London satser på skreddersøm for kvinner - av kvinner

London

I en verden av dresser er Richard Anderson, Henry Poole & Co og Gieves & Hawkes det Bentley og Rolls-Royce er i bilindustrien – britiske tradisjonalister i øverste sjikt innen nål og tråd.

Det skorter hverken på historie eller stamtavle.

Anderson har over hundre års håndverkskunnskap samlet rundt skredderbenkene. Gieves & Hawkes åpnet dørene i 1 Savile Row i 1771, fem år før den amerikanske uavhengighetserklæring ble undertegnet.

Lord Nelson, Winston Churchill og Lord Beaverbrook kom til Savile Row for å få kjøpe dresser. Ikke Maggie Thatcher – «The Row» har alltid vært forbeholdt menn.

Men etter hvert som kvinnene jevner ut balansen i business og finans, er en ny generasjon skreddere i gang med å modernisere britenes mest mannsdominerte bransje. 

De er kvinner, de gjør det på hver sin måte, og de vil ta et voksende marked av forretningskvinner gutta ikke ville kle.

En av dem er 26 år gamle Phoebe Gormley, som kastet seg inn i bransjen i en alder av 20.

Småbyjente

– Hva betyr Savile Row? Først og fremst er det en anerkjennelse av en tradisjon som er kjent over hele verden, forklarer Gormley når vi møter henne i Londons kjølige vintersol.

Gormley utstråler selvtillit, med en fremtoningen som er direkte. Hun skiller seg ut i en jungel av sølvrever, bankfrakker og bukser med brett.

Gormley vokste opp i en liten engelsk småby på sørkysten, hvor hun startet å sy egne klær i en alder av 13. Hun begynte på universitetet, men ombestemte og overbeviste faren om at det var verdt et forsøk å satse på seg selv.

Med en egenkomponert forretningsplan og hundre tusen kroner – tilsvarende ett års skolepenger – flyttet hun til London og etablerte sitt eget selskap.

– Da jeg kom inn her var det i praksis ingen som gjorde skreddersydde klær for kvinner, og det var heller ingen som var interessert.

Gormley ble avvist samtlige steder hun oppsøkte.

Ved en tilfeldighet kom hun over en skredder som tidligere hadde sydd for kvinner som satt henne i kontakt med en tekstilprodusent. 

I mangelen av referanser og innpass hos de etablerte skredderne gikk hun via venner og kjente på jakt etter kunder.

– Jeg sendte e-post til alle kontaktene mine og spurte om de kjente kvinner i bank og finans over 1,80 meter. Det tok ikke lang tid før de første meldte seg, fortsetter hun.

Kundene kom relativt raskt, men det var først etter at den tidligere adm. direktøren i Virgin Money satt opp månedlige bestillinger, at jungeltelegrafen gikk og ballen for alvor begynte å rulle.

Fikk innpass i Savile Row

Etter et år i finansdistriktet City ble hun lagt merke til. Og litt tilfeldig tilbød James Sleater, en av gründerne bak Cad & The Dandy, henne å leie i deres lokaler i Savile Row.

Med innpass i den legendariske gaten tredoblet hun i fjor omsetning til 5 millioner kroner.

– Måten jeg får de fleste av kundene mine på, er at de ikke finner en størrelse som passer, sier hun.

Hun poengterer at det for menn eksisterer flere alternative størrelser, mens det for kvinner i hovedsak er delt opp i small, medium og large, som egentlig ikke passer noen.

– Mange kvinner tenker at det er kroppene deres det er noe galt med – ikke klærne, sier hun.

Handler det om kvinnekamp? Til dels. Et av Gormleys kjennemerker er et fôr i silke preget med ulver – inspirert av feministen Virginia Woolf.

Men først og fremst handler det om å skape en business i en bransje som skriker etter alternativer.

I en alder av 25 ville Gormley aldri i vært i nærheten av å bli en faglært mesterskredder. Det er et håndverk som tar en mannsalder å mestre.

I stedet har hun satset på målsøm som består av en rekke ferdige mønstre hun baserer antrekkene på, for så å justere dem etter hver enkelt kundes passform.

Det gjør, ifølge Gormley, at forretningen er langt mer skalerbar og at hun kan levere til et prispunkt som passer langt flere lommebøker. Mens skreddersydde dresser koster fra 35.000 kroner og oppover, ligger en bukse og jakke fra Gormley på i underkant av halvparten.

– Mange av kundene blir gjengangere, så det handler mest om å gjøre ting rett første gang, sier hun.

Gormley har markert seg med sin mildt sagt barduse entré i Savile Row. Hun har havnet på Forbes up-and-coming-liste og blitt en medieyndling i kategorien kvinner og karriere.

Men hun var ikke først.

Veteranen

Et par gater bortenfor i travle Mayfair treffer vi Kathryn Sargent, en skredder som har tilbrakt hele sin karriere i Savile Row.

Til forskjell fra Gormleys direkte fremtoning, er Sargent det motsatte.

Mykere i fremtoningen, og en person som har gått den omstendelige veien til målet.

Hun har gått opp sporene for fremtidige etterfølgere som den første kvinnen i gatens historie som har oppnådd tittelen «master cutter», blant de gjeveste titlene en skredder kan oppnå.

