige i 1898. Over alt hvor Mustad etablerte seg bygget de lokalsamfunn med skole, brannstasjon og sykestue.
I Sverige skiftet også stedet navn fra Kristineholm til Mustadfors. Historien bak navnebyttet skal være at en av de gamle «Mustadene» bestilte en større forsendelse vin til kjelleren i villaen.
Den kom ikke frem, men endte i stedet opp hos kongen av Sverige i Kristineholm i Stockholm. Da ble visstnok den gamle Mustaden så sint at han fikk endret navnet fra Kristineholm til Mustadfors.
Hemmelighold
Da Mustad beveget seg utenlands ble de nye fabrikkene bygget som en tro kopi av den originale fabrikken på Gjøvik. Det var ikke så enkelt fordi ingen skulle få kjennskap til hele produksjonsprosessen. Konkurrenter skulle ikke få nyss i selskapets hemmeligheter.
På fabrikken fikk ingen ansatte gå mellom de ulike avdelingene. De spiste lunsj hver for seg. Alt var separat.
Da en avdeling var ferdig med sin del av produktet ble det satt i en hylle med dører, hvor døren til den neste avdelingen ikke kunne åpnes før den andre var lukket. Slik fikk ikke den neste avdelingen innsyn i hva som foregikk i den forrige.
– Det var mye kluss med byggingen. Ting tok lang tid, forteller Mustad.
Men Mustad spredte seg rundt om i verden. I tillegg til å bygge egne fabrikker ble konkurrenter kjøpt opp. På slutten av 1930-tallet jobbet 15.000 personer for Mustad. Mange av dem i fabrikker i Øst-Europa. Etter 2. verdenskrig var det ikke lenger mulig å drifte disse fabrikkene på grunn av jernteppet til Sovjetunionen. Plutselig var Mustad redusert med 8.000 ansatte.
Giganten og Egoisten
Hans Mustad er nybarbert og på norgesbesøk. Til daglig bor han i Sveits, hvor også tremenningen Clarin Mustad bor. De to deler eierskapet i bedriften. Clarin bærer også et navn som går igjen i Mustad-slekten. Blant annet er Hans Clarin Hovind Mustad den mest kjente oppfinneren i familien, spesielt innen bilindustrien.
I 1917 lanserte han bilen Mustad, en sekshjuling med klengenavnet “Giganten”. Han skal ha kjørt denne bilen til jobb hver dag, og plukket med seg ansatte som ventet langs veien.
Mustad irriterte seg grenseløst over de ni daglige haikerene. Han spurte hva de skulle gjøre hvis han en dag ble syk og ikke dukket opp. Haikerne svarte at da ville han vel sende sin sjåfør for å forsikre seg om at de kom tidsnok på jobb.
Det var dråpen som fikk Clarin Mustad til å bygge en enseter, med girspaken mellom bena, og kun plass til ham og dokumentmappen. Så en dag, til samme tid som vanlig, kom han kjørende med sin nye bil, og hilste med hatten da han passerte haikergjengen.
Bilen ble døpt “Egoisten”, og er utstilt på Teknisk Museum i Oslo. Den ble aldri produsert for salg, fordi de fire andre brødrene ikke trodde bilen hadde noe fremtid.
Oppfinnerkraften er likevel grunnen til at Mustad-selskapene vokste seg så store. Da Hans Mustad, mannen som sitter overfor oss i sofaen nå, mistet sin bestefar i 1973, ble det gjort omstruktureringer i Mustad-konsernet.
Hestesko og fiskekrok ble splittet i to. Ole og Christian Mustad, far og onkel til Hans, tok over hesteskobiten. Mens, hold deg fast, Hans Holdt Mustad med søsken tok over fiskekrokene.
– En naturlig deling. Min far og onkel bodde allerede i utlandet og hadde andre visjoner enn de hjemme i Norge.
Vi er desidert størst, men har likevel mye å gå på
Fiskekrok-selskapet ble solgt i 2011, men den delen av familien har blant annet selskapet Mustad Autoline, som har hatt sterk vekst de seneste årene.
– Hvor mye kontakt har du med den andre siden av familien?
– Vi har en rammeavtale om bruke av Mustad-navnet, men vi har ikke noe forretningssamarbeid. Noen av dem på min alder er jeg venner med, men dem på fars alder har jeg ikke noe kontakt med.
