<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Offentlig oppgavetyveri

Myndighetene vil lukke viktige deler av e-helsemarkedet for næringslivet og hindre privat verdiskapning, men nekter å vise kortene, skriver Tore Frellumstad i Abelia.

    Publisert 2. feb. 2020 kl. 18.42
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 434 ord
    OVERSKRIDENDE: Det er en utdatert oppfatning at bedrifter tilhører spesifikke bransjer. Tvert imot ser vi at teknologi utviklet på ett område kan brukes i vidt forskjellige sektorer, skriver artikkelforfatteren. Foto: Dreamstime

    Bør staten kjøpe løsninger i markedet, eller skal offentlig sektor fortsette veksten som allerede har gitt Norge flest offentlig ansatte blant industrilandene? E-helse er samlebetegnelsen på bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet. Da Stortinget i 2017 ba regjeringen om å legge frem en helsenæringsmelding, var det viktig å utnytte Norges fortrinn og ha som mål bli ledende i Europa på e-helse innen 2025. 

    Det var en klar målsetting å få mer innovasjon i offentlige anskaffelser slik at hjemmemarkedet kunne styrkes. Til tross for at dette gjentas i helsenæringsmeldingen to år senere, velger regjeringen nå å begrense konkurransen i e-helsemarkedet.

    Ifølge en rapport fra Menon er helseindustrien Norges mest «gründerintensive næring», som allerede eksporterer for 23 milliarder kroner

    Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe

    Samtidig som man i Danmark har en klar ambisjon om at markedet skal overta flere offentlige oppgaver, går man i Norge motsatt vei og lukker markeder. I Danmark omtales dette som oppgavetyveri. Da norske myndigheter i fjor gikk til ESA for å avklare om det er lovlig å opprette statsforetaket Norsk Helsenett, som skal levere IT-løsninger, ble det lagt til grunn at staten selv må gjøre dette fordi det ikke finnes leverandører. 

    Myndighetene nekter innsyn i de vurderinger som er gjort og som konkluderer med leverandørmangel. Slik mangel på åpenhet skaper ikke tillit, og har medført at Abelia stevnet ESA for EFTA-domstolen, fordi ESA burde gjort en uavhengig undersøkelse og ikke uten videre lagt myndighetenes påstand til grunn.

    Om lag hver tredje sysselsatte jobber allerede i offentlig sektor

    Ifølge en rapport fra Menon Economics er helseindustrien Norges mest «gründerintensive næring», som allerede eksporterer for 23 milliarder kroner. Det er en utdatert oppfatning at bedrifter tilhører spesifikke bransjer. Tvert imot ser vi at teknologi utviklet på ett område kan brukes i vidt forskjellige sektorer. Sony viste akkurat frem en egenutviklet bil på verdens største elektronikkmesse i Las Vegas. Det viser et selskap som på alle måter er bransjeoverskridende. Tidligere var det godt kjent hvilke selskaper som kunne levere i et marked, men det er ikke lenger tilfellet.

    Om lag hver tredje sysselsatte jobber allerede i offentlig sektor. Når myndighetene lukker viktige deler av markeder og selv overtar oppgavene, vokser denne sektoren på bekostning av privat næringsliv. Det skaper store utfordringer. Ikke minst er det ødeleggende for videre fremvekst og utvikling av ny og innovativ teknologi som kan eksporteres og skape inntekter.

    Når myndighetene beslutter å strupe utviklingen av et privat marked fordi man hevder at det ikke finnes leverandører, er det et minimum at det opplyses om hvor man har lett. I poker heter det «showdown» når spillerne må vise kortene. Dette er showdown for norske myndigheter.

    Tore Frellumstad

    Advokat i Abelia