De to ni-åringene står side om side ved tavlen på Asker International School. De får oppgaver av typen oppgaver: 982 x 3 = ? og 624 x 4 = ?
Jentene bruker fingre, nikker med hodet, ser konsentrert ut og nærmest med farten til en kalkulator er mattestykkene løst. Helt uten mellomregninger. De korrekte svarene skrives rett etter likhetstegnet.
På spørsmål om hvordan de klarte det så fort, uten å skrive annet enn svaret, forteller de at det er superlett; de bare visualiserer en kuleramme, bruker bildene fra denne i hodet og ser for seg svaret.
– Nå har to millioner barn på verdensbasis lært seg denne teknikken, sier Vijaya Krishnamoorthy.
Startet i India
Krishnamoorthy er født og oppvokst i Chennai (tidligere Madras) ved Bengalbukten i India. 39-åringen er mekanisk ingeniør, en kløpper på maskinlæring og har jobbet i softwareindustrien i India. I 2013 flyttet hun til Bergen med sin mann og deres datter på fem år fordi mannen hadde fått jobb i Norge.
I tillegg til å trene hjernen, fokuserer metoden også på å trene opp konsentrasjonsevnen og ha en positiv holdning til livet. Ord som «kjedelig» og «vanskelig» lukes ut
– Innen to uker var det bestemt: jeg vil leve resten av livet i Norge. Jeg elsker Bergen, fjellene, havet og folkene.
Men Krishnamoorthy fikk ingen jobb. Det var ikke noe å utsette på de faglige kvalifikasjonene hennes, men språket var ikke på plass.
– Jeg har aldri hatt noen lidenskap for programvare. Det har bare vært en jobb for å få lønn. Det jeg derimot brenner for, er å undervise. Da jeg kom til Norge, så jeg at mange barn slet med matematikk og gjorde det dårligere enn nabolandene i Pisa-testene. Ved siden av ingeniørstudiene i India, jobbet jeg som Brainobrain-lærer. Og før vi flyttet til Norge, jobbet jeg med dette på fulltid. I tillegg til å trene hjernen, fokuserer metoden også på å trene opp konsentrasjonsevnen og ha en positiv holdning til livet. Ord som «kjedelig» og «vanskelig» lukes ut.
Barna hun sikter til er i alderen 4 - 14 år. Det er fordi 85 prosent av hjernens utvikling skjer i disse årene. Hjernen kan trenes etter dette også, men det krever mer innsats. Desto før barna starter, desto bedre.
Blir logiske og kreative
– Foreldre ser når barna sliter, og uansett hvor vi er i verden, vil vi at barna våre skal være lykkelige. Brainobrain handler ikke bare om matte, men barna vil synes matte er enkelt med denne treningen, sier gründeren.
Nå har Krishnamoorthy startet slike læringssentre i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Asker, Drammen, Gjøvik, Sandefjord og Kongsberg. 22 lærere er ansatt, og nå har også Krishnamoorthy begynt å rulle ut dette i Danmark og Frankrike.
Barna vil synes matte er enkelt med denne treningen
– Asiatene er mest logisk tenkende. Folk fra vesten er mer kreative. Men både høyre og venstre hjernehalvdel må trenes opp samtidig.
Det løser Brainobrain-metoden med blant annet kuleramme. Den venstre hjernehalvdelen stimuleres når barna leker med tall. Med kulerammen vil de også se bilder og føle tallene, og da blir den høyre hjernehalvdelen stimulert.
– Barna bruker alle sanser; de ser, hører og føler tallene ved å bruke kulerammen. Da lærer de vesentlig bedre.
Ti trinn av tre måneders varighet
I et annet klasserom på Asker International School holder de yngste barna til. Der er støynivået et ganske annet. Barna blir bedt om å stille seg opp på en rekke og holde fokus. Det går sånn passe bra. Men på tredje forsøk gjør de som læreren sier og hører etter:
«3 minus 4 pluss 5 pluss 4 minus 2 minus 1 pluss 9».
Det tar noen få sekunder før de første barna jubler og roper svaret: 14!
Seiersdansen utspiller seg på gulvet før læreren spør om de vil ha mer action. Svaret er ja, og en ny oppgave venter.
– Brainobrain består av ti trinn. Hvert trinn varer i tre måneder, og hver sesjon, som denne, varer i to timer. På de første trinnene, som her, bruker vi mye kuleramme for å visualisere logikken i tallene. Undervisningen foregår både på norsk og engelsk. Som en bonus blir barna også bedre i engelsk. Allerede etter seks måneder, noen ganger tidligere, begynner barna å snakke engelsk med lærerne.
Hvert trinn på totalt 24 timer koster 3.000 kroner.
Skolene er positive
Krishnamoorthy setter oss på prøve og spør om vi husker telefonnummeret til fasttelefonen vi hadde hjemme da vi var barn. Og det gjør vi. Vi husker også flere av datidens venners telefonnummer.
– Nå lagrer vi bare telefonnumrene på mobilen, og trenger ikke huske noen ting. Men det betyr ikke at vi ikke har et stort potensial. For det er akkurat det vi har, og det er disse barna et bevis på. Dette er god trening for den digitale verden.
Som en bonus blir barna også bedre i engelsk. Allerede etter seks måneder, noen ganger tidligere, begynner barna å snakke engelsk med lærerne
– Hvem er den typiske Brainobrain-eleven?
– Helt normale barn med helt normale foreldre. Vi har også noen barn med dysleksi, og de får det også til. Akkurat nå er det rundt 200 barn i Norge som går på et Brainobrain treningssenter.
Krishnamoorthy har et håp om at denne metodikken blir en del av det norske skolesystemet. De skolene hun har snakket med, har vært positive, og lederne på SFO vil gjerne tilby dette etter skoletid.
– Men for å få til det, må jeg blant annet oversette bøkene til norsk. Da er det mye lettere å få aksept på skolefritidsordningen. Håpet er at jeg skal være inne i det norske skolevesenet om to til tre år. Dette handler ikke bare om å trene for å mestre matte, men også å mestre livet.
