Norske kroner styrket seg mot euro onsdag. Siden i går morges har EURNOK falt med 0,5 prosent mot euro.
«Styrkingen kom på ettermiddagen, og fikk en ekstra giv etter at oljeprisen steg med nesten en halv dollar per fat. Oljeprisoppgangen kom like etter at lagertallene fra USA ble sluppet, uten at de var oppsiktsvekkende», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i morgenrapporten.
Oppgangen unnagjort
EURNOK nådde en bunn i går kveld på 10,006, den laveste kursen på over to måneder. Mange har pekt på et sesongmønster der kronen svekker seg i desember.
«Ofte har imidlertid den svekkelsen også vært knyttet til makrohendelser som for eksempel eurokrise og oljeprisfall eller overraskelser fra Norges Bank. I år ser det ut til at oppgangen i EURNOK ble unnagjort i oktober og november», lyder det fra Aamdal.
I valutamarkedene for øvrig har det vært små endringer det siste døgnet. De viktigste aksjeindeksene i USA og Europa endret seg lite i går. 10-års amerikanske statsrenter trakk opp et par punkter.
Det tyder ifølge seniorøkonomen på at markedene ikke la vekt på at representantenes hus i den amerikanske kongressen bestemte at Trump skal stilles for riksrett.
«Avstemmingen speilet fordelingen mellom demokrater og republikanerne. Adam Schiff som ledet utspørringen, har ikke klart å overbevise republikanerne. Erfaringene fra tidligere riksretter og stemningen blant de republikanske senatorene tilsier at Trump ikke vil bli dømt. Snarere kan dette øke sjansene for at Trump bli gjenvalgt», skriver Aamdal i rapporten.
Rentedommen
Ifølge Bloomberg venter alle av de 27 spurte analytikerne at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret. Økonomene i DNB Markets tror dessuten at Norges Bank vil signalisere at renten mest sannsynlig blir værende på dette nivået i den nærmeste tiden.
De forventer at rentebanen vil blir liggende marginalt lavere i første halvår neste år, mens det blir små endringer i rentebanen etter det.
«En klart svakere krone enn ventet er et argument for å heve rentebanen. Dessuten har rentene ute steget litt siden rentemøtet i september da den siste rentebanen ble laget. På den annen side kan svakere veksttall for norsk økonomi og et tydelig omslag i utsiktene ifølge Norges Banks regionale nettverk tilsi at styringsrenten ikke bør endres med det først», skriver Aamdal.
Han mener det dessuten fortsatt er usikkerhet om utviklingen internasjonalt og hvilke effekter det gir for norsk økonomi.
«Vi har grunn til å tro at markedene venter at rentebanen blir omtrent som før eller litt lavere. Med en høyere rentebane vil Norges Bank bli oppfattet som haukete», skriver seniorøkonomen.
