<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
TILBAKETRUKKET PÅ STRANDEN: – Hvorfor har Sir Richard Branson et hus her? Hvorfor flyttet Andrew Lloyd Webber hit? Hvorfor er det hit Catherine Zeta-Jones reiser på ferie? Jo, fordi eliten kan leve mer tilbaketrukket på Mallorca enn andre steder. Foto: Steffen Oftedal

Mallorcas store klassereise

Kunst i verdensklassen, anerkjente designhoteller og ni Michelin-restauranter på en liten øy i Middelhavet. Det har skjedd mye siden de første nordmennene satte seg på et charterfly på vei til Mallorca for 60 år siden.

Publisert 27. juli 2020 kl. 10.15
Oppdatert 26. aug. 2020 klokken 14.00
Lesetid: 14 minutter
Artikkellengde er 3420 ord

MALLORCA, SPANIA: – Hvorfor har Sir Richard Branson et hus her? Hvorfor flyttet Andrew Lloyd Webber hit? Hvorfor er det hit Catherine Zeta-Jones reiser på ferie? Jo, fordi eliten kan leve mer tilbaketrukket på Mallorca enn andre steder.

Palma, Mallorca. Kunstsamleren og forretningsmannen Drew Aaron (41) henger opp kunst i nye lokaler på Gallery Red. 

Et tre meter høyt trykk signert Andy Warhol, noen Basquiater som ligger på rekke langs veggen, futuristiske sølvskulpturer av Jeff Koons og et maleri fra Damien Hirst. Rommet er på mange måter en slags overfladisk oppsummering av postmodernismen.

Gallery Red

 
  • Shoppingkonsept og kunstgalleri som både selger vintage luksusmerker og kjente designgjenstander og kunstverk.

• Tilbyr kunstnere som Basquiat, Andy Warhol og Damien Hirst og kjente møbelikoner fra «mid-century»-perioden i Skandinavia.

• Verdens største utvalg av vintage-vesker fra Hermès, Chanel og Louis Vuitton.

• Startet av seriegründer og papir­arving Drew Aaron og supermodellen Hana Soukupová på grunn av stadig økende etterspørsel for samtidskunst og luksusmerker blant tilreisende til Mallorca.

Can Puigdorfila 4, Palma de Mallorca

www.galleryred.com

Drew Aaron er først og fremst kjent som en amerikansk seriegründer og arvingen av Aaron Paper Group, et milliardkonsern fra USA som har forsynt hele verden med papir i flere tiår. 

For to år siden solgte han selskapet og «200-millionersleiligheten» i New York og flyttet til Mallorca sammen med den kjente supermodellen Hana Soukupová. Ifølge Wall Street Journal var leilighetssalget et av de aller dyreste salgene i Greenwich noensinne (2017). 

I ARBEID: Ved Mallorca Gallery Red. Foto: Steffen Oftedal

Sotheby’s fulgte opp med en artikkel om den eklektiske samlingen av kunst som prydet hjemmet, og ikke minst spørsmålet «Mallorca? Hva skal han der?»

– Vi flyttet til Mallorca for å kunne leve et trygt og godt liv. Livskvaliteten her er ekstremt høy, og nivået på restaurantene, galleriene og hotellene er i verdensklasse. Hvorfor gjøre det så mye mer komplisert?

Vintage Hermès-vesker med gullhåndtak, sjal fra Chanel som ikke lenger er tilgjengelig og Louis Vuitton-kofferter med proveniens tilbake til 1800-tallet. Disse koffertene hamres ofte til rett under en million norske kroner hos auksjonshus som Sotheby’s og Christie’s. 

Finansieringen er det moderselskapet Lionsgate Capital som står for – et eiendoms- og finansieringsselskap som har spesialisert seg på å hjelpe den økende andelen innflyttere som ønsker et krypinn på den spanske øya. Ofte i 20-millionersklassen. 

Noe som også antyder et møblert hjem: Ballstolen designet av den finske designeren Eero Aarnio, skallstolen til Hans Wegner og «Egget» til Arne Jacobsen ligger nonchalant plassert rundt i det store lokalet.

– Egentlig skulle vi ikke gjøre det så eksklusivt, men vi skjønte fort at vi var nødt. Det er så enkelt som tilbud og etterspørsel. Det er enorm etterspørsel etter luksusvarer her, men fremdeles ikke et godt nok tilbud. Vi har sett et hull i markedet.

