EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram heter Horisont Europa. Norge er spesielt godt rustet fordi innretning ligner på det norske forskningssystemet. Og det er mye penger å hente her for norske forskere og innovatører.
Offentlig finansiering er fortsatt grunnleggende premiss for å drive forskning, men det er avgjørende å trekke andre aktører med
Forskningsrådet tilrettelegger for at flere norske aktører kan hente penger hjem. 90 prosent av de norske prosjektene som lykkes i Europa har fått støtte og veiledning fra Forskningsrådet underveis i prosessen.
Horisont Europa skal satse tungt på grunnleggende forskning, anvendt forskning og banebrytende og høyrisiko teknologisk innovasjon. I Horisont Europa legges det inn et ekstra gir for å mobilisere bedrifter og sivilsamfunn for å løse store samfunnsutfordringer. Offentlig finansiering er fortsatt grunnleggende premiss for å drive forskning, men det er avgjørende å trekke andre aktører med.
Det vil bidra til at befolkningen raskere opplever at de offentlige pengene gir løsninger som kommer alle til gode
Et nytt element i programmet er et tydelig samfunnsoppdrag. Store utfordringer legges inn som konkrete oppdrag til aktørene. Disse såkalte «missions» kjennetegnes av modige, inspirerende og målbare ambisjoner som skal føre til merkbare forskjeller for samfunnet og innbyggerne innenfor en gitt tidsfrist.
Mens resultatene fra den viktige grunnforskningen ikke alltid kan tas i bruk umiddelbart, har dette arbeidet mål om raskt å gi praktiske løsninger og ha en konkret nytteverdi. Det vil bidra til at befolkningen raskere opplever at de offentlige pengene gir løsninger som kommer alle til gode.
Norge er godt posisjonert for å bidra til rammeprogrammets målsettinger blant annet fordi vi har et konkurransedyktig næringsliv og en næringsrettet instituttsektor
Det er identifisert fem samfunnsoppdrag for Horisont Europa: hav og vann, kreft, mat og jordforvaltning, klimatilpasning og klimavennlige byer. Hele 35 prosent av programmets budsjett skal gå til ulike klimaformål. Det betyr en massiv satsing både for å motvirke klimaendringer gjennom å redusere utslipp og for å kunne leve med de endringene vi er nødt til å forberede oss på.
Norge er godt posisjonert for å bidra til rammeprogrammets målsettinger blant annet fordi vi har et konkurransedyktig næringsliv og en næringsrettet instituttsektor. Stadig flere bedrifter deltar i ulike forsknings- og innovasjonsprosjekter både med norsk og europeisk støtte.
Terskelen til europeisk prosjektstøtte er lavere enn mange tror
Forskningsrådet har lagt ned mye arbeid for å få våre prioriteringer inn i det nye programmet, og øker nå ambisjonene. Målet er at norske miljøer skal konkurrere seg til 25 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,5 prosent av midlene fra Horisont Europa. Terskelen til europeisk prosjektstøtte er lavere enn mange tror og norske aktører har store muligheter.
John-Arne Røttingen
Adm. direktør i Forskningsrådet
