Nesten hver gang en journalist skriver om veksten i Kina, gjøres det et poeng av at veksten er den laveste på for eksempel 27 år. Artiklene er oftest negativt vinklet og gir inntrykk av at Kina sliter med mange problemer. Jeg mener dette gir en ubalansert fremstilling av hvilken forfatning landet er i.
Husholdningenes gjeld er cirka 55 prosent i forhold til BNP. Det er moderat. Statsgjelden utgjør omtrent det samme
Kina er verdens nest største og største økonomi – nest størst om man ser på verdien av produserte varer og tjenester. USA er størst. Kina er størst dersom man ser på hvor mye varer og tjenester som produseres. Det er fordi kostnadsnivået er vesentlig lavere i Kina enn i USA. Målt etter kjøpekraft er Kina større enn USA. En vekst på rundt 6 prosent i år, og omtrent en dobling av økonomien de siste ti årene, er etter min mening meget bra for en så stor økonomi.
Husholdningenes gjeld er cirka 55 prosent i forhold til BNP. Det er moderat. Statsgjelden utgjør omtrent det samme. Det er også moderat. Det er selskapenes gjeld som er spesielt høy i Kina med cirka 155 prosent i forhold til BNP. Cirka to tredjedeler av gjelden er tatt opp av statseide foretak, som i stor grad har lånt penger fra de fire største bankene i Kina. De eies i hovedsak av staten. Derfor må mye av gjelden sees på som statlig gjeld.
Husholdningene har en sparerate på cirka 25 prosent. Det gjør at de har bankinnskudd tilsvarende cirka 80 prosent av BNP
I tillegg er det relativt store verdier bak denne gjelden. Det er bygget mye infrastruktur og annet som har en meget stor verdi. Men det viktigste er at de private sektorene har ganske lite gjeld. De er solide. Husholdningene har en sparerate på cirka 25 prosent. Det gjør at de har bankinnskudd tilsvarende cirka 80 prosent av BNP. Det gjør også at banksystemet er superlikvid.
Privateide, små og mellomstore selskaper er næringslivsmotoren i Kinas økonomiske vekst. De står for mer enn 85 prosent av sysselsettingen og nesten alle nye jobber, ifølge en artikkel på investmenteurope.net i april 2019.
Kina har lite utenlandsgjeld, og er ikke avhengig av ekstern kapital for å finansiere investeringer og vekst. I tillegg har landet betydelige valutareserver på cirka 3 billioner dollar. Kina har også god kontroll med kapitalflyten inn i og ut av landet. Det er mange i andre land som ønsker å investere i en økonomi som vokser med cirka 6 prosent i året. Det siste året har det vært en meget sterk økning i investeringer i kinesiske aksjer og obligasjoner, og det ligger an til at dette vil fortsette. Mange private ønsker å flytte penger ut av landet, men dette begrenser myndighetene mulighetene for.
Det bygges mange nye boliger i Kina. Det har bidratt til spekulasjoner om en boligboble. Det kan det bli, men neppe de nærmeste fem til ti årene. Det er skapt cirka 80 millioner nye arbeidsplasser siden Norse Securities begynte å analysere Kina for seks år siden, og veksten fortsetter. Tidligere spøkelsesbyer er nå fulle av folk som har kjøpt boligene. De har betalt 20–30 prosent med egenkapital. I tillegg har mange av husholdningene innskudd i bank som følge av høy sparerate.
Høy sparerate, lav innskuddsrente og god vekst i boligprisene har medført at mange investerer i bolig i stedet for å ha pengene i banken. Men det er ikke mer enn cirka 10 prosent av boligene som er kjøpt som investeringsobjekter. Boligprisene har steget betydelig de siste ti årene, og de som har investert i boliger har tjent godt på det. Det siste året har prisene steget med cirka 10 prosent.
Bankene i Kina er stort sett solide, og tilfredsstiller de strenge Basel III-kravene. Innskuddsbasen sikrer stabil og rimelig finansiering. Myndighetene har satt en grense på 1,5 til 2 prosent på innskudd. Utlånsrenten ligger cirka 2,5 prosent over den. Bankene har derfor en stabil og god rentemargin. De tjener mye penger, men er likevel verdsatt svært lavt på børsen. Grunnen er frykt for utlånstap. Tapene utgjør cirka 1,8 prosent av utestående lån, og har bare steget litt de seneste årene.
Eksporten til USA utgjør ikke mer enn mellom 3 prosent og 4 prosent
Kinas eksport utgjør cirka 18 prosent av BNP. Importen er omtrent like stor. Netto eksport bidrar svært lite til veksten. Eksporten til USA utgjør ikke mer enn mellom 3 prosent og 4 prosent. På grunn av konflikten med USA har en del selskaper flyttet produksjon fra Kina til for eksempel Filippinene og Vietnam. Det har kostet litt vekst, men dette har myndighetene stort sett kompensert med økte utgifter over statsbudsjettet og lettere pengepolitikk. Dersom det blir enighet om en handelsavtale, vil det kunne gi en betydelig vekstimpuls. Kina klarer seg likevel godt uten.
Det er innenlands vekst som er motoren i kinesisk økonomi. Den har myndighetene meget god kontroll med. Lønningene stiger med nesten 10 prosent årlig. Konsumet øker derfor solid. Selv om veksten trolig skal sige ned mot 5 prosent de neste to til tre årene, fortsetter kinesisk økonomi å skape mange arbeidsplasser og mer konsum. Børsen i Kina har falt ned nær historisk lave verdsettelsesnivåer. Vi mener det er en meget god anledning til å kjøpe kinesiske aksjer.
Stig A. Rognstad
Adm. direktør i Norse Securities