Kunne like gjerne vært Paris

Mallorca er ikke det første man tenker på som en arena for postmoderne kunst eller obskure designobjekter. 

Aaron derimot, skjønte raskt at det finnes et stort marked av velstående innflyttere som ønsker å kjøpe den samme kunsten som de ville hatt om de bodde i New York, London eller Milano. 

Denne livsstilsbutikken kunne like gjerne vært plassert i de mest eksklusive områdene i New York eller Paris.

IKKE NEW YORK: Mallorca er ikke det første man tenker på som en arena for postmoderne kunst eller obskure designobjekter. Foto: Steffen Oftedal

– Dette er for de som kan kjøpe alt de vil i hele verden. Husk at hvis man er interessert i en Birkin-bag, må man fremdeles vente i kø, selv om man har uendelig med penger. Vi har muligheten til å tilby Hermès-vesker til de som ikke ønsker å vente i kø.

Ved hjelp av et internasjonalt nettverk innen kunst, mote og eiendom er selskapet fra Mallorca blitt et knutepunkt for verdens mest eksklusive varer. Om noen måneder åpner de en stor konseptbutikk som kun skal selge designvarer: Gucci, Prada, Fendi og Balenciaga. 

På motsatt side har Louis Vuitton og Rolex allerede etablert hver sin flaggskipbutikk. Luksusmarkedet på Mallorca er i god driv. 

Andelen innflyttere på den lille øya har pr. dags dato bikket 20 prosent. Majoriteten er tyskere, sveitsere og svensker. Ofte velstående, ifølge amerikaneren.

– Mallorca har alltid hatt internasjonal feeling. Bare se på kunstneren Miró. I løpet av alle mine år som samler har Miró alltid vært jamstilt med Matisse, Picasso og andre verdenskunstnere. Mallorca er en ekstremt internasjonal øy.

Miró-museet

 

• Et museum dedisert til kunstneren Joan Miró, som bodde halvparten av livet sitt på Mallorca. Museet er bygget rett ved kunstnerens gamle atelier 20 minutter utenfor hovedstaden, Palma.

• Joan Miró (1893-1983) er kjent som en av verdens største kunstnere. Han var tilknyttet dadaismen og ble internasjonalt anerkjent da han ble tatt under vingene til Matisse på starten av 1900-tallet. Mange sammenligner uttrykket med den mer kjente maleren Picasso, som også var en god venn.

• Flyttet til Mallorca i 1956, der moren var oppvokst. Kunstneren produserte malerier helt frem til han døde i 1983.

• Etter at han ble verdenskjent og kunsten hans ble verdsatt til millioner, startet han stiftelsen Miró Foundation i 1975 for å sikre ettermælet. Det første museet ble åpnet i Barcelona.

• I 1981 bygde de museet på Mallorca ettersom Miró bodde der siden 1960-tallet. Atelieret ble i utgangspunktet bygget mens Miró bodde i eksil i Paris og arkitekten Josep Sert jobbet fra New York i 1956. Selve museet er tegnet av den anerkjente arkitekten Rafael Moneo. Bygget hat fått mye oppmerksomhet fordi det ble bygget nedover, etter ønske fra Miró.

• Atelieret er ivaretatt i original forfatning, og står helt likt som den dagen Miró døde.

• Barnebarnet Joan Puynet Miró har vært direktør for stiftelsen siden 1992. Han er en kjent skikkelse i kunstverdenen, både som performance-kunstner og som forvalter av Miró-arven. Punyet bor i morfarens gamle hjem rett ovenfor museet.

• Utstillingene på museet forandres hele tiden. Totalt eier stiftelsen mer enn 8.000 verk fra Miró. På museet på Mallorca vises over 2.500 verk, inkludert malerier, skulpturer og skisser.

Adresse: Carrer de Saridakis, 29, 07015 Palma

www.miromallorca.com

Verdens navle

Boutiquehoteller, kunstgallerier, spaanlegg og en ekstremt høy tetthet av Michelin-restauranter har satt urdestinasjonen på luksuskartet (igjen). 

I løpet av de seneste årene har toneangivende livsstilspresse som Vogue, Monocle og ikke minst Condé Nast Traveler omtalt den spanske øya som et av de aller mest eksklusive reisemålene i verden. 

