Frem til 2015 var det et særskilt organ som hadde i oppgave å gi rådgivende uttalelser i slike saker. I dag er det Kulturdepartementet som kan nedlegge forbud om slik bruk. Vi er imidlertid ikke kjent med at departementet har stoppet noen utnyttelse etter denne lovendringen. Kanskje har lovbestemmelsen heller hatt en oppdragende virkning?
Once upon a time in Hollywood
I USA gjaldt det tidligere en annen løsning for opphavsrettens vernetid. For åndsverk som ble utgitt før 1977, var vernetiden i utgangspunktet satt til 56 år fra publisering. Dette innebærer at vernetiden var knyttet til det enkelte verk, og ikke opphaverens dødsår.
Etter intens lobbyvirksomhet fra Hollywood, valgte den amerikanske kongressen i 1976 å forlenge vernetiden til beskyttede verk fra 56 til 75 år, for så igjen å forlenge den til 95 år i 1998. Disse tilbakevirkende lovene medførte at ingen åndsverk beskyttet etter amerikansk opphavsrett falt i det fri i en lang periode.
1. januar 2019 var første gang på nesten 40 år at verk beskyttet av amerikansk opphavsrett falt i det fri (da altså utgivelser fra 1923). Fra 1. januar 2020 vil de verkene publisert i 1924 bli public domain etter amerikansk opphavsrett.
Dette får betydning også for norske brukere – vern etter den norske åndsverksloven varer nemlig ikke utover den vernetid som gjelder for verkets hjemland. Bruk av slike verk hvor vernetiden er knyttet til utgivelsesåret, og ikke opphaverens dødsår, reiser derfor egne problemstillinger.
«Bare ikke Watsons andre kone»
I 2013 gikk det en sak for amerikanske domstoler om opphavsretten til figurene Sherlock Holmes og hans følgesvenn Dr. Watson. Saksøkeren hevdet at boet etter Conan Doyle tok feil når de krevde lisensavgift for enhver ny utnyttelse av karakterene, siden hele femti historier om Holmes og Watson var publisert før 1923.
Boet hevdet derimot at karakterene var kontinuerlig utviklet opp til og med de ti bøkene som ble publisert etter 1923, og dermed fortsatt var underlagt opphavsrett. Inntil denne «modige» skaperen tok saken til domstolene, hadde alle som benyttet Sherlock Holmes betalt lisensavgift til boet.
Domstolen kom til at karakterene slik de fremstår i bøkene fra før 1923 fritt kunne benyttes, men advarte mot å bruke nye originale elementer fra de senere bøkene, slik som Watsons andre kone og Watsons bakgrunn som idrettsutøver. Disse elementene var fortsatt underlagt opphavsrett.
Big business slår tilbake?
I de neste tiårene vil mange karakterer fra amerikansk underholdningsindustri falle i det fri, og det er knyttet stor spenning til hvordan f. eks. Disney vil håndtere at Mikke Mus faller i det fri i 2023. Andre verk som, i det minste delvis, vil falle i det fri inkluderer Ole Brumm (2022), Supermann (2033), Snurre Sprett (2035) og Batman (2038).
Antakelig vil innehaverne av opphavsrettighetene forsøke å håndheve varemerkebeskyttelse av karakterer som har falt i det fri. Mikke Mus er f.eks. registrert som varemerke i de fleste land i verden, inkludert i Norge. Varemerker kan fornyes hvert 10 år, og vil derfor kunne være vernet i all tid.
Hvordan en domstol vil vurdere varemerkebeskyttelsen av åndsverk som har falt i det fri, vil bli spennende å følge.
Her i Norge, har Klagenemnda for Industrielle Rettigheter nektet Oslo Kommune å registrere gjengivelse av Vigelands verker som varemerker, under henvisning til at registreringen vil stride mot «offentlig orden». Amerikansk Høyesterett har også advart mot “misuse or over extension of trademark law and related protections into areas traditionally occupied by…copyright”.
Men rettighetshavere til de store internasjonale kommersielle karakterene vil nok forsøke å stanse andre fra å benytte slike karakterer. Skapere som ønsker å benytte disse karakterene når de inngår i public domain må derfor være forberedt på å måtte forsvare sin rett til å bruke disse – kanskje helt til domstolene.
Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Christoffer Johnsen og Christian With, Bing Hodneland advokatselskap DA.
