I utredningen fra Miljødirektoratet står det at det er gjennom kostholdsendring og mindre matsvinn det største potensialet for kutt i jordbrukssektoren ligger. Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.
– Endringene forutsetter en stor holdningsendring hos forbrukerne, sa avdelingsdirektør Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet da utredningen ble lagt fram fredag.
I utredningen pekes det på tiltak for å få til endringen som differensiering av momsavgift og særavgift, som momsreduksjon på frukt, grønt og nøtter og momsøkning på kjøtt.
Jordbruksareal ut av drift
Et av de foreslåtte virkemidlene i jordbruket er endringer i produksjonstilskuddene som styrker lønnsomheten i husdyrproduksjonen i distriktene mer enn i områder egnet for grønnsaks- og fruktproduksjon. Dette kan imidlertid skape utfordringer.
– Valgte scenario vil føre til en reduksjon i norsk husdyrproduksjon som vil gi en redusert sysselsetting på 5.000 årsverk i denne perioden, sa Grønningsæter.
– Hvor store disse konsekvensene vil få for jordbruket, avhenger av hvor fort endringene skjer og hvordan jordbruket klarer å omstille seg, sa han videre.
Ifølge utredningen vil 1 million dekar jordbruksareal med dette scenarioet gå ut av drift, noe som utgjør over 10 prosent av det norske jordbruksarealet.
Flere tiltak
I utredningen foreslås det mange tiltak som kan iverksettes i jordbrukssektoren. Blant tiltakene er ulike fôr- og gjødseltiltak og tiltak for økt karbonbinding.
Den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler, heter det i utredningen.
Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet sa under framleggingen av utredningen at norsk landbruk er allerede godt i gang med å bli mer klimasmarte, men at de står overfor mange utfordringer.
– Spis norsk, spis opp maten, ingen matsvinn – så skal vi få dette til, sa han.
(©NTB)