I løpet av de fem seneste årene har det vokst frem en flora av design, gourmet og over 20 hoteller i særklasse på den 3.000 kvadratkilometer lille øya. Er det virkelig her Charter-Svein stikker på ferie for å kose seg?

De fleste har et forhold til Mallorca. Enten som charterpionér på 60-tallet, kanskje den aller første ferien uten foreldre en gang på 90-tallet, eller et minne fra barnebassenget som smårolling. 

GALLERY RED: Drew Aaron. Foto: Steffen Oftedal

Mange husker kanskje Mallorca som drømmedestinasjonen til Olsenbanden eller sagnet om «grisefestene» som en gang kultiverte eventyrlystne nordmenn. 

I Tyskland har øya fått tilnavnet «Putzfraueninsel» (direkte oversatt vaskehjelpøya) på grunn av den lave statusen øya har hatt som feriedestinasjon. Alt dette tilhører fortiden.

Det er hit Sir Richard Branson legger sommerferien med familien. Her eier Brad Pitt, Claudia Schiffer og Michael Douglas alle hvert sitt feriested. 

Mads Mikkelsen tusler rundt i fred og ro i gamlebyen i Palma. I et tiår har Mallorca fungert som et hemmelig paradis for en elite som ønsker å slappe av i fred.

– Det er nok mer eliten som reiser til Mallorca nå. Det er blitt stuerent å si at man skal til Mallorca på ferie igjen.

Til «Syden»

Adm. direktør i Ving, Christian Fredrik Grønli, har både feriert på og solgt pakkereiser til øya i flere tiår og omtaler den nye luksusbølgen som en renessanse.

– Mange har forstått at Mallorca er mer enn bare masseturisme. «Wellness» spesielt som begrep har vokst på øya. Nå er det fantastiske tilbud innen yoga, sykling, «mindfullness», spa og andre aktiviteter som vokser.

Den aller første charterturen til «Syden» fra norsk jord gikk til nettopp Mallorca. I juni i år har feriedestinasjonen 60-årsjubileum. 

Ironisk nok var det forløperen til Ving som arrangerte den aller første reisen, som på den tiden ble sett på som et ekstravagant krumspring for norske reisende.

– Det var ikke noe dagligdags å reise til Mallorca i 1959. Folk pyntet seg. Passasjerene brukte hatt og kåpe. De var på mange måter foregangspersoner for det vi nå kjenner som turistindustrien.

Den aller første charterturen fra norsk jord tok syv timer med et Convair 240-fly. Finstasen var på, og barna var etterlatt hjemme. Billetten kostet 1.225 kroner. Gjennomsnittslønnen til en industriarbeider i 1959 var på 15.575 kroner. 

Med andre ord var dette en opplevelse forbeholdt noen få. På flyplassen ble nordmenn møtt av en entusiastisk lokalbefolkning som ønsket gjestene velkommen iført nasjonaldrakter, musikk og smittende latter. 

I fjor ble tilreisende turister møtt av lokale demonstranter med slagordet «Tourist Go Home».

– Da jeg startet den første restauranten, var jeg helt alene om å gjøre moderne gastronomi på Mallorca. Men i løpet av de fem seneste årene har jeg fått hard konkurranse fra ekstremt gode restauranter på internasjonalt toppnivå.

Marc Fosh (52) er den mest kjente kokken på Mallorca, og regnes som en pionér på det internasjonale matkartet. Ikke bare er han den aller første briten til å få en Michelin-stjerne i Spania, men han har vært en foregangsfigur for moderne gastronomi på Mallorca. 

I en liten sidegate uten noe innsyn eller tilfeldig forbipasserende har den britiske stjernekokken drevet det som etterhvert er blitt den mest kjente «fine dining»-restauranten på Mallorca. 

Da han startet den første restauranten i 2009, var konkurransen om den moderne gastronomien på nullpunktet. Nå er det totalt ni Michelin-restauranter på Mallorca, det samme antallet som i Norge totalt.

– Palma er i ferd med å bli en matdestinasjon på lik linje med København. Ryktet har begynt å spre seg. Konkurransen her er blitt veldig høy.

