Innlegget ble først publisert i Computerworld nr. 8, 2019.
Som med all annen ny teknologi er det fortsatt mye som gjenstår for at blokkjeder skal kunne bli utbredt – også i offentlig sektor. Umodne teknologiplattformer, manglende standarder og tilgang på kompetanse er noen av hindrene vi må forsere. Men blokkjede har egenskaper som både sikrer, endrer og utvider registrenes rolle. Vi som samfunn har rett og slett ikke råd til å la være å utforske og ta i bruk de egenskapene som ligger i blokkjedeteknologien.
Samtidig har blokkjedemiljøene en utfordring i å forklare teknologien på en god måte som er forståelig for folk. Gjennom vårt arbeid de siste to årene har vi derfor hatt som mål å vise verdien av blokkjedeteknologien, gjennom utforsking, eksperimentering og samarbeid.
I løpet av 2019 har vi sammen med Blockchangers AS utviklet en kjørende prototype for aksjeeierboken på blokkjede. Alle aksjeselskaper skal ha en aksjeeierbok, som inneholder en oversikt over hvem som til enhver tid er aksjeeiere. Den skal oppbevares og føres på en sikker måte, og føres normalt elektronisk.
Lær mer om blokkjedeteknologien på vår konferanse
I løpet av et 24 timers hackaton med utgangspunkt i denne prototypen, skapte vi et økosystem som dekket etableringen av et selskap, kjøp og salg av aksjer, gjennomføringen av generalforsamling, og innhenting av kapital gjennom emisjon. Dette klarte vi takket være innsatsen fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, startup-initiativer og en veletablert ERP-leverandør. Det finnes ingen andre teknologier der dette kunne skjedd så raskt og med så god innebygd sikkerhet.
Hva får så denne teknologien å si for Brønnøysundregistrenes fremtidige rolle? Det er og vil i uoverskuelig framtid være behov for en offentlig sektor som kan være katalysator, regulator og tillitsskaper. Uten en slik rolle vil vi få en skog av initiativ og vi oppnår ingen reell samhandling eller forenkling for næringslivet.
Teknologien har imidlertid fremdeles noen utfordringer. For det første utfordrer den noen av paragrafene i GDPR.
Det tar tid å forstå selve teknologien, men etter hvert har det blitt klarere at styrken i blokkjedeteknologien er at den bringer oss tilbake til noe helt grunnleggende. Vi snakker om den gode gamle hovedboken. Den store boken der informasjon ble registrert inn. Sirlig og nøyaktig, og etter strenge regler for hvordan ting skulle registreres – dette er smartkontraktene vi i dag tester ut. Når en hovedbokinnføring var utført ble den aldri endret og aldri slettet. En feil ble korrigert ved at en ny innføring blir lagt inn. Blokkjeder fungerer på samme måte.
Dette er med andre ord teknologi som varmer et registerhjerte. Noen av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer. Samtidig ser vi at blokkjeder kan løse mange oppgaver på en mer effektiv, mer transparent og sikrere måte enn konvensjonelle databaser. Blant annet kan det å sikre kritisk infrastruktur mot sårbarhet i en usikker framtid vise seg å være blant de største gevinstene.
Lær mer om blokkjedeteknologien på vår konferanse
Teknologien har imidlertid fremdeles noen utfordringer. For det første utfordrer den noen av paragrafene i GDPR, retten til å bli glemt og muligheten for å korrigere data der de ligger. Her skjer det bevegelser i EU, og EU-kommisjonen har pekt på blokkjede som den teknologien de må satse på, nettopp av de grunner som jeg nevner over.
Den neste utfordringen er å få teknologien til å spille sammen med eksisterende systemer. Det har vi demonstrert er mulig gjennom vårt hackaton. Og her har blokkjedemiljøet en utfordring – de må forstå at utviklingen ikke er slik at en teknologi erstatter eksisterende løsninger over natten. Ny teknologi kommer i tillegg.
Den siste utfordringen er å skape et miljø for å ta i bruk teknologien. Dette miljøet må bestå av et stort økosystem av aktører både i offentlig og privat sektor. Her har vi i Brønnøysundregistrene og resten av offentlig sektor en viktig rolle, og den rollen vil vi følge opp.