<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tok arven på forskudd – må betale tilbake 16,5 millioner

En far og hans døtre må betale tilbake 16,5 millioner kroner. De burde forstått at de ikke skulle ta imot gavene fra hans syke svigerinne, slår Borgarting lagmannsrett fast.

Publisert 28. okt. 2019 kl. 20.45
Oppdatert 31. okt. 2019 klokken 08.59
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 620 ord
ADVARSEL: – Arvingene må vise stor varsomhet, advarer advokat Peder Morset. Nylig falt det en dom om gaveoverføringer i Borgarting lagmannsrett. Foto: Eivind Yggeseth

Dommen fra Borgarting lagmannsrett kan være en vekker for de som ønsker å få litt fortgang i utbetalingene av penger fra eldre og syke slektninger.

Må betale tilbake

I dette tilfellet dreide det seg om en eldre kvinne som satt i uskiftet bo etter ektemannens død. Hun hadde fått konstatert demens.

Kort tid etter mannens død, håndskrev svogeren et nytt testamente, der han selv skulle motta millioner av kroner. Dette testamentet er fortsatt gyldig.

Men mens kvinnen fortsatt lever, har han og de to døtrene hans fått tilsammen 16,5 millioner i gaveoverføringer fra henne.

Nå slår lagmannsretten fast at dette ikke er riktig. Tvert imot: «Det vil stride imot redelighet å gjøre disposisjonene gjeldende».

De tre må betale tilbake alt de har fått.

Les alt om arv her

Svogeren hevdet at det måtte tas hensyn til at han ikke hadde beriket seg. Men lagmannsretten er helt uenig. De viser til at han har mottatt i alt 12,5 millioner kroner. I dommen skriver de:

«Han har ved dette utvilsomt beriket seg».

– Vær varsom

– Når det gjelder familie- og arverett, må man vise stor varsomhet når man går inn og tar styringen over en annen persons økonomi, sier advokat Peder Morset i advokatfirmaet Dehn.

Han vant saken på vegne av den eldre kvinnen.

Man kan ikke ta over styringen uten videre, selv om det dreier seg om foreldre, en onkel eller tante
Peder Morset, advokatfirmaet Dehn

VANT FREM: – Lagmannsretten har gitt et sterkt signal om at det i ethvert avtaleforhold må være en balanse, sier Peder Morset i advokatfirmaet Dehn. Han var advokat for den eldre kvinnen. Foto: NTB Scanpix

– Man kan ikke ta over styringen uten videre, selv om det for eksempel dreier seg om foreldre, en onkel eller tante, advarer han.

– Det er en utbredt misforståelse og en forventning om at penger som for eksempel foreldre har, skal bli barnas eller andre arvingers en dag. Sånn er det ikke. Det er hyggelig om det skjer, men det er ikke gitt at det blir slik, advarer han.

Han understreker:

– Lagmannsretten har gitt et sterkt signal om at det i ethvert avtaleforhold må være en balanse. Styrkeforholdet mellom partene i denne saken var ikke slik. Det ble foretatt disposisjoner som helt klart var ubalanserte, sier advokaten.

Dessuten har mottagerne en selvstendig plikt til å vurdere gavene, påpeker han:

Retten mente at døtrene burde gjort noe for å undersøke om det var riktig at de skulle få to millioner kroner hver. Det er ikke normalt å motta så store beløp, understreket retten.

Vergens innsats

I denne saken var det vergen som avslørte hva som hadde skjedd. Hun ble oppnevnt av fylkesmannen.

– Det er vergens oppgave å ivareta personens interesser, sier Morset.

– Saken blir ikke påanket til Høyesterett, sier advokat Erling Høyte i Arntzen de Besche.

Han hadde saken for de tre som tapte, og som nå må betale tilbake pengene.

Advokaten mener at budskapet i dommen er klart:

Hvis man skal gjennomføre gavedisposisjoner, må mottakerne forsikre seg om at personen er fullt ut beslutningsdyktig
Erling Høyte, advokatfirmaet Arntzen de Besche

– Hvis man skal inngå og gjennomføre gavedisposisjoner, må mottagerne forsikre seg om at personen er fullt ut beslutningsdyktig. Det vil si at personen som deler ut gaver, forstår fullt ut hva gavene består i, og at det gjøres frivillig. Dette må kunne dokumenteres senere.

 Hvordan skal man dokumentere det?

– Ved at man får en legeerklæring som viser at personen var beslutningsdyktig på det tidspunktet gaven gis, det vil si var ved full helse.

 Hva om det skjer under tvang?

– Ja, men det kan jo gjelde alle, ikke bare de som er syke eller gamle.

– Betydelig svekket

Retten slår fast at den eldre damen var betydelig svekket av demens da overføringene fant sted, og at alle overføringene er påvirket av det.

«Ingen av mottakerne har utvist tilstrekkelig aktsomhet», heter det i dommen.