<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nav-skandalen: Krever Hauglie svarer på disse spørsmålene

Både i 2014, 2015 og 2017 var EUs trygdeforordning et hett diskusjonstema i Nav. Stortingets kontrollkomité vil ha svar på hva departementet visste om saken.

    Publisert 25. nov. 2019 kl. 12.47
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 414 ord
    FRIST: Hauglie har frist til torsdag på å svare på en rekke nye spørsmål. Blant disse er hvorfor EU-forordningen ikke ble nevnt da Hauglie la fram forslaget om å stramme inn trygdeloven i 2017. Foto: Ørn E. Borgen

    Det framgår av de siste spørsmålene som komiteen har sendt til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

    – Det er helt avgjørende at Stortinget får informasjon om hvor dette regelverket har vært diskutert, og om departementet har visst om det. Nå framstilles det som om ingen har hørt noe, og det har jeg vanskelig for å tro, sier Aps Eva Kristin Hansen til Dagsavisen. Hun er saksordfører for saken i kontrollkomiteen, som nå krever innsyn i blant annet møtereferater og annet som kan gi svar på hva departementet visste.

    Tirsdag skal komiteen bestemme dato for en høring i saken.

    Må svare innen torsdag

    Hauglie har frist til torsdag på å svare på en rekke nye spørsmål. Blant disse er hvorfor EU-forordningen ikke ble nevnt da Hauglie la fram forslaget om å stramme inn trygdeloven i 2017, en innstramming som er i strid med EØS-regelverket. Forslaget ble vedtatt av Stortinget.

    Flere ganger tidligere ble forordningen diskutert innad i Nav-systemet. I et brev datert 7. januar 2015 rettet Nav Internasjonalt – som ble lagt ned i 2016 – flere spørsmål til Regelkontoret i Arbeids- og velferdsdirektoratet om hvordan EUs trygdeforordning skulle tolkes og praktiseres overfor ulike grupper som mottar kontantytelser fra Nav.

    I brevet blir det understreket at det er stort behov for flere avklaringer. Nav Internasjonalt påpeker også at det ifølge EU-regelverket ikke er et krav at man må søke om å få med seg en ytelse som sykepenger ved reise eller flytting til et annet EØS-land, men at «det skal være vide muligheter til eksport av ytelsen».

    – Sliter

    – Det er av avgjørende betydning at vi får føringer på hvordan nevnte problemstillinger skal behandles. Vi får også henvendelser fra fylkesledd som sliter med samme problematikk, heter det i brevet, som er en del av det omfattende materialet på som Hauglie tirsdag i forrige uke overleverte til kontrollkomiteen.

    Den 29. november 2017 får Nav Ytelsesavdeling nok en gang varsel om forvirring rundt EU-reglene. Denne gang er det Nav Klageinstans som slår alarm om ulik praksis og ulike oppfatninger av hvordan reglene skulle forstås.

    I brevet skriver klageinstansen rett ut at det er usikkerhet om trygdelovens krav om opphold i Norge for å motta kontantytelser er i strid med artikkel 21 i EU-forordningen, som altså har forrang over norsk lov.

    Brev borte

    I en intern epost til fra Nav Klageinstans til Nav Ytelsesavdeling samme dag vises det også til et brev om saken som skal ha blitt sendt fra Ytelsesavdelingen til Arbeids- og sosialdepartementet 2. oktober 2017.

    Dette brevet er imidlertid ikke blant materialet Hauglie har overlevert kontrollkomiteen.