Fra Høyesterett kommer det stadig nye dommer, kjennelser og beslutninger. En av de mest kjente sakene i 2019 gjaldt eiendomsskatt. Hvis man ser på de sivilrettslige sakene, er det mange som er knyttet til erstatningsrett, arbeidsrett og skatt og avgift.
Men det har vært et problem med høye saksomkostninger: For blir det for dyrt, kan folk kanskje ikke ivareta sine rettigheter for domstolene.
Doblet seg
Tallenes tale har vært klar og oppsiktsvekkende:
I 2007 var saksomkostningene i gjennomsnitt på 165.000 kroner. Ti år senere, i 2017, var de på hele 373.000 kroner. Det tilsvarer en økning på formidable 126 prosent.
Dette kom frem på den årlige pressefrokosten i Høyesterett, der høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg holdt innlegg.
Veksten i utgiftene kan for eksempel skyldes mer komplekse saker, men Høyesterett innså at de måtte gjøre noe. De satte derfor i verk flere tiltak:
Det ene var å be om en spesifikasjon av antallet timer: Når og hvem gjaldt det? Hadde det for eksempel vært skifte av advokat?
Dessuten ventet de ikke lenger til advokatene og dommerne måtte løpe hjem før de vurderte om omkostningene har vært nødvendige: De tar det ved begynnelsen av siste rettsdag.
– I Lov og Rett
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier det slik til Finansavisen:
– De tallene som ble presentert, kan gjenfinnes i en artikkel av Endresen & Aasbrenn i Lov og Rett 2019.
Økningen kan ikke alene tilskrives at sakene for Høyesterett er blitt mer komplekse det seneste tiåretToril Marie Øie, Høyesterett
Hun presiserer at av de saksomkostningene som ble tilkjent for Høyesterett i sivile saker, var gjennomsnittet 165.000 kroner i 2007 og 373.000 i 2017.
Saker der saksomkostninger ikke ble tilkjent, holdes utenfor.
– Denne økningen kan ikke alene tilskrives at sakene for Høyesterett er blitt mer komplekse det seneste tiåret. Høyesterett har derfor i sin prosessveiledning gjort det tydelig at kostnadene må spesifiseres, på en slik måte at det er mulig å prøve hvorvidt de har vært nødvendige.
Ikke bare det:
– Oppgavene må legges frem ved oppstart siste rettsdag, slik at hensynet til kontradiksjon kan ivaretas.
Det vil si retten til å bli hørt.
