Strategidirektøren i Statkraft, Henrik Sætness, går kraftig ut mot vårt innlegg der vi forklarer hvordan feilaktig bruk av Levelized Cost of Energy (LCOE) gir et sviktende grunnlag for utbygging av vindkraft. Et viktig poeng er at det blir feil å bruke samme levetid (20 år) for vannkraft som for vindkraft, slik IRENA (International Renewable Energy Agency) gjør, når vannkraft har en levetid på over 70 år.
Vi finner det underlig at Sætness kan hevde at vi ikke har tenkt på inntektssiden i en lønnsomhetsberegning ved en utbygging når vi aldri har omtalt lønnsomhetsberegninger. Vi har utelukkende diskutert metoden LCOE og hvordan den kan bli misbrukt. Når det er sagt, bør man merke seg at LCOE brukes av "alle" til å promotere fornybare energikilder – inkludert IRENA.
Dessuten ignorerer IRENA og andre systemkonsekvensene. Ettersom både vind- og solkraft varierer, trenger strømsystemet buffere, og de koster. I California gir solenergiproduksjonen store døgnsvingninger som medfører at andre energikilder må produsere strøm når solen er nede. Svingningene gjør det mindre attraktivt å investere i ikke-fornybare energikilder. USA har derfor mistet 70 GW ikke-variabel strømproduksjon siden 2011.
De store volumsvingningene i energisystemet skal løses ved kjøp/salg, men det krever overkapasitet
Dette har bidratt til at California har store problemer med strømsystemet, og er en viktig grunn til at strømprisene steg med 24 prosent på kun seks år – til tross for rekordhøy vannkraftproduksjon som dempet prisstigningen.
De store volumsvingningene i energisystemet skal løses ved kjøp/salg, men det krever overkapasitet. Vindkraft produseres kun 43 prosent av tiden, og Monte Carlo-simuleringer viser at man trenger fire vindfarmer for å garantere full produksjonen fra én – i beste fall! I 2019 hadde Tyskland flere døgn der de 28.000 vindturbinene produserte lite strøm. Det ble løst ved å kjøpe strøm fra kull- og kjernekraftverk.
Kanariøya El Hierro oppnådde ved hjelp av kombinert pumpevannkraft og vindkraft en fornybarandel på 54 prosent i 2019. Målet i prestisjeprosjektet var 100 prosent, men det er forlatt. Prosjektet har bidratt til at elektrisitetsprisen er 3,5 ganger høyere enn ellers i Spania, mens dieselaggregatet fremdeles går halve tiden. Mange øynasjoner har erfart tilsvarende. Konklusjonen er dessverre ofte at høy markedsandel av variable, fornybare energikilder betyr dyr og ustabil produksjon.
At Statkraft prøver å selge sine argumenter er ikke rart. Men vi kunne kanskje forvente at strategidirektør Sætness studerte forskningen på området internasjonalt før han gikk i strupen på oss. Vårt innspill var et forsøk på å få frem mer fakta i debatten.
Jan Emblemsvåg
Adm. direktør ved Midsund Bruk samt dr. og professor II ved NTNU
Marianne Synnes Emblemsvåg
Dr. Scient og stortingsrepresentant (H)
