Skal verden innfri Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, kreves enorme investeringer som offentlig sektor ikke klarer håndtere alene. Det private kapitalmarkedet og grønne obligasjoner kan her få en nøkkelrolle. Det synes også på interessen i markedet.
Kriteriene for hva som er grønt er imidlertid uklare. Et godt eksempel er den grønne obligasjonen utstedt av rederiet Teekay Shuttle Tankers til finansiering av en ny type skip som skal gå på naturgass og strøm. Til tross for at de nye skipene vil halvere CO2-utslippet, har obligasjonen skapt sterkt engasjement i markedet og blitt beskyldt for grønnvasking fordi skipene frakter olje. Er det skipenes eller lastens klimaavtrykk som avgjør om obligasjonen kan få status som grønn?
I dag er det mange måter en obligasjon kan defineres som grønn på:
Med mange regler blir det tilsvarende få regulatoriske begrensninger for hva som er grønt.
Uklarheten gjør markedet fragmentert og komplekst. Det gjør at utstedere må forholde seg til et mylder av kriterier og aktører med overlappende roller. En rekke utstedere velger derfor bort grønne obligasjoner, til tross for fordeler knyttet til etterspørsel, renommé og «public good».
En annen utfordring er at ulike regler fører til flere kontroversielle utstedelser av grønne obligasjoner globalt. Disse har gitt grobunn til livlige diskusjoner om grønnvasking og spørsmål om i hvilken grad dagens regelmangfold er egnet til å ivareta integriteten i markedet.
En tredje utfordring er spørsmålet om oppfyllelse av det «grønne elementet» er en del av utsteders kontraktsrettslige forpliktelser, som kan sanksjoneres av obligasjonseierne ved manglende etterlevelse. Oppfatningen globalt har i stor grad vært at brudd med det grønne ikke får noen reelle konsekvenser for utstederen. Noen utstedere inntar grønne forpliktelser i obligasjonsvilkårene, mens andre uttrykkelig fraskriver seg ansvaret.
Nå er tiden kommet for å innføre mer formelle krav for grønn notering
Kan slike grønne løfter håndheves eller påberopes rettslig i en rettssal? Usikkerhet rundt dette gavner hverken det grønne obligasjonsmarkedet eller markedsaktørene, og kan også være noe av årsaken til at det i mindre grad har vært klare økonomiske gevinster for grønne obligasjoner.
For å redusere risiko for investorer og utstedere, er det nødvendig å få på plass et system eller en standard som sikrer at aktører opererer etter samme regler og vilkår. Når EU nå har varslet at de vil lansere en egen EU Green Bond Standard, bør også Oslo Børs følge med i timen. Oslo Børs var den første børsen i verden som innførte en egen liste for grønne obligasjoner, og nå er tiden kommet for å innføre mer formelle krav for grønn notering.
En integrering av EUs nye standard kan skape et langt mer robust grønt obligasjonsmarked, som igjen er avgjørende for å sikre finansiering av det grønne skiftet.
Christian Berg Meland
Advokat
Anne Katrine Ramstad
Advokatfullmektig
Begge i Wiersholm
