Det hjelper heller ikke britisk økonomi at veksten ellers i verden har bremset opp som følge av blant annet handelskonflikten mellom USA og Kina. Eksport utgjør i underkant av 30 prosent av BNP.
Rimelig solid arbeidsmarked
Arbeidsledighetsraten i Storbritannia er på 3,8 prosent – tilnærmet laveste nivå siden 1974. Svekkelsen i britisk økonomi siste to år begynner likevel å tære på bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft, med tegn til fallende sysselsetting siden i sommer. Når bedriftene selv spørres hvordan de ser på behovet for arbeidskraft fremover, er svarene forenlige med videre svekkelse i arbeidsmarkedet. Skulle tendensen forsterkes, kan nedturen i britisk økonomi bli mer alvorlig.
Ingen snarlig oppblomstring
Selv om Johnson får sin Brexit 31. januar, vil ikke dette gi økonomien en vesentlig positiv impuls, ettersom rammebetingelsene for fremtidig samarbeid med EU-land fortsatt vil være ukjent for næringslivet.
Det er nemlig på dette tidspunktet forhandlingene starter med EU om hvordan fremtidens relasjon vil bli, og ser vi derfor ikke for oss at investeringsviljen løftes vesentlig før dette er avklart. Disse forhandlingene blir langt mer kompliserte og tidkrevende enn selve uttredelsesavtalen.
Det er likevel en kjensgjerning at mange britiske bedrifter fryktet konsekvensene av en sosialistisk Labour-regjering, og at konservativt flertall om ikke annet gir noe større politisk forutsigbarhet.
I motsetning til årene før Brexit-avstemningen i 2016, opplevde Storbritannia en økonomisk vekst i 2-3 prosent per år. På grunn av de negative konsekvensene som usikkerheten rundt Brexit har skapt, ser vi ikke for oss noen akselerasjon utover 1-1,5 prosent de neste årene. Vi venter 1,4 prosent BNP-vekst i 2019, 1 prosent i 2020 og 0,9 prosent i 2021.
Brexit-veien videre
Utfordringen for Johnson er at han har lovet ikke å forlenge overgangsfasen mellom 31. januar og 31. desember 2020. Fristen for eventuell forlengelse ytterligere et eller to år er allerede 1. juli.
I overgangsfasen må Storbritannia fortsatt forholde seg til EU-baserte lover og regler. Det britiske parlamentet må samtidig i perioden utarbeide og godkjenne nye lover og reguleringer, eksempelvis for fiskeri, jordbruk, handel- og toll, innvandring og bank/finans.
Også Johnson vil utfordres når avtaler rundt fremtidig relasjon til EU skal forhandles på så kort tid som 11 måneder. Omfanget er betydelig og inkluderer handel, nasjonal sikkerhetspolitikk, datasikkerhet, forskning, studentutveksling og jordbruk. Avtalen må til slutt godkjennes i det britiske parlamentet samt avsamtlige 27 medlemsland i EU.
Tilsvarende handelsavtaler mellom EU og andre land har tidligere tatt 4-9 år å forhandle og ratifisere.
Kommer avtalen på plass, vil januar 2021 markere starten på det nye samarbeidet der Storbritannia står utenfor EU, men har etablert forutsetningene for videre samarbeid og handel.
Dersom en slik avtale ikke er på plass, vil britenes relasjon til EU baseres på standard retningslinjer satt av Verdens Handelsorganisasjon – som på mange måter vil bli en lite gunstig økonomisk avtaleløs Brexit.
