Lunsjguiden: Skamløs

Oslo har ikke helt oppdaget Bjørvika ennå. Noen hundre meter fra Opera og sentralbanestasjon er det relativt glissent, utover de som arbeider eller bor der.

På relativt nyåpnede Døgnvill underbygges den kalde tonen av kjølig elektronika og tomme bord.

Det skal likevel fort endre seg, godt hjulpet av at Robert Plant overtar lydbølgene.

For det er som om noe våkner cirka samtidig som Long og Short kaster seg ned ved et bord.

Lynkjapt er servitøren på plass. Byrådet har gjort det vanskelig å ta seg til Døgnvill med bil, så Short unner seg en fatøl.

– Jeg vil ha en milkshake. En liten en, sier Long.

– Ah, du slår på den lille stortrommen, kontrer Short.

Vegetar eller ikke?

Stemningen er på vei opp og begge kaster seg sultent over menyen.

– Vegetarburger er blitt en slags motvekt mot kjøttskam. Etter årevis med gummiaktige kyllingburgere og slappe lakseburgere har bransjen fått en ny giv på å gi alternativer til det røde kjøttet de helst serverer. Og nå er det til og med miljøvennlig, sier Long.

– Jeg vil gå så langt som å si at å tilby vegetarburger er blitt den nye burgeren. For noen år siden var byen oversvømt av nye burgersjapper, nå er forskjellen at de kappes om å selge dem basert på erter og protein, sier Short.

Det sagt så har anmelderne gjort sitt ytterste for å gi vegetarburgere en fair sjanse, og opptil flere ganger har det levert. Og Døgnvill har vist tidligere at de leverer et solid. grønt alternativ.

Men idag er det ingen kjøttskam å ense. Short velger seg en Royal with Cheese, og bruker et minutt på å etterligne John Travoltas messing om navnet på en Quarter Pounder i Pulp Fiction.

Long på sin side velger seg en Cheddar & Bacon, men er uten kulturelle referanser å underbygge valget med.

Personlighet? 

Deretter tillater de seg å kikke ut på operaen og det lille som er av liv utenfor og inne. Døgnvill er blitt en kjede, og med kjeder blir det sjelden personlig. Det er lett at ting blir for likt, og for lite spesielt. Selv forsøk på unike elementer føles fort som en gimmick tilpasset en generisk flyplass-restaurant.

Døgnvill slipper ikke unna helt de heller. Bjørvika vil en dag ha personlighet, men akkurat nå er det en ny bydel, med nye bygninger, nye brosteiner, nye veier og nye mennesker. Det har ikke helt sjel enda, kanskje på linje med en flyplass. Nytt og flott, men uten mennesker med permanent opphold eller tilknytning. 

Og da kunne Døgnvills nye kjederestaurant fort blitt en litt sjelløs plass. Et rom hvor gimmick skal veie opp for årelang tilhørighet og lokaltilpasset sjarm.

Det hjelper at noen har fått lov å bestemme musikken selv, fremfor en endeløs spilleliste av musikk som hverken provoserer eller engasjerer. 

Men det som redder Døgnvill i Bjørvika, og gjør det verdt et besøk, er maten og servicen. For her er servitøren blid som en lerke. Alltid tilstede, proff til fingerspissene og skråbøyd bakover av serviceinnstilling.

Serviceinnstilt

For det går ikke helt knirkefritt når de to anmelderne er på besøk, men det mer enn veier servitøren opp for. Det er så de to anmelderne nesten gleder seg litt over at kjøkkenet gjør noen småfeil med maten, bare så servitøren skulle få noe å bryne seg på.

Short bestilte en medium stekt burger. Nå var den såpass velsmakende at det var vanskelig å egentlig legge merke til at den var stekt litt forbi det rosa punktet, men da han bemerket det forsvant tallerkenen umiddelbart med lovnad om en ny. Og den kommer på bordet lynkjapt, enda mer velsmakende enn den forrige, med en rosa kjerne.

Burgeren hans er enkel, men genial. Kjøttet er mørt og svært velsmakende, og osten harmonerer godt. Briochebrødet er en smakssak, da det er godt, men noe luftig for Shorts smak. Det som gjør burgeren god er bruken av timian i dressingen. Den friske kryddersmaken løfter en ordinær burgeroppskrift, og er et godt eksempel på at det ikke trenger å være avansert, for å skille seg ut.

Det samme kan sies om cheddar og bacon-alternativet til Long. Det kan oppleves som et trygt valg i et hav av spennende alternativer, men engelsk cheddar og tørrsaltet bacon fra A. Idsøe er ingenting å være flau over. 

Dette er godsakene du finner på toppen av burgeren. På undersiden ligger rødløk, salat tomat og litt majones. Ingen skumle overraskelser, bare nytelse.

– Dette er enkelt og solid. Saftig og godt kjøtt, uten at det er hverken overflod eller mangel på noe. En perfekt match, sier Long, som dog unnet seg noen dirty fries på siden, dynket i bacon og ganevennlig saus.

– Denne burgeren kan jeg godt spise igjen.

Servitøren er gjentatte ganger innom for å sjekke at de to grinebiterne har det så godt som de kan ha det.

– Du trenger ikke særlig mye gimmick med slik service. Det er godt gjort å få noen til å føle seg så avslappet og velkommen til et sted som foreløpig mangler litt særpreg, sier Short.

– Ja, og så hjelper det at maten var særdeles god.