Den flintskallede briten har tatt seg tid til en prat mens han danderer pittoreske tallerkener med lokale råvarer. Rettene er klassiske, nærmest parodisk minimalistisk dandert. 

Om man hadde byttet ut den jordnære keramikktallerkenen med glanset porselen, ville det sett ut som et stillbilde fra introscenen i «American Psycho» som en gang parodierte 80-tallet. 

Som i så mange andre stjernerestauranter har estetikken fått et mer avslappet uttrykk – kanskje nærmere et stillbilde fra en av de mange matscenene i TV-serien ­«Billions».

– Det er mye penger her

– Kokker har en tendens til å ta seg selv for ­seriøst. Derfor ville jeg heller lage et mer avslappet sted. Vi hadde kokkekurs, man kunne spise i baren, det var ingen hvite duker eller sommelierer på jobb. Men det fungerte ikke. Nå kunne det ­faktisk fungert, ler han.

Den gastronomiske tidsånden har endelig tatt bolig på Mallorca, ifølge stjernekokken. Han ramser opp en rekke restauranter og hoteller. Skandinavisk design, moderne kunst, naturvin og «roof top»-bassenger, som har gitt Mallorca et godt rykte på sosiale medier.

BEST I BYN: Marc Fosh er kjent for å være en av de beste kokkene i byen. Foto: Steffen Oftedal

– Det er mye penger her. Det er helt vanvittig hvor mye som er investert i Palma de seneste fem årene. Før var det ingen steder å bo i luksussegmentet. Nå er dette en av byene i verden med flest luksushoteller.

Mens Fosh har tatt seg en pause fra matlaging og dandering står husfotografen bøyd foran striglet føde: Hvit asparges på en seng av jord, grillet sjøkreps duppende i den lokale risen «arròs brut» og foie gras servert med en liten landevei av grått salt. 

Velbalansert og nyskapende. Akkompagnert av lokal hetvin fra Javier Sanz er dette en opplevelse som vekker sovende smakssanser som altfor sjeldent er i bruk. 

Bildene av rettene skal brukes til bokprosjektet «Modern Mediterranean», som publiseres i juli – et unikt innblikk i de lokale råvarene og mattradisjonen som er blitt ivaretatt på den lille øya.

– Da jeg jobbet i London, så jeg at man ikke kan jobbe på den måten. Man blir utslitt etter fire år. Jeg blir fremdeles misunnelig når jeg besøker restauranter i New York eller andre verdensbyer, men jeg vet hvor bortskjemt jeg er her, ler kokken.

Hovedstaden Palma har fått rykte på seg som en hemmelig perle man kan bruke en langhelg i, i likhet med andre kontinentale storbyer som Milano, Paris eller Firenze. Den er et slags sentrum for kultiverte «ikke-turistifiserte» aktiviteter. 

Restaurant Marc Fosh

 

• Den mest kjente Michelin-­restauranten på Mallorca.

• Startet av den britiske kjendiskokken Marc Fosh i 2009, etter at han allerede var blitt hedret med Michelin-stjerne som kokk på The Read’s Hotel på bondelandet utenfor Palma.

• Marc Fosh startet karrieren på «The Greenhouse» i London og flyttet til Mallorca for å jobbe under Michelin-kokken Martín Berasategui i 1991.

• Eier og restaurantsjef Marc Fosh er kjent som en av de aller første kokkene som tok gastronomi til et internasjonalt lekent nivå på ­Mallorca.

• Planter også egne grønnsaker og lokale ­råvarer rett utenfor Palma.

• Har gitt ut boken «Simply Fosh» og ­kommer i juli med boken «Modern ­Mediterranean», som handler om de rene smakene fra Balearene.

Adresse: Carrer de la Missió, 7, Palma de Mallorca.

Noe som fikk lokalbefolkningen til å gå i harnisk da cruiseskipet «Symphony of the Seas» med sine seks tusen gjester skulle legge til land i fjor sommer. 

Bildet av en spraymalt murvegg med slagordet «Tourist go home!» gikk viralt gjennom internasjonal presse i fjor – sommeren da en slags form for antiturisme skulle prege Europa.

Begrepet overturisme er nær sagt ironisk for en øy som i all hovedsak lever av turisme. Har turistprosjektet vært for vellykket? I løpet av 2016 var det over 10 millioner besøkende på Mallorca, ifølge Europa-kommisjonen. I høysesongen landet det 1.094 fly hver eneste dag. 