Etter å ha klatret den interne stigen fra lærling til mester hos Gieves & Hawkes over en 15-årsperiode, begynte hun å tenke på neste steg.

– Ferdighetene ble kontinuerlig bedre og variasjonen i hva jeg kunne tilby økte. Jeg begynte derfor å se på hva som skulle til for å starte for meg selv, sier Sargent.

I 2016 forlot hun Gieves for å åpne sitt eget atelier i Brooks Street. Hun sier hun avsluttet arbeidsforholdet med en vennskapelig tone, og at hun fortsatt setter pris på alt hun lærte i en av verdens lengstlevende startups.

Sargent har ikke sin nåværende adresse i Savile Row, men store deler av hennes voksne liv, arbeid og grunnlag ble lagt i butikken der Charlie Chaplin og Prins William har fått sydd sine dresser.

– Det fine med skreddersøm er at du ikke designer for en fiktiv kunde, men at det er en dialog, sier hun og legger til:

– Du bygger opp et forhold til kunden, du bygger opp garderoben og det handler om å gjøre det personlig.

Sargent syr fortsatt dresser til menn, men er samtidig én av svært få som tilbyr skreddersøm til kvinner.

Hun har bidratt til å endre Savile Row, men også bransjen og verden rundt henne har endret seg dramatisk siden hun startet.

Da Sargent begynte som lærling i Gieves & Hawkes på 1990-tallet fantes det knapt menn i dress som ikke fullførte antrekket med slips.

I dag er sneakers og dress godtatt, og stadig flere selskaper kvitter seg med konservative kleskoder. Sist ut til å løsne på snippen er de amerikanske investeringsbankene.

– Den yngre generasjonen kunder er langt mer utfordrende, sier Sargent.

– Dressene og de uformelle jakkene blir mer lekne, og menn blir mer uttrykksfulle i måten de bruker farger på, legger hun til.

Den nye maskuliniteten

YouTube, Hollywood, Pharrell Williams og streetwear har alle bidratt til at mange i dag stiller spørsmål ved det som tidligere var gitte skillelinjer mellom kvinner og menn.

Det er en debatt om hva som er lov og ikke lov, som ble sparket i gang i etterkant av #metoo og som har fått navnet «den nye maskuliniteten».

Navn som Timothée Chalamet og Harry Styles er blant den yngre generasjonen mannlige superstjerner som i dag møter opp på prisutdelinger og moteshow ikledd dresser med åpenbare kvinnelige trekk – og hylles for det.

Også definisjonen av femininitet er i endring.

Girlpower kommer i mange former. I sin verste utgave i form av Céline Dion og Anastacia som synger «You shook me all night long» live.

I sin langt bedre form når klær bidrar til å bygge opp under likestilling heller enn å undertrykke.

– Vi er på vei bort fra tights og stiletthæler, til en mer smart casual-stil med videre bukser og sneakers, sier Gormley.

Hun poengterer at det i mange tilfeller handler om å ta fornuftige prinsipper som allsidighet fra herregarderoben og overføre det til den kvinnelige – uten at kvinner skal kle seg som menn. I stedet handler det om å bygge en funksjonell garderobe som kan mikses og matches på samme måte som menn kan ta på seg dressen hver dag.

– Det sies at kvinner bruker 20 prosent av klærne de eier 80 prosent av tiden, som i praksis er måten menn handler på, sier Gormley.

Sargent poengterer at en av hovedutfordringene for kvinner er mangelen på rammer.

– Innen herreklær har du regler for hvor og når du bruker dobbeltspent og enkeltspent, mens det for kvinner aldri har vært etablerte regler.

Nær konkurs

Både Gormley og Sargent har lykkes. Men veien frem til hvor de er i dag har på ingen måte vært uten hindringer.

Gormley gikk nesten konkurs like etter oppstart, og har smertefullt erfart hva det betyr å ikke ta betalt før du leverer varene.

Sargent begynte sin karriere i Savile Row i en tid der hun som eneste kvinne måte bevise at hun var god nok til å ivareta kundene.

– Bransjen har endret seg, og kommer til å endre seg i de kommende årene, forhåpentligvis til et mer mangfoldig Savile Row, sier hun og legger til:

– Jeg tror skredderyrket er et av de siste til å inkludere kvinner. Det kom kvinnelige leger lenge før det fantes kvinnelige skreddere.

Utfordringene handler imidlertid om mer enn å ta en posisjon som kvinnelige skreddere. 

Savile Row og skredderbransjen er under press fra Londons høye leiepriser og konkurranse fra nye konsepter som selger målsydde eller skreddersydde dresser med kortere levering til en lavere pris.

Derfor har både Gormley og Sargent justert tilbudet. Førstnevnte med en egen ready-to-wear-kolleksjon hun slipper i år, og Sargent med et eget målsømtilbud.

Begge ser lyst på fremtiden, og begrunner det med det de opplever er en økt interesse for faget.

Funksjonelle kvalitetsklær som et motsvar til billigvare.

– Kundene er interessert, de stiller spørsmål om stoff og vil gjerne se hvordan plaggene blir til, sier Sargent.

Og skal du først ha en målsydd eller skreddersydd dress er det få plagg med høyere status enn dem med en merkelapp fra Savile Row.