En slik eiendom vil dermed få fem ganger så høy verdi som en like stor eiendom beliggende på samme sted, men der vurderingsfaktoren er 1. Vurderingsfaktor 1 karakteriseres i kommunens retningslinjer som å ha en normal standard på sammenlignet med bygninger forøvrig, og en ha en gjennomsnittlig standard på opparbeidelse og arrondering av tomt.
HØY VURDERINGSFAKTOR: Denne eiendommen på Geitholmen er taksert til 17,2 millioner kroner. Eieren må ut med en eiendomsskatt på nesten 35.000 kroner i året. Foto: Fokus Foto
For høyt?
En av dem som mener at hans egen eiendom er taksert for høyt, er Morten R. Kveim. Familien har en fritidseiendom på Skåtøy, og da eiendommen ble taksert i forbindelse med eiendomsskatteutskrivningen første gang, i 2008, ble den taksert til 15 millioner kroner.
– Sammenlignet med de andre eiendommene i nærheten synes jeg det var urimelig høyt, så da valgte vi å sende inn en høflig klage, forteller han.
Modeller for beregning av eiendomsskatt
- Kommunene har to ulike modeller å velge mellom for å beregne eiendomsskatt; en kommunal takstmodell eller Skatteetatens formuesgrunnlag. Oslo og Bergen er blant de som har valgt det siste.
- En del kommuner som også har skatteinntekter fra mange fritidsboliger har en kommunal takstmodell. Arendal er en av disse.
Satt opp etter klage
Men det gikk ikke helt etter planen.
– Vi fikk et brev tilbake, der eiendommen var vurdert av en klagenemnd, og det ble påpekt at vi blant annet hadde flotte brygger. Så i stedet ble taksten satt opp med 33 prosent til 20 millioner kroner, og da hadde vi ingen annen klageadgang enn å anlegge sak. Det valgte vi ikke å gjøre, for ikke å legge oss ut med kommunen, sier han.
– På det tidspunktet var vi heller ikke klar over forskjellsbehandlingens omfang.
Nytt hopp
I 2018 fikk kommunen adgang til å justere takstene, ettersom det var gått ti år siden den første utskrivningen av eiendomsskatten. Alle takster ble lagt på med 10 prosent, og Kveims eiendom var nå verdt 22 millioner kroner.
Kveim klaget igjen, og fikk denne gangen også utarbeidet en privat takst av et firma som kommunen har brukt mye i skjærgården. Firmaet verdsatte eiendommen til 15 millioner kroner.
– Men dette valgte klagenemnden å se bort fra, etter dissens i kommunestyret, forteller Kveim.
Venter på svar
I 2018 klaget han så til Sivilombudsmannen, som igjen ba om en uttalelse fra kommunen. Etter flere purringer kom den rett før jul fra kommunalsjefen, uten noen klar forklaring på det Kveim opplever som forskjellsbehandling.
Nesten to år etter klagen, venter Kveim ennå på svar fra Sivilombudsmannen.
Nok et hopp
I mellomtiden har kommunen fått eiendommen retaksert, og opererer nå med en anslått markedsverdi på 27,78 millioner kroner.
– Skal du klage igjen?
– Jeg tror det, sier Kveim.
– Jeg mener taksten er feil. Jeg tror det vil være vanskelig å få den prisen kommunen mener det er verdt. Det er få eiendommer her som selges for over 15 millioner.
– Man kan absolutt spørre seg om grundigheten og kvaliteten av vurderingen når så mange eiendommer skal vurderes på billigst mulige måte i løpet av så kort tid. Jeg opplever at det er forskjellsbehandling og rot som har preget prosessen, noe jeg også har skrevet i min klage til Sivilombudsmannen, sier Kveim.