Oppå dette kan man også legge til de 17.000 cruiseskipsgjestene som kan ankomme i forbifarten. 

FOSH KREASJON: Mens Fosh har tatt seg en pause fra matlaging og dandering står husfotografen bøyd foran striglet føde: Hvit asparges på en seng av jord, grillet sjøkreps duppende i den lokale risen «arròs brut» og foie gras servert med en liten landevei av grått salt. Foto: Steffen Oftedal

Segways og flip-flops

En dag i helvete: Brennende sol, kø, brede, lettkledde amerikanske pensjonister med tilhørende rumpetasker, flip-flops, utestemme og Segways som mister hver sin iskrem på bakken før de ruller tilbake til en overdimensjonert romskipsaktig opplevelsespark som ligger og venter på kaia.

Noen måtte ta ansvar. I fjor ble turistskatten doblet. Det ble lagt harde restriksjoner mot Airbnb. Ikke minst ble gratis alkohol forbudt som en integrert del av all inclusive-løsningene. Ifølge The Telegraph ville borgermester Antoni Noguera lede veien mot en bærekraftig form for turisme. 

I praksis betyr det et tilbud av bedre kvalitet. Iskremboder byttet ut med restauranter og hoteller som kan huse færre gjester – som til gjengjeld betaler mer pr. natt. Såkalte boutiquehoteller. 

Et flyktig begrep – ofte forbundet med sparsommelig plass, billige materialer kamuflert som design, et minimum av belysning og et gjennomsiktig dusjkabinett noen få skritt unna sengen.

Mallorca er et av de få stedene i verden der de luksuriøse hotellkonseptene faktisk lever opp til forventet standard. 

I løpet av de fem seneste årene har det dukket opp mer enn 20 hoteller som kan fasilitere en elite av mennesker som er vant til å kunne få alt de ønsker i verden – om de ikke allerede eier det selv.

«Monument a la dona»

– Dette er uvurderlig. Hverken Gagosian eller Bill Gates kan kjøpe dette. Man må gjøre en innsats – sette seg på et fly – komme hit til eiendommen for å se på verket. Dette kan ikke flyttes noe sted. Dette kan ikke kopieres. Det blir her.

Punyet Miró (52) peker på noen skriblerier på veggen inne i en liten hule. Dette var surrealisten, verdenskunstneren og bestefaren Joan Mirós lille improviserte atelier de siste årene han levde. 

De uforståelige skissene var utgangspunktet for den kjente skulpturen «Monument a la dona» (1972), som nå pryder sentrum av Palma, Mallorca. Mange av de andre verkene hans er rundt om i verden. Blant museer, kjente kunstinstitusjoner og de største samlerne. Miró var akkurat hovedutstillingen på Grand Palais i Paris. 

I skrivende stund holder MoMA i New York en egen utstilling dedisert til Miró. Han var en av de aller mest kjente kunstnerne i likhet med Chagall, Dalí og Picasso. Men for lekmannen ofte ukjent. Allikevel slo verket «Étoile Bleue» (1927) alle rekorder da det ble solgt for 23,5 millioner pund hos Sotheby’s i 2012.

– Det er et problem at veldig mange kunstsamlere kun har kunsten sin lagret i store lagerhus rundt om i verden. Da er det jo ingen som får sett kunsten!

Nå er det barnebarnet Punyet Miró som holder verdensarven levende. I likhet med sin morfar har han klart å gjøre en figur. 

Provoserende performance-kunst, såkalte «talks» og som skikkelse på kunståpninger rundt om i verden. Mest kjent er han allikevel som arvingen av Joan Miró og direktør for Miró-stiftelsen. Som tittelen visittkortet hans pent antyder: Mirós arving.

– Det viktigste jeg lærte av morfaren min, er frihet. I dag har alle fått et talerør gjennom sosiale medier, og alt de bruker det på er å klage. De er moralistiske. Puritanske. De føler seg krenket. Vi har underkastet oss teknologien, men vi burde egentlig gå bakover i utviklingen.

– Våre forfedre klarte seg fint uten sosiale medier og Instagram. Vi trenger det ikke. Vi trenger flere skreddere.

