Like før jul fikk en seks år gammel jente en beskjed i et julekort hun hadde kjøpt i Storbritannias største dagligvarehandel, Tesco. I kortet sto det:
«Vi er utenlandske innsatte i Shanghai Qingpu fengsel i Kina. Vi blir tvunget til å jobbe mot vår vilje. Vær så snill å si ifra til menneskerettsorganisasjoner.»
Tesco ble kontaktet av familien som fant beskjeden, og suspenderte med én gang handelen med fabrikken der kortet ble produsert, og fjernet kortene fra butikkhyllene med det samme. I en pressemelding skriver de:
«Vi avskyr bruk av fengselsarbeid, og ville aldri tillatt det i vår verdikjede.»
Uansvarlige arbeidsforhold blir stadig avdekket. I 2012 skrev Aftenposten om grov utnyttelse av flyktninger som jobber som tomatplukkere i Italia, og i 2013 ble det kjent at 1.138 tekstilarbeidere måtte bøte med livet da en fabrikk i Bangladesh raste sammen, til tross for myndighetenes anmodning om å evakuere dagen før.
Den billige T-skjorta fikk en uutholdelig bismak, og utgjorde en økonomisk risiko for klesmerker verden over som fryktet kundeflukt. Handling krevdes, og mer enn 200 merkevareselskaper inngikk en avtale for å øke sikkerheten i tekstilfabrikker, noe som har ført til tettere oppfølging og utestengelser av fabrikker som ikke etterlever sikkerhetskravene.
Dette er bare toppen av isfjellet. Grov utnyttelse av arbeidskraften sårbare mennesker tilbyr fordi det er deres eneste utvei er utbredt. Ifølge ILO er det i dag over 40 millioner mennesker i tvunget arbeid, eller moderne slaveri, som det ofte blir kalt.
Bedrifter gjør lurt i å være godt forberedt om det skulle smelle
Det er vanskelig å helgardere seg mot dårlig arbeidsforhold blant leverandører og underleverandører, men bedrifter gjør lurt i å være godt forberedt om det skulle smelle. Mye tyder på at flere slike saker vil skape hodebry for selskaper som ikke kan svare godt for seg. Bedrifters verdier og praksis blir stadig utfordret av forbrukere og offentlighetens krav til informasjon og åpenhet rundt produkter og produksjon. I Storbritannia, Frankrike, Nederland, Australia og California er bedrifter nå lovpålagt å rapportere om hvordan de sikrer gode arbeidsforhold i sine verdikjeder. Formålet er å forhindre moderne slaveri og menneskehandel.
Dette innebærer at bedrifter må kartlegge risiko knyttet til arbeidsforhold i verdikjeden, forankre klare retningslinjer for hva som er akseptabelt og uakseptabelt for bedriften, og innføre oppfølgingsrutiner og forbedringstiltak der det er nødvendig.
Sånn sett var Tesco godt rustet til å håndtere situasjonen som oppsto før jul. De har klare retningslinjer for hvordan menneskerettigheter innlemmes i deres virksomhet, basert på internasjonale standarder som FNs Guiding Principles on Business and Human Rights og Global Compact. All informasjon ligger tilgjengelig på deres hjemmeside.
På tampen av 2019 la Etikkinformasjonsutvalget frem en anbefaling til Barne- og familiedepartementet om å innføre en lov som pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger som skal sikre at menneskerettigheter blir ivaretatt i deres verdikjeder. I tillegg skal virksomheter redegjøre for hvordan dette håndteres, og være beredt til å svare på konkrete forespørsler. Utvalget foreslår også bøter for virksomheter som ikke følger loven. Det gjenstår å se om forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) legger forslaget frem for Stortinget.
Dyveke Elset
Senior Associate i analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group
