Handelskonflikten mellom USA og Kina eskalerte kraftig i 2018 da Donald Trump ønsket å få bukt med amerikanernes handelsunderskudd overfor Kina og det han mente var urettferdige handelsvilkår for gigantlandet i øst med kraftig økonomisk vekst.
Det hele har vist seg å bli en maktkamp mellom de to desidert største økonomiene i verden. Selv om en fase 1-avtale i praksis skal være i boks, så handler ikke handelskrigen om svin og soyabønner, men om teknologi og intellektuell kapital. Ingen må tro at handelkrigen er løst eller over.
Tollpåslag har ikke slått til som ønsket
Selv om både økonomer og strateger lenge har advart mot høyere produsentpriser og en svakere industrisektor i USA som følge av handelskonflikten, var det nettopp blue-collar-arbeidere som ifølge Trump skulle skjermes med innføring av tollbarrierer.
En Fed-studie konkluderer med det motsatte.
«Vi finner at produksjonsindustri som er mer eksponert mot økninger i tollavgiften opplever relativ reduksjon i sysselsettingen da en positiv effekt fra importbeskyttelse veies opp av større negative effekter fra økte priser på innsatsfaktorer og gjensidige tollpåslag», heter det i rapporten.
Fed-rapporten understreker også at høyere toll har skapt relativ økning i produsentprisene gjennom de økte prisene på innsatsfaktorer.
«Våre resultater peker på at tradisjonell bruk av handelspolitikk som et redskap for å beskytte og stimulere innenlandsk produksjon kompliseres ved at det foreligger globale, sammenhengende verdikjeder», heter det videre i rapporten.
