Dette er leasingfellen du må unngå

Å lease en bil er noe du normalt gjør i tre til fire år før du leverer bilen tilbake, og det er en svært populær løsning for mange nordmenn. Bare i første kvartal av 2019 ble nærmere 7.500 nye personbiler registrert slik. Men hva om du underveis ønsker en annen bil, eller ønsker å komme deg ut av avtalen fordi du ikke har bruk for eller råd til den? Da har du flere valg, men her kommer også fallgruvene, ifølge Ole-Jørgen Berg-Nielsen i Autorelease. Han forteller om det som er blitt skrekken for flere forbrukere med leaset bil. Han har en kraftfull salve til bransjen. 

– En dame fra nord, med sin Volvo, måtte betale 20.000 kroner som en slags avgift for å komme seg ut av leasingavtalen. Det er helt feil, mener han.

Blir ikke kvitt bilen

Om du eventuelt vil gi fra deg din leasede bil før kontrakten er over, burde det være problemfritt. Det mener ihvertfall Berg-Nielsen. Han har gjort det til sin geskjeft å hjelpe kunder i villrede som møter sterk motstand hos både forhandleren og selskapet som låner ut bilen. 

I utgangspunktet er alt som kreves at det har gått minst seks måneder siden leasingavtalen ble inngått. Bransjestandarden er da at du kan pålegges å betale opptil, men ikke mer enn, seks måneders leie, som da betales til de som låner deg bilen, for å avslutte avtalen. 

– Det står i praktisk talt alle kontrakter.

Men så kommer ofte problemet hvis du skulle ønske å gå ut av avtalen før disse seks månedene. Da kan en i teorien bytte navnet i kontrakten til en annen person som ønsker å ta over avtalen, og alle dens vilkår samt eventuell startleie, videre. Det er dette Berg-Nielsen organiserer og forhandler for sine kunder. 

– Uetisk

– Tidligere har dette gått helt fint, i alle år. Men i det siste har ting endret seg noe. Bankene er noe vanskeligere. Forhandlerne har blitt vanskeligere. Uetisk, rett og slett, sier Berg-Nielsen oppgitt.

 Han mener at de på andre siden, forhandleren, banken og finansieringsselskapet, hvor sistnevnte står som eier av bilen – ofte håndtert av et eget selskap eid av banken, skyver ansvaret over på hverandre. 

– Forhandleren som har levert bilen er derimot ingen part i dette, rent juridisk. 

Berg-Nielsen er tydelig misfornøyd med praksisen han mener rår.

– Vi hadde en Range Rover Velar som en kunde ville re-lease. Santander Consumer Bank sa at vi måtte vente seks måneder med dette, men det de ikke forstod og ikke fikk med seg i saken var at dette var et debitorskifte og ikke en avvikling. Men de nektet likevel for dette, og bilen måtte gå perioden på seks måneder, for så å bli flyttet til ny leier. Dette kun for at saksbehandler tok feil og ikke ønsket å følge rutiner og bransjenorm.

Med debitor mener Berg-Nielsen deg og meg, som kjører og disponerer bilen. 

Feil håndtering

– Dette er da en total feilhåndtering av saken, og trolig noe som skjer i bransjen, mot mange kunder. Det er en feil håndtering og feil tolkning av egne regler og sak, fortsetter han.

– Leasingselskapene tar ikke ansvar og følger ikke det juridiske i denne type saker. Jeg tror også det er mye uvitenhet internt i finansselskapene rundt dette med debitorskifter og avvikling, sier Berg-Nielsen.

Berg-Nielsen mener at finansselskapene for tiden ikke gjør slike skifter og i stedet ber kundene fikse dette på egenhånd. De får angivelig sin betaling for dette navneskiftet gjennom etableringsgebyret de tar av ny leier. 

– Dette håndteres forskjellig hos de respektive selskapene, mener re-leaseren.

– Det bør legges til rette for at kunder av selskapene får lov til å bli kvitt biler de ikke trenger lenger, som for eksempel ved en skilsmisse, eller at en har mistet jobben.

– Hva er løsningen på dette?

– Det burde stå noe om re-leasing og debitorskifte i kontrakten du skriver under på når du leaser bilen i utgangspunktet.

Kjent med problemet

– Vi har hørt om flere tilfeller der det er forbrukere som kommer mellom barken og veden i forbindelse med debitorskifte av en leasingavtale. 

Det skriver Thomas Iversen i en epost til Finansavisen. Han er Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet. 

– Det er forbrukeren uvedkommende hvordan ansvarsforholdet er mellom de bakenforliggende partene. Så lenge leasingavtalen åpner for å gjennomføre debitorskifte, mener vi at det bør gå smidig for privatpersonene som ønsker å gjøre transaksjonen. Etter vårt syn bør godkjenning av ny leasingtager utelukkende håndteres av leasingselskapet. Vi mener også at all fakturering knyttet til debitorskiftet bør håndteres av leasingselskapet.

Iversen utelukker med andre ord at forhandleren burde ha en rolle i de aktuelle sakene. 

– Vi nevner også at Forbrukerrådet anbefaler forbrukere å betale en lav startleie, da startleien ofte går tapt i sammenheng med førtidig oppsigelse og debitorskifte.

– Det er ikke noe problem

En av bankene Berg-Nielsen i tid og utide havner i diskusjon med, er Santander. De er blant Norges største på leasingavtaler. De vedkjenner seg derimot ikke anklagene. 

– Det er ikke noe problem å overdra en leasingavtale, også før seks måneder har påløpt, så lenge ny leietaker blir godkjent av oss og at eventuell unormal slitasje er avtalt mellom partene, svarer pressekontakt i Santander Consumer Bank i Norge, Cecilie Miller, i en epost til Finansavisen.

–Såfremt bilforhandler ikke må gjøre en ekstra jobb, som for eksempel å finne en ny leietaker, skal de ikke belaste kunden med noen ekstra kostnad utover en eventuell takst på bilen for å avdekke unormal slitasje og/eller skader. Vi har et godt samarbeid ved debitorskifte med våre partnere, og har ikke erfart at forhandlere ikke ønsker å ta en rolle i slike saker.

– Hvordan skal en av deres kunder opptre om han/hun ønsker å gjennomføre et såkalt debitorskifte?

– Hvis en kunde hos oss ønsker å gjennomføre et debitorskifte er det bare å ta kontakt med forhandler eller Santander direkte, melder Miller.