Herr Punyet refererer tilbake til håndverket og den lille hulen der morfaren Miró jobbet frem til han døde i en alder av 90 år (1983). Nedenfor ligger museet, hovedatelieret og huset som Miró bodde i fra 1960-tallet. 

Byggene er forlengst blitt anerkjent som verneverdige arkitektoniske skatter. Arkitekten Rafael Moneo fikk to utfordringer: Det skulle gå en hemmelig gang fra huset til atelieret, slik at Miró kunne gå uforstyrret til jobb. 

Og museet skulle bygges nedover, slik at omgivelsene ikke forstyrret de som var på besøk for å se kunsten.

– Etterhvert ble han den største kunstneren i verden etter Picasso. Om han hadde bodd i New York eller Paris, vill han ikke fått ro til å jobbe i fred fra journalister eller samlere som kom på døren. På Mallorca kunne han være i fred.

Hovedatelieret står fremdeles helt likt som den dagen Miró døde i 1983, mens museets utstillinger skifter hver eneste sesong. Totalt eier stiftelsen mer enn 8.000 verk. Mye av kunsten er ofte lånt ut fra stiftelsen eller fra herr Punyet personlig. Han peker på en oksestatue:

– Se her. Dette har jeg personlig lånt ut. Det er verdsatt til fem millioner euro. En dag var det en full dansk turist som veltet den da han skulle late som han kjørte motorsykkel. Nå har vi endelig fått den reparert. Det koster å være arving.

– Det er ikke lenger mulig å jobbe som dørvakt i Magaluf. Nå har jeg måttet begynne som taxisjåfør.

LAVSESONG: Designer-solstolene venter på luksuriøst klientell. Foto: Steffen Oftedal

Leído (51) konsentrerer seg på motorveien bort fra Palma Nova. I bakspeilet ligger partystedet Magaluf. Hvite sandstrender, solsenger, badebasseng og hotellbygg tett i tett.

Katmandu i junior-versjon

Et kjent ferieparadis hvor masseturismen har satt et tydelig preg: Vannsklier, en miniversjon av Katmandu som er designet opp-ned, sjørøverkostymer og rosa oppblåsbare svaner duppende i lunkent klorvann. Det er lavsesong, og akkurat nå er turistmaskinen i dvale.

– Alt har forandret seg. De kuleste klubbene er blitt stengt og immigranter fra Afrika har tatt over dørvaktjobbene. Turismen hit minker for hvert år, sukkes det fra partybyens sjef.

Sodoma og gomorra. I dette området har Leido brukt de seneste 30 yrkesaktive årene av livet. Skrytehistoriene kommer på rams. Fri flyt av alkohol, lettkledde kvinner, yachter og kokain i skjønn forening. 

En glamorøs beskrivelse fra en enkel bodybuilders tilfeldige tilværelse i et hedonistisk paradis. I flere tiår har briter og skandinaver systematisk trukket hit for å feste. Bort fra virkeligheten. 

En pause fra repetitivt, manuelt arbeid, arbeidsuniformer i en prestisjeløs tilværelse uten kontroll over produksjonsmidlene. Her kan de leve. 

Hvert år rapporter pressen hjem: Spritcruise, bodyshots, blodige slåsskamper og sex på offentlig eiendom. I dette riket har Leido vært konge. Nå er alt blitt snudd på hodet.

– Nå vil myndighetene ikke kalle det Magaluf lenger. Jeg tror det skal hete Calvia Beach eller Playa Calvia eller noe slikt.

Festen er over. Verden har forandret seg mye siden første gangen Leido tok på seg en penskjorte og stilte seg foran inngangen til et utested en gang på 80-tallet. Sparkesyklene er ikke lenger et leketøy for barn, men et motorisert fremkomstmiddel for voksne. 

Uttrykk som «micro-commuting», «creative hub» og «mindfullness» har sneket seg inn i dagligtalen. Høretelefonene er blitt trådløse, biler er blitt selvgående, og den ypperste formen for turisme er en reise til verdensrommet. 

Øya Mallorca har heller ikke unnsluppet fremskrittets foranderlige vesen. For en tidligere dørvakt som ikke engang eier en epostadresse er verden blitt ugjenkjennelig. Drosjen er for liten, kroppen for stor. 

Mallorca har gått opp en klasse.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Premium i 2019.