Audun Bringsvor, generalsekretær i Norsk Hyttelag, forteller at foreningen får veldig mange henvendelser om eiendomsskatt.
– Å taksere eiendommer for eiendomsskatt er den dyreste og mest konfliktskapende måten å gjøre det på.
En rekke medlemmer ringer foreningen for å få hjelp til å klage på eiendomsskatten.
– Vi opplever at mange sender inn en klage til kommunen nærmest i affekt, og når de får avslag, ber de oss om hjelp. Men da er det ikke sikkert at vi kan hjelpe, fordi de allerede har brukt opp klageretten sin, sier han.
– Det er nemlig ikke mulig klage to ganger på samme forhold.
– Vi råder derfor alle til å snakke med en advokat eller en interesseorganisasjon før de sender inn en klage.
Størrelse eller standard
– Mange av dem som ringer for å klage har sterke meninger om hvordan eiendomsskatten burde beregnes, men som ikke er i tråd med eiendomsskatteloven, sier han.
I en del andre tilfeller er der reelt grunnlag for å klage.
– Klager du på konkrete forhold, som størrelse eller standard, opplever vi at det som oftest er lett å få gjennomslag, sier han.
Er sjablongreglene riktig benyttet, men taksten likevel ikke er i samsvar med objektiv salgsverdi, kan det være vanskeligere.
– Da må kommunen i verste fall justere sjablongen, og det vil gjelde en rekke andre eiendommer også, og det er langt mer komplisert og kostbart.
Dette kan gi for høy eiendomsskatt
Eiendomsskatten er basert på en utarbeidet takst av eiendommen. Denne kan bli for høy dersom den er basert på gale opplysninger om:
Eiendomsskattekontoret må i tilfelle få riktige opplysninger for å få gjennomslag for klagen.
Til tross for riktige opplysninger, kan taksten i enkelte tilfeller bli høyere enn reell markedsverdi. En klage må da begrunnes med god dokumentasjon, for eksempel en egeninnhentet takst eller opplysninger om faktisk salgspris for helt tilsvarende eiendommer.
Kan klage på alt
Anne Gro Enger, advokat og partner i advokatfirmaet Ræder, har hjulpet en rekke klienter med å klage på eiendomsskatt.
– Vi anbefaler de som klager å være veldig konkrete i klagen, og underbygge med objektivt konstaterbare fakta, sier Enger.
Vi anbefaler eierne å være til stede når eiendommen takseresAnne Gro Enger, Ræder
Enger påpeker at det er flere elementer det går an å klage på.
– Man kan klage på grunnlaget, man kan klage på prosessen, og man kan klage på tidspunktet dersom eiendomsskatten er for sent utskrevet.
– Gjelder klagen en eiendom som er taksert av kommunen eller selve utskrivingen av eiendomsskatten, skal klagen rettes til eiendomsskattekontoret, påpeker hun.
Baseres eiendomsskatten derimot på skatteetatens formuesgrunnlag, og du mener boligverdien er feil, kan du selv rette ved å endre skattemeldingen eller ved å sende endringsmelding til Skatteetaten.
Viktige fakta
De ulike kommunene organiserer klageadgangen litt ulikt.
– Men den enkelte kommune skal redegjøre klart for dette, og klager skal gå til en nemnd som tar stilling til den, sier hun.
De fleste kommuner som bruker taksering for å fastsette verdien, har utarbeidet sjablongregler for hvordan takseringen skal skje.
– Det viktigste hvis man opplever at eiendommen er taksert for høyt, er å gå nøye gjennom faktaopplysningene som taksten er utarbeidet på bakgrunn av, for eksempel bygningstype, kvadratmeter, sonefaktor og standard.
– Det kan være feil som er lette å korrigere, og dette kan gi store utslag i taksten, sier hun.
– Vi anbefaler også eierne å være til stede når eiendommen takseres, for å sørge for at opplysningene er riktige.
Like tilfeller skal behandles liktAnne Gro Enger, Ræder
Egeninnhentet takst
Men det er likevel ingen garanti.
– Selv om kommunen bruker sjablongregler, må taksten holdes innenfor omsetningsverdien, sier Enger.
– Er den ikke det, er det mulig å klage, for eksempel med begrunnelse i en egeninnhentet takst eller ved å vise til salgspris for tilsvarende eiendommer.
Hun mener man også kan klage hvis man opplever at eiendommen er høyere verdsatt enn helt tilsvarende eiendommer med de samme kvalitetene.
– Like tilfeller skal behandles likt.
Nøyaktighet
– Og kommer man ikke i mål med å bruke den administrative klageadgangen, så kan man vurdere å ta ut stevning og gå til sak. Noen velger også å klage til Sivilombudsmannen, sier hun.
Uansett klageinstans oppfordrer Enger til nøyaktighet.
– Sett deg godt inn i reglene før du klager, eller oppsøk noen som kan dem. Og følg med på brev, både fysisk og elektronisk. Vi har sett eksempler på at noen har klaget, og fått melding i Altinn der kommunen ber om kommentarer, men så har fristen vært ute fordi klageren ikke har fått det med seg.
