Etterspørselen etter den amerikanske sentralbankens «repolån», dags- og 14-dagers lån med pant i statsobligasjoner og boliglånbaserte verdipapirer, fortsetter å stige kraftig.
I tre dager på rad har bankene ønsket tilgang på mer penger enn det Federal Reserve (Fed) har tilbudt.
På torsdag var overtegningen for 14-dagerslån større enn noen gang siden repoprogrammet startet i september i fjor.
675 milliarder kroner
I alt ønsket bankene rekordhøye 72,6 milliarder dollar, nesten 675 milliarder kroner, i nye lån. Panten besto hovedsakelig av amerikanske statsobligasjoner.
Fed hadde imidlertid ikke mer enn 20 milliarder dollar tilgjengelig.
I markedet stusses det over at tirsdagens rentekutt på et halvt prosentpoeng ikke frigjorde ytterligere likviditet i interbankmarkedet. Tvert imot virker det som om forholdene er blitt vanskeligere, slik at finansinstitusjonene i stadig større grad må vende seg mot sentralbanken.
Krever økt krisehjelp
Sentralbanksjef Jerome Powell har hittil på det sterkeste avvist at repoprogrammet er en ny form for kvantitativ lettelse, en «QE4». I tråd med den opprinnelige planen har han dessuten redusert de daglige lånerammene fra 125 til 100 milliarder dollar for dagslån og fra 25 til 20 milliarder dollar for lån med lengre løpetid.
På tirsdag anbefalte Credit Suisses repoekspert, Zoltan Pozsar, imidlertid at begrensningene helt fjernes, samtidig som styringsrenten kuttes og man om nødvendig lanserer en ny runde med obligasjonskjøp i markedet.
Forøvrig var renten på amerikanske repo-dagslån i høst, da Fed lanserte sin ordning, helt oppe i 6,9 prosent. Den har siden falt til rundt 1,2 prosent. Her i landet er det fortsatt få tegn på krisestemning i interbankmarkedet, og tremåneders Nibor er tilnærmet uendret fra nivået for to uker siden.
