Kjære leser! Det er ikke alltid enkelt å forstå seg på finansmarkedene. Avkastningen gjennom 2019 har så langt vært hyggelig både på aksje- og rentesiden. Dette til tross for sjeldent stor usikkerhet rundt økonomien og politikken.
Og sistnevnte blir trolig ikke mindre spennende gjennom det kommende året med presidentvalg i USA i november. Utfallet av valget er selvsagt fullstendig umulig å spå et år i forkant, men det vi kan si noe om er hvilke temaer investorene vil være opptatt av og hva slags politikk de ulike kandidatene representerer.
Politikk har som regel vært å anse mest som støy for finansmarkedene, men etter en rekordlang periode med økonomisk vekst i USA knyttes det nå spesielt stor spenning til temaer som finanspolitikk, regulering og ikke minst forholdet til Kina.
Ukesoppsummering
Investorene trives greit med Trump
Med et år igjen til presidentvalget i USA er det tre hovedscenarier som ser sannsynlige ut fra et aksjemarkedsperspektiv;
Usikkerhetsmomenter er det selvsagt ikke mangel på i en slik prognose. En gjenvalgt Trump kan velge å bli langt mer aggressiv i sin politikk – på godt og vondt for økonomien og stemningen i finansmarkedene, fordi han ikke lenger behøver å tenke på muligheten for gjenvalg i 2024. Selv om vi kjenner til deler av de demokratiske kandidatenes fanesaker, kan disse også endres inn mot selve valget.
Fem valgkampsaker som kan bevege aksjemarkedet
Skatt
Demokratiske kandidater har foreslått å heve skattenivået for både selskaper, kapitalskatt og formueskatt. Både Warren og Biden har planer som risikerer å gi en direkte negativ effekt på selskapsinntjeningen i S&P 500.
Handelspolitikk
Det er en ikke ubetydelig risiko for at Trump eskalerer handelskonflikten med Kina dersom han blir gjenvalgt. Han har støtte fra demokratene i Kongressen og i en stor andel av befolkningen om å være «tøff mot Kina». Særlig Warren er svært «haukete» med hensyn til handelsavtaler og har skissert ni kriterier andre land må imøtekomme for å fremforhandle en handelsavtale med USA.
Selv om Biden har vært en tilhenger av global frihandel, deler han Warrens oppfatning om at handelsavtaler må fokusere på menneskerettigheter og klimaendringer.
Bekjempelse av monopolistisk markedsmakt
Det amerikanske næringslivet og aksjemarkedet har blitt stadig mer konsentrert om noen få store selskaper, og de ulike sektorene er i gjennomsnitt 40 prosent mindre fragmentert enn de var for 20 år siden.
Flere demokratiske kandidater ønsker å bryte opp det de mener er konkurransedempende monopolistisk markedsmakt hos selskaper som Facebook, Amazon og Google (Alphabet). Teknologisektoren har så langt vært relativt sparsommelig regulert.
Regulering
I tillegg til teknologiselskapene har også banker, helse/farmasi- og energivirksomheter fått oppmerksomhet fra demokratiske kandidater, blant annet med hensyn til å forby «fracking» hos skiferoljeselskaper, ønske om oppdeling av store banker og helseforsikring for alle.
Warren synes likevel å ha dreid fokuset bort fra kritikk av banksektoren og mer mot temaer knyttet til helse. Sistnevnte samt teknologisektoren ser derfor noe mer utsatt ut enn bankene og energisektoren.
Budsjettpolitikk
Rekordhøy statsgjeld (se forrige ukes kommentar) samt et budsjettunderskudd på 1.000 milliarder dollar indikerer at potensialet for en vesentlig økning i den offentlige pengebruken synes begrenset. Forsvarspolitikken virker derimot å være et unntak, spesielt dersom den nåværende sammensetningen av Kongressen forblir uendret etter valget.
Gjenvalg en historisk aksjevinner
Med den nåværende administrasjonens næringslivsvennlige agenda med skattelettelser, økt pengebruk over budsjettet og deregulering, vil et gjenvalg av Trump kunne gi lettelse i finansmarkedene. Men en eventuell oppblussing av konflikten med Kina utgjør en ikke ubetydelig risiko.
Siden 1951 har gjenvalg av sittende president hatt større sannsynlighet for å gi positive markedsreaksjoner med i gjennomsnitt 4,5 prosent kursoppgang for S&P 500 de påfølgende tre månedene etter valget. Dette sammenlignet med i gjennomsnitt 2,5 prosent kursoppgang i alle tre-månedersperioder. Faktisk steg aksjemarkedet de tre månedene etter gjenvalg av sittende president i alle tilfeller unntatt for Eisenhower.
Negative markedsreaksjoner som følge av skifte av president har som oftest skyldtes usikkerhet knyttet til den politiske retningen – både knyttet til den enkelte nye president, men særlig også i de tilfellene hvor det blir et partiskifte.
Siden 1951 var markedene generelt flate og avventende etter skifte av president og parti, men i de tilfeller hvor skiftet var fra republikansk til demokratisk var tendensen mer negativ enn når skiftet gikk i motsatt retning. Den første måneden etter bytte fra republikaner til demokrat var S&P 500 i gjennomsnitt opp 0,5 prosent, mens omvendt skifte i gjennomsnitt ga en kursoppgang på 4,4 prosent – igjen data siden 1951.