Færre arbeidshester
Mustad Hoofcare Group, slik det ser ut i dag, ble etablert av Ole og Christian Mustad. De restrukturerte selskapet, kjøpte opp konkurrenter og stengte ned mye produksjon. Da Hans og Clarin tok over i 2006 var det likevel et selskap med store utfordringer. Gjelden var høyere enn omsetningen.
– Nå har vi hatt en fin utvikling. Vi vokser litt hvert eneste år.
600 ansatte er fordelt på ti distribusjonssentre og syv fabrikker rundt om i verden som produserer sko, søm og hovrasper. De er likevel i et marked som kommer til å gå nedover.
Før 2. verdenskrig solgte Mustad 5.600 tonn hesteskosøm bare i Frankrike. I dag er hele verdensmarkedet på 4.000 tonn.
Det var en tid da hester var sentrale i militært forsvar. Sånn er det ikke lenger. Da Polen ble medlem av EU gikk landet fra et forbruk på 80 til 20 tonn hesteskosøm i løpet av to år.
– Bøndene med minst penger, som brukte hest mest, fikk subsidier til traktorer, eller skaffet seg jobb utenfor landbruket. Vi ser det samme i Romania og Bulgaria. Fra 2017 til i år er volumene blitt halvert.
Han fortalte meg at han gikk for den sønnen som var mest ulik ham selv
Tror flere vil slite
I USA og Vest-Europa brukes hesten til hygge, mens det i Sør-Amerika, og til dels fortsatt i Øst-Europa, er mye arbeidshester.
– Det blir nok en nedgang der også. En arbeidshest blir ikke erstattet én til én av hygge-hester, så vi kommer nok til å se en liten nedgang i markedet de neste årene.
– Hvordan skal dere løse det?
– Vi ser mye konsolidering i bransjen. Det er flere tredjegenerasjons bedrifter som sliter, og som sannsynligvis blir borte. Dermed kan vi øke markedsandelen vår ytterligere.
Han ønsker ikke å å gi et konkret omsetningstall for Mustad Hoofcare Gruppen. Igjen handler det om at konkurrentene ikke skal vite for mye.
– Vi omsetter for en tredjedel av et totalt marked på mellom 2 og 300 millioner euro. Vi er desidert størst, men har likevel mye å gå på, sier Mustad.
– Hvordan er marginene?
– Brukbare, men vi bruker mye penger på utdanning av hovslagere og på å holde fabrikkene på et teknologisk høyt nivå.
Det er en bransje som får større utfordringer av en lang vinter enn en krise i verdensøkonomien.
– Omsetningen vår lå flat gjennom finanskrisen. Kostnaden er forholdsvis liten for å sko en hest, og alternativet er at du ikke får brukt den like mye. Ved en lang vinter venter bonden noen uker med å sko hesten. Det taper vi mye mer på, forklarer Mustad.
Utdanner hovslagere
Et regnestykke på kalkulatoren kan virke forlokkende, men det er ikke alltid sammenheng mellom teori og praksis. I USA er det for eksempel 10 millioner hester.
En sko på hvert bein tilsier 40 millioner sko, som skal byttes rundt seks ganger i året. Det blir 240 millioner sko i løpet av et år.
– Det er mange som gjør det regnestykket og prøver seg i bransjen i håp om å bli styrtrike. Men det er mindre enn 20 prosent av hestene som blir skodd hele tiden, og ofte bare frambena.
Det gir også håp om et marked som kan utvikle seg. Mustad var tidlig til stede i Argentina. Først med fiskekroker på 1920-tallet, og etter hvert med hesteskosøm.
På 1980-tallet var det få hester som ble skodd i Argentina. Mustad brukte mye tid på å fortelle bønder fordelen med å beskytte hovene til hesten. De kunne brukes mer effektivt og bøndene kunne tjene mer på jorden sin.
– Vi har gått fra 50 til 80 tonn søm i Argentina.
Hovslagere har fått kursing og utdanning, og dermed har industrien vokst i det søramerikanske landet.
– Da militæret brukte mange hester, utdannet de også hovslagere. Det tok slutt etter 2. verdenskrig, som gjorde at hovslagere gikk 40 år uten teknisk lærdom og skolering. Vi har brukt mye tid på å lære dem opp. Nå er hovslager et yrke hvor du kan tjene ganske bra.
11 av 18 medaljevinnere hadde Mustad-sko under hovene
Fysisk jobb
Mustad Hoofcare har nærmere 90 prosent markedsandel på maskinlagde hestesko i Sør-Amerika, 40 prosent i Europa og 50 prosent i USA.
– Vår visjon er å gjøre livet til hovslageren lettere. Kvaliteten skal være den beste, og det skal være produkter de ikke trenger å jobbe mye med før de kan settes på hesten.
Derfor produserer Mustad 4.000 forskjellige typer sko og over 6.000 forskjellige hesteskosømmer. Ulike typer sko og søm både til ulike hesteraser og til alle hestens ben.
– Alle hester er forskjellige, så noe tilpasning må uansett gjøres. Vi prøver å gjøre at den jobben blir minst mulig.
–Kunne du selv vært hovslager?
– Nei, det er en tøff fysisk jobb. Hvis du liker å være ut og jobbe med dyr, er det en bra jobb.
Sko av plast
I Argentina produseres aluminiumsko. Det er de dyreste skoene i markedet, og brukes mye til Polo og veddeløpshester fordi skoen er mye lettere. Til gjengjeld slites den mye fortere.
Mustad hadde lenge troen på sko av plast fremstilt ved hjelp av 3D-printing, men det har han slått litt fra seg.
– Når skoen slites blir det liggende igjen små plastfibre på bakken. Det kommer nye materialer hele tiden, og kanskje noe som er mer nedbrytbart.
Det er fortsatt en bransje med mange hemmeligheter. De ansatte er ikke lenger isolert til en avdeling, de kjenner til hele prosessen, men det er fortsatt informasjon som konkurrenter ikke bør få vite. Spesielt innen søm er det flere hemmeligheter.
– Vi er opptatt av at våre ansatte skal ha gode liv, og tar godt vare på dem. Vi gir dem jevnlig utdanning og gir ofte lån til huskjøp. Det gjør også at vi får lojale ansatte som ønsker å være hos oss, sier Mustad.
– De signerer taushetsplikt, men det hjelper ikke hvis de ikke føler en lojalitet til bedriften.
11 av 18 medaljevinnere hadde Mustad-sko under hovene
Bodde i Argentina
Hans Mustad hadde lenge lyst til å føre familiebedriften videre, men tradisjonen i Mustad er at kun et barn skal ta over fra hver gren av slekten.
Hans er eldst av tre brødre, men det var ikke gitt at eldstemann skulle bli valgt. Faren Ole Mustad hadde eldre søsken.
– Vi hadde alle tre lyst til å ta over. Da jeg var 32 år og skulle begynne på min MBA sa jeg til far at han måtte bestemme seg. Vi måtte planlegge resten av livene våre.
Valget falt på Hans.
– Jeg tror han angrer nå. Neida. Han fortalte meg at han gikk for den sønnen som var mest ulik ham selv. Det kunne gi en forandring som var bra for firmaet.
OL-vinnere med Mustad-sko
Foreldrene brukte mye tid i Argentina på 80-tallet på grunn av Mustads aktivitet i landet. De likte seg så godt at de kjøpte seg en ranch og slo seg ned.
Da de skilte seg i 2000 kjøpte faren en ny ranch i en annen del av landet. Dermed har også Hans vært mye i landet med rundt 40 millioner innbyggere.
Han utdannet seg som maskiningeniør i USA og jobbet i fem år for General Electric i USA, England og Budapest. Så ble det et friår i Argentina før han tok en MBA i England.
– I Argentina møtte jeg min kone. Vi prøvde å bo der, men det ble for vanskelig for meg å drive bedriften derfra.
Hovedkontoret til Mustad Hoofcare er i Nederland, i hestens mekka. Landet er det største på eksport av hest.
Flyselskapet KLM har fly spesialdesignet for hestetransport. Det var med et sånt fly konkurransehestene ble fraktet til OL i Rio i 2016.
– 11 av 18 medaljevinnere hadde Mustad-sko under hovene, skryter Mustad.
– Hvordan vil du gi selskapet videre til neste generasjon?
- Vi får se, jeg har i hvert fall 15 år igjen. Mye kan skje. Jeg vil helst ikke at neste generasjon skal bli sittende som meg, med et firma med mer gjeld enn omsetning, sier Mustad.
– Det som fascinerer meg med denne industrien er all lidenskapen, fra hesteeiere, til hovslagere til produsenter. 80 prosent av hesteeiere er kvinner, og det sies at de gir opp mannen sin før de gir opp hesten